Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Innspill til Stavangers kommunes forvaltningsplaner for Mosvatnet
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Innspill til Stavangers kommunes forvaltningsplaner for Mosvatnet

Av Øyvind Gjerde (16.04.2011)

Mosvatn er et kjent og kjært sted for Stavangers befolkning. Det er også et område med meget rikt fugleliv. Det er derfor naturlig at NOF, Stavanger lokallag ønsket å komme med innspill når nå kommunen ønsker å gjøre en rekke endringer ved vannet.

Knoppsvane

Knoppsvane er en karakteristisk hekkefugl ved vannene i Stavanger. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

 

                                                                                  Stavanger, 15.04 2011.

HØRINGSUTTALELSE TIL  ”MOSVANNET – MULIGHETSANALYSE OG DISPOSISJONSPLAN”

Vi viser til mulighetsanalyse og disposisjonsplan for Mosvannet, med høringsfrist 15.04 2011.

Norsk Ornitologisk Forening v/Stavanger og omegn lokallag har følgende kommentarer til planen:

OVERORDNET VISJON

Vi er sterkt kritiske til den overordnede visjonen om å utvikle Mosvannet i retning urban bypark. Området er i dag ett av de aller viktigste naturområdene for biologisk mangfold i Stavanger kommune, og bør forvaltes ytterst skånsomt og i tråd med dette. Mens planen forespeiler til dels betydelige inngrep i Mosvannet for å skape en urban bypark, henviser den samtidig til Stokkavatnet og strandområdene i Østre Bydel som alternative naturlike områder som skal forvaltes mer i tråd med etablerte prinsipper for dette. Som forening er vi helt uenig i denne prioriteringen, da Mosvannet etter vår mening ikke kan underordnes andre naturlike områder i kommunen med et betydelig lavere biologisk mangfold.

Mosvannet har en større og mer variert fuglefauna enn noen annen ferskvannslokalitet innenfor Stavanger kommunes grenser. Dette gjelder både av vannfugl og spurvefugl, og som sommer og vinterområde er vatnet svært viktig for en rekke arter. Denne statusen er godt reflektert i Direktoratet for naturforvaltnings håndbok for kartlegging av naturtyper, der selve Mosvannet er prioritert som ”nasjonalverdi A – svært viktig”, og de tilgrensende arealene som ”B-regionalt viktig”. Våren 2011 ser det ut til at 10-11 par toppdykker er i ferd med å starte hekking i vatnet. Dette gjør lokaliteten til fylkets viktigste hekkelokalitet for denne arten akkurat nå.

Vi finner det også naturlig å minne om at Mosvannet i 1989 var inkludert i Fylkesmannens ”Utkast til verneplan for våtmarker i Rogaland” under kategorien ”regionalt verneverdig”. Da man anså det som for strengt å gå inn og verne dette bynære området etter Naturvernloven, ble området tatt ut av planen sammen med fire andre lokaliteter i fylket og foreslått forvaltet etter Plan og bygningsloven. Vi vil tro at Fylkesmannen da forventet at Stavanger kommune ville prioritere naturverdiene i Mosvannet som viktigere enn parkverdiene, og forvalte området deretter. Vi kan ikke se at Mulighetsanalysen fullt ut ivaretar dette ansvaret, og ber derfor kommunen om å revurdere visjonen for Mosvannet i retning naturområde uten flere vesentlige inngrep.

Aktiviteter og tiltak nevnt i Mulighetsstudien og som vi ikke finner forenlig med statusen til et mest mulig naturlikt område, er for eksempel omfattende hogging av skog, tilrettelegging for båtutleie ved Mosvangen camping, bygging av vannfontene ute i vatnet og utplassering av kunst på selve vannflaten. Mens forsiktig hogging av skog enkelte steder rundt vatnet kan være forenlig med ønsket om å bevare et høyest mulig biologisk mangfold i fremtiden, finner vi de tre andre forslagene i planen helt uakseptable for et område som primært bør forvaltes som mest mulig naturlikt.

Vi stiller også spørsmålstegn ved selve visjonen om Mosvannet som en slags rogalandsk versjon av Central Park i New York eller Hyde Park i London. Vi har medlemmer i vår forening som har besøkt begge disse stedene og konstatert at her drar mange av fuglene rett forbi på grunn av manglende hekkeplasser, og på grunn av en vegetasjon som generelt er altfor ensformig når det gjelder skiktning.

Samtidig er disse parkene fantastiske oaser i sine respektive storbyer, og steder som folk bruker langt mer aktivt enn tilsvarende parker mange andre steder. Et vesentlig premiss er imidlertid et varmere klima, som gjør det mulig å oppholde seg ute i sommerhalvåret på helt andre måter enn det som er tilfelle i Norge.

Vi tror simpelthen ikke de klimatiske forholdene finnes verken i Stavanger eller i andre norske storbyer til å realisere visjoner om parker som skal fungere etter forbilde av de mest kjente fyrtårnene på dette området utenfor landets grenser. Så selv om Stavanger kommune ideelt sett og aldri så mye måtte ønske å opprette en folkepark der flere mennesker oppholder seg i lengre perioder av gangen – det være seg i Mosvannet eller andre steder-, så vil slike planer i realiteten komme til å strande på at klimaet simpelthen er for gjennomgående kaldt og ugjestmildt. 

At kommunen kan ha undervurdert klimafaktoren i Mulighetsanalysen for Mosvannet, er forslaget om et skrånende friluftsamfi på østsiden av vatnet et eksempel på (delområde Østside og kulvert). Ut i fra vår erfaring fra utallige fugleturer rundt vatnet, er dette ett av de mest vindeksponerte stedene i hele området i sommerhalvåret. Med den nordavinden som ofte blåser her i ukevis på sommeren, er det vanskelig å se at et slikt amfi kan få noen særlig hyppig anvendelse til publikumsaktiviteter.

Et annet usikkerhetsmoment med parkvisjonen, er at den legger opp til viktige oppholdsområder for folk der støyplagen rundt vatnet er mest følbar (mot henholdsvis Madlaveien og Motorveien). Vi tviler på at det vil være mulig å oppnå en tilstrekkelig god støyavskjerming til at folk vil tilbringe mye tid på disse stedene.

Vil det i det hele tatt være lurt å bruke mye penger på en parkvisjon for Mosvatnet som vanskelig kan lykkes?

Mosvannet er i dag et flittig brukt og kjærkomment område for folk som er i bevegelse. Vi tror det er her de viktigste verdiene ligger også i fremtiden når det gjelder park-kvalitetene i området. Det fine med denne brukervisjonen, er at den i stor grad lar seg forene med prinsippet om mest mulig naturlikhet og vern av det biologiske mangfoldet, og det til en lav økonomisk pris. Det er mulig å opprettholde dagens stisystem og ferdsel samtidig som man vedtar et strengere vern av selve vannflaten og de nærmest beliggende kantsonene i Mosvannet av hensyn til det biologiske mangfoldet. Kunstvisjonen for parken bør ivaretas i et mindre område i aksen Kunstmuseet- Madlaveien, og der man plasserer kunsten i de allerede mest parkifiserte sonene på land. Og i stedet for å forsøke å kopiere en visjon om Central Park, bør kommunen heller prioritere å bruke pengene på støydempende tiltak som kan gjøre naturopplevelsen rundt vatnet kvalitativt bedre. 

Mulighetsanalysen for Mosvannet sier mye om behovet for rydding av skog og ønsket om flere frie siktlinjer rundt vatnet. Vi erkjenner at dette er et legitimt ønske både fra kommunen og en del av brukere av området, men synes generelt at planen legger opp til en altfor omfattende hogging flere steder. Særlig er vi kritisk til fullstendig fjerning av skogen på nedsiden av Kunstmuseet, som i dag er en meget viktig lokalitet for både fugl og annet biologisk mangfold. Vi mener på prinsipielt grunnlag at hogging bør begrenses til områder som allerede i dag er sterkt parkifisert, eller ikke i konflikt med viktige biologiske verdier rundt vatnet.

Vi kommer tilbake til spørsmålet om hogging i omtalen av de enkelte delområdene  nedenfor.

Som allerede påpekt i et annet brev til kommunen, er NOF positiv til etablering av nye fugleøyer i Mosvannet på betingelse av at de erstatter tidligere tapte fuglebiotoper i vatnet, og ikke kommer som følge av ytterligere inngrep på land for å iverksette parkifisering. Vi merker oss at byggingen av Ryfast i fremtiden kan føre til betydelige nye inngrep på vatnets østside, og mener derfor at disposisjonsplanen burde uttrykt en intensjon om også å bygge erstatningsbiotoper hvis disse nye inngrepene berører vitale fuglelokaliteter i området her (Andedammen er særlig aktuell i denne sammenheng). Vi mener også at utsiktene til bygging av Ryfast tilsier et ekstra ansvar for Stavanger kommune når det gjelder streng bevaring av de resterende delene av Mosvannet. Mange av naturkvalitetene i vatnet er allerede redusert på grunn av store veibyggingsprosjekter, og tapene bør ikke forsterkes av andre inngrep som det er mer realistisk å kunne unngå.

 

NÆRMERE OM DE ENKELTE DELOMRÅDENE

 

Her gir vi kommentarer til de ulike delområdene slik de beskrives i Mulighetsanalysen.

 

SLETTEN

Området er allerede parkifisert med store plener, en del treningsapparater og utplassering av kunstverk og en paviljong. Vi har ingen innvendinger mot at plenene i området blir bedre vedlikeholdt, men ønsker oss krattlignende vegetasjon inn mot Madlaveien av hensyn til fuglelivet. Mange arter spurvefugler benytter i dag plenene til matsøk, men er avhengig av en viss vegetasjon i nærheten for å ta plenene maksimalt i bruk. Ut mot vatnet har vi konstatert at toppdykkeren nå hekker i den overhengende vegetasjonen rett nord for paviljongen. Den lave vegetasjonen i standsonen bør beholdes av hensyn til denne arten. Det nevnes i planen at vannkanten i området generelt ikke er viktig for fuglelivet i området, og dette er vi delvis enig i. Vi har imidlertid sett at Mosvannet i kuldeperioder ofte har en eneste åpen råk langs land i dette området på nordsiden av paviljongen, og som brukes flittig av stokkender og sothøner. Vi vet ikke hvorfor vannet fryser så sent til her, men tror det har å gjøre med et tilsig av vann fra land. Vi håper ikke at dette vil bli endret på noen måte som følge av eventuelt forsterket skjøtsel av området på land.

Når det gjelder forslag om brygge ut i vannet i dette området, så er vi i imot dette av hensyn til prinsippet om et strengest mulig vern av vannflaten i Mosvannet. Vår frykt er at hvis det først bygges brygge (enten her eller andre steder), så følger kravet om båt- og kanoutleie snart etter. 

Helt i vest grenser dette området mot delområdet ”Sumpskogstien”. I kanten mot vatnet ved statuen ”Årvåken” nevnes det at sikten er dårlig og må åpnes. Vi er skeptisk til at det fjernes vegetasjon på vestsiden av statuen, da dette området er det eneste i Mosvannet hvor vi har registrert fuglearter som sivspurv og sivsanger. Hvis statuen trenger bedre sikt, foreslår vi heller at den flyttes noen meter mot nord i retning paviljongen. Adkomsten til ”Årvåken” fra turstien er også våt og fuktig. Hvis denne skal forsterkes, så må heller ikke dette inngrepet berøre kantskogen på vestsiden i retning Kunstmuseet.

 

SUMPSKOGSTIEN

Vi er enig med Mulighetsstudien i at området bør få beholde sitt sterke naturpreg ut i fra viktige biologiske verdier knyttet til dels fåtallige og sjeldne fuglearter. I tråd med det vi tidligere har sagt om en mer begrenset kunstakse, ønsker vi ikke kunst utplassert i dette området.

Ut i fra skisser i Mulighetsstudien, er den ene av to mulige nye fugleøyer plassert innenfor dette delområdet lengst i øst. Denne plasseringen er akseptabel, men ideelt sett hadde vi forventet en plassering noe lengre ute fra land og i retning utenfor statuen ”Årvåken”. Selv om vi ikke har tidligere erfaring med etablering av fugleøyer, tror vi at en mer utilgjengelig plassering i vatnet vil redusere for eksempel rotteplagen, som jo er særlig stor langs land i nærheten av utløpet av Madlabekken.

 

RENSEPARK, MOSTUN OG STAVANGER KUNSTMUSEUM

Av hensyn til fuglelivet og annet biologisk mangfold er NOF som nevnt negativ til hogging av skogen i et større område på vannsiden av Kunstmuseet. Det er også her vi ser et forsøk på en tydelig kobling i planen mellom slik hogst og etablering av erstatningsbiotoper på henholdsvis en øy og i en utvidet sumpsone øst for museet. Vi mener at planen burde vært mer ærlig på at man her faktisk her tenker å redusere det biologiske mangfoldet i Mosvannet av hensyn til Kunstmuseet, og droppe koblingen til erstatningsbiotoper som uansett bare vil bli brukt av et fåtall arter i forhold til situasjonen i dag. Når dette er sagt, så er vi selvfølgelig ikke totalt avvisende til avbøtende tiltak (særlig mulig utvidelse av sumpskogen) hvis dette tiltaket faktisk blir vedtatt. Men utgangspunktet vårt er at Kunstmuseet er en gjest i et sterkt verneverdig naturområde, og derfor ikke bør ha visjoner om å prege særlig store deler av omgivelsene.

 

SELVHJELPSVEIEN

Vi er fornøyd med kommunens forslag om å bevare dette området mest mulig naturlikt, og kan akseptere at eksisterende siktskår ved Grensebautaen beholdes åpent. Dette siste kan gjøres ved skånsom hogging i vannkanten.

NOF har i vinter kartlagt nattebestanden av kråker og kaier i Mosvannet, og som særlig benytter skogen i dette delområdet som sitteplass. Våre tellinger har vist at ca. 12 500 kråker og ca. 5 000 kaier fra minst 7 kommuner på og rundt nord-Jæren bruker Mosvannet i perioden desember- mars. Dette er et betydelig lavere tall enn tidligere anslått i media (opptil 40 000 fugl), selv om flytting av en natteplass i Sandnes ser ut til ligge bak en økning av antall kråkefugler i Mosvatnet de to siste vintrene. Mosvannet er nå den desidert største  natteplassen for kaier og kråker og kaier i Rogaland om vinteren, og kanskje også i hele Vest-Norge.

Vi ser at Mulighetsstudien vurderer lukt fra de overnattende kråkene og kaiene som et problem i Mosvannet om vinteren. Vi mener at hvis området skal ivaretas som et mest mulig naturlignende område, så må man akseptere denne ulempen som overnattingen medfører. Vi tror ikke det vil være mulig å jage fuglene uten vedvarende forstyrrelser som også vil kunne gå ut over andre arter i vannet.    

 

TJENSVOLL GRAVLUND

Vi har ingen kommentarer til Mulighetsstudiens beskrivelse av dette delområdet.

 

MOSVANNET CAMPING OG SCHANCEHOLEN

Fuglelivet i dette delområdet er forbausende rikt og bør ivaretas på best mulig måte og i et samspill med omgivelsene rundt. Vi er i utgangspunktet forberedt på at det vil komme en del bruksendringer i området som følge av ny disposisjonsplan for campingplassen og mulig flytting av Gamlingen bad, men håper at dette skjer mest mulig skånsomt. Det er særlig området lengst øst vi frykter kan bli redusert hvis vegetasjonen fjernes langs turveien og i området nærmest vannkanten. Vi mener at mest mulig vegetasjon bør beholdes her for å opprettholde det nåværende samspillet mellom kanthekkende spurvefugl og kortklipte marker som tjener som næringsområde. Steingjerdet rundt huset i Schanceholen er interessant for arten linerle.

Når det gjelder fremtidige aktiviteter på Mosvangen camping, så nevnes utleie av robåter som en mulig aktivitet. Dette vil ha en helt ødeleggende effekt på fuglelivet ute på vannet, og bør være helt forbudt og utelukket.

Strandområdet rundt eksisterende brygge ved campingplassen, er i dag en viktig oppholds- og mateplass for fugl. Dette kantområdet inn mot Selvhjelpsveien er et aktuelt sted for informasjonstavler om fuglelivet.

 

MOSVANNETS ØSTSIDE OG KULVERT OVER MOTORVEIEN

Området har allerede et delvis parkpreg og kan tåle fjerning av en del vegetasjon uten at det går utover vesentlige biologiske verdier. Vi er imidlertid bekymret for omfanget av inngrep som vil følge av mulig bygging av Ryfast, og ber om at kommunen planlegger rundt dette ut i fra prinsippet om å bevare kvalitetene i vatnet mest mulig intakt. Vi er positive til at det bygges kulvert i området for å lage en grønn korridor mellom Mosvannet og Vålansskogen, men er svært opptatt av at den kommer så langt sør at den ikke ødelegger den viktige fuglelokaliteten ”Andedammen”. Hvis dette blir tilfelle, mener vi kommunen bør ta initiativ til å bygge en erstatningslokalitet på utsiden av det nåværende avskjermede området.

Ut i fra kartskissen i Mulighetsstudien, mener vi at forslaget til hogging av eksisterende skog  i dette delområdet går altfor langt opp i retning Andedammen. Grensen bør settes ved sykkel- og gangbroen som krysser Motorveien, og ikke som nå helt oppe ved svingen mot Andedammen. Den øverste delen av skogen og vannkanten mot Andedammen er viktig for blant annet sivhøne, som her har sitt kanskje sikreste årlige hekkeområde i Mosvannet.

Ideen om et friluftsamfi i dette delområdet har vi allerede kommentert som upassende i et ferskvannsområde med betydelige verneverdier, og som lite lurt også av klimatiske og støymessige grunner.

Forslaget om en ny fugleøy ved siden av den eksisterende fugleøya i området, ser vi på som positivt ut i fra prinsippet om å gjøre opp for tidligere vei-inngrep i Mosvannsområdet. Men her som i nordvest, er vi skeptisk til at en ny øy vil kunne erstatte de omfattende nye inngrepene som Mulighetsstudien legger opp til. Hvis en fugleøy her skal ha noen mulig funksjon for toppdykker, må den ha overhengende vegetasjon på sørsiden og som gir ly for dominerende vind og bølgeerosjon (fra nord) om sommeren.

 

VÅLANDSSKOGEN OG VÅLANDSTÅRNET

Vi har ikke detaljerte kommentarer til dette delområdet, som vi ikke regner som det mest verdifulle biologisk sett. Når det gjelder siktlinjer, så er vi imidlertid ikke enig i at det skal være en slik siktlinje til Mosvannet fra starten av Vålandskogen. Dette er av hensyn til det biologiske mangfoldet i og ved Andedammen, og som samspiller med vegetasjonen rundt denne lokaliteten i dag (både fugl, insekter og flaggermus). Vi har derimot ingen innvendinger mot at det blir laget en god siktlinje til Mosvannet fra den påtenkte kulverten over Motorveien.

 

ANDEDAMMEN

Dette er i dag en av Mosvannets aller viktigste fuglelokaliteter, og hvor flere rødlistearter hekker eller har regelmessig tilhold. Dvergdykker ble konstatert hekkende her i 2009, og dvergspetten i tilgrensende skog i 2010.  Området har også betydelig pedagogisk verdi fordi turveien går på utsiden av området og gir mulighet til betydelig nærkontakt med både vanlige og til dels sjeldne fuglearter.

Vi er glad for at Mulighetsstudien tar mål av seg å bevare dette delområdet best mulig av hensyn til insekter, fugl og flaggermus. Vi ønsker imidlertid ikke fjerning av kantskog ut mot Mosvannet på utsiden av Andedammen, da vi mener at denne skogen har en svært viktig funksjon for flere av vannfuglene som hekker eller beiter i området, og som beveger seg inn og ut av Andedammen. Sikten ut til vannet og inn i Andedammen er også ganske god som den er litt lenger nord på turstien. Ut i fra prinsippet om pedagogisk verdi, er vi positiv til skilting om fuglelivet og de andre naturverdiene i dette området. Vi ønsker ikke utplassering av mere kunst her, verken midlertidig eller permanent.

Hvis utbyggingen av Ryfast i vesentlig grad forringer Andedammen som lokalitet, bør kommunen vurdere å bygge en erstatningslokalitet på utsiden av den nåværende dammen. Den bør være avskjermet fra bølgeerosjon slik som i dag, og grunn nok til at planter kan bygge opp tilsvarende sedimenter og plantevegetasjon som nå.

 

BOKKASKOGEN

Vi er positiv til at skogen får beholde sitt naturlike preg. Særlig i kantsonen inn mot Motorveien  og Gamlingen bad er det i dag et verdifullt drag av fuktig sumpskog som det er sterkt ønskelig å bevare (bl.a av hensyn til dvergspett). Vi er pr. i dag usikre på om bevaring av denne sumpskogen er en aktuell problemstilling i forhold til byggingen av Ryfast.

Det er greit at det fjernes litt vegetasjon fra oppholdsplassen i kanten av Bokkaskogen med utsikt til Andedammen, men dette må kun være umiddelbart i forkant av sitteplassen, og ikke lenger vest, slik skissen over ønskelige siktlinjer i Mulighetsstudien også antyder.

Når det gjelder det lille neset som stikker ut i vatnet på sørvestsiden av Bokkaskogen, er dette i dag et flott og noe tilbaketrukket utkikkssted som gir rom for både opphold og refleksjon når værforholdene tillater det. Vi mener ikke at det er nødvendig med skilting eller uttynning av vegetasjon for at folk skal komme til dette stedet, da stien ut er tydelig nok som den er.

 

KIELLANDSMYRÅ

Vi har ingen kommentarer til dette delområdet.

 

KJÆRLIGHETSSTIEN MELLOM ANDEDAMMEN OG MADLAVEIEN

Vi er positive til at kommunen vil bevare kantsonen inn mot Mosvannet mest mulig naturlik. Som vi har sagt tidligere, synes vi ikke det bør utplasseres kunst i områder som skal ha et sterkest mulig naturpreg.

MOSVANNET 

Vi ønsker et sterkest mulig vern av selve vannflaten i Mosvannet, da denne har avgjørende betydning for det biologiske mangfoldet og bidrar til at hele området fremdeles har et visst urørt naturpreg. Vi mener at et slikt vern vil bidra til å oppfylle de intensjonene som Fylkesmannen må ha hatt da området ble tatt ut av Verneplanen for våtmark i 1989, og at et særlig sterkt vern her vil være i tråd med prinsippet om mest mulig riktig forvaltning av området. Vi blir veldig bekymret når kommunen i Mulighetsstudien foreslår aktiviteter og inngrep som båtutleie, vannfontene, utplassering av kunst og bygging av oppholdsøyer for folk ute på selve vatnet, og ønsker at kommunen snarest vedtar reguleringsbestemmelser som en gang for alle fastslår at vannspeilet i Mosvannet skal være fredet mot slike inngrep.

I tillegg til å være bra for det biologiske mangfoldet, mener vi også et strengt vern av vannspeilet i Mosvannet vil gavne friluftslivet i Stavanger generelt. Det er veldig lite urørt natur tilbake i kommunen, og derfor av vesentlig betydning å bevare noen grønne lokaliteter i nærområdene og som man kan oppsøke for en skikkelig naturopplevelse. I Mosvannet er dette fremdeles mulig, men det blir ikke det samme hvis man i fremtiden skal måtte se utover og sanse enda mer menneskelig påvirkning av området.

I Mulighetsstudien diskuteres vannkvaliteten i Mosvannet og muligheten for en ny rotenonbehandling. Vi mener man ikke bør gjennomføre en slik behandling for å utrydde siken, da man ikke lyktes med dette den gangen slik behandling ble gjennomført på 1980-tallet. Vi mener rotenon er uegnet i Mosvannet fordi man aldri vil klare å spre giften til alle tilløpssigene rundt vannet, og som stingsild og annen småfisk kan gjemme seg i for å unnslippe virkningen av giften. At giftbehandlingen ikke var hundre prosent effektiv forrige gang, så man reflektert i det faktum at toppdykkeren allerede året etterpå var i stand til å hekke og finne mat i vatnet. Det tok imidlertid mange år før denne sjeldne fuglen var tilbake på sitt vanlige bestandsnivå.

Hvis begrunnelsen for rotenonbehandling er ønsket om å få opp en fiskbar ørretbestand i vatnet, så bør man oppgi dette. Det er i dag et så stort tilsig av kloakk og annen illeluktende forurensning via Madlabekken at de fleste vil betakke seg både en og to ganger for å spise fisk fanget i vatnet. Så visjonen om sportsfiske bør oppgis, i hvert fall inntil man helt og holdent har fått slutt på forurensningen fra Madlabekken. Etter det vi har forstått, er dette en nærmest umulig oppgave på grunn av skjulte rørlekkasjer i oppsamlingsfeltet for bekken på Tjensvoll.

Vi håper noen av våre synspunkter vil være nyttige innspill til kommunen i den videre forvaltningen av Mosvannet – det store natur-smil i byens ansikt.

Vennlig hilsen

Norsk Ornitologisk Forening

Stavanger og omegn lokallag