Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Uttalelse i forbindelse med gang og sykkelvei langs FV 473 Visteveien i Randaberg
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Uttalelse i forbindelse med gang og sykkelvei langs FV 473 Visteveien i Randaberg

Av Martin Eggen (14.07.2011)

I NOFs fugleverngruppe er det mye fokus på arealforvaltning. Blant annet følger vi med på ulike nydyrkningssaker i Jærkommunene. Men også andre tekniske inngrep kan være verdt å se nærmere på...

Tornskate

Den rødlistede tornskaten hekker i et område som blir påvirket av ny gang- og sykkelsti i Randaberg. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Bakgrunn:

Denne uttalelsen bygger på kart og planbeskrivelse oversendt av Eirik Sand i Randaberg kommune , og vi viser til dokumentet “Planbeskrivelse I tilknytning til reguleringsplan 2010001. Gang og sykkelvei langs FV 473 Vistnesveien, Randaberg kommune”.

 

En uttalelse om denne utbyggingen er aktualisert fra NOF RO sin side på grunn av innmeldt hekkende tornskate i påvirket område. Observasjonen er rapportert via artsobservasjoner/artskart. Dette var ny viten for oss, og vi valgte derfor å se nærmere på planarbeidet. 

 

Om området:

Det området som blir hyppigst benyttet av tornskaten og en rekke andre insektsspisende arter ser ut til å være villniss rundt steingjerder og leplantinger på sørsiden av Vistnesveien.

Tornskate er observert ved Vistnesveien 120, 124, 128 og 132.

 

Den ser ut til å være avhengig av vill eller blomstrende vegetasjon. Geitrams, frukttre, blomsterbed og løvetann ser ut til å tiltrekke seg tornskate. Grenseområde mellom Osvald Byberg og Jo Arild/Anne Tønnessen (Grunneier Odd Vistnes) ser ut til å være av gunstig betydning. Sørsiden av Vistnesveien består mange steder av leplantinger som forhindrer sprøyting av selektive herbicider (herbicider som dreper alt annet enn gress eks. MCPA og Mekoprop-p). Biotopen minner derfor om slåtteng.

 

Det virker som insektene er mest aktive i de sørvendte områdene i le for vinden. Flest observasjoner skal være gjort i eplehagen ved Vistnesveien 124 (Jo Arild Tønnessen pers. medd.) under blomstringen i år. Reiret antas å være mellom Vistnesveien 124 og 132 (ved veien).

 

Om tornskate:

I Norge er tornskaten satt under kriteriet “nært truet”. Fra artsdatabankens beskrivelse: “Vi mangler representativ kunnskap om bestandsutviklingen i Norge. Antall observasjoner av arten gikk sterkt tilbake på Jomfruland fuglestasjon fra 1980 til 2000, og nedgangen i antall observasjoner har her fortsatt etter 2000 (Rune Solvang pers.medd). I Sverige regnes arten å ha minsket med 30-49 % i løpet av de siste 30 år, men bestanden har her vært stabil i de siste 10 år (Ottvall et al. 2008). Vi antar en bestandsnedgang i intervallet 15-30 % siste 10 år og arten settes derfor til NT basert på A2 kriteriet”. Det er viktig at arter under kategorien «nært truet» blir godt ivaretatt, slik at den negative utviklingen ikke forsterker seg.

 

Vår vurdering:

NOF RO ser positivt på at myke trafikanter sikres i trafikken, men vi er opptatt av at denne og annen utbygging skal ha så liten påvirkning på det biologiske mangfoldet som mulig, og at utbyggingen skal ha liten negativ påvirkning på fuglelivet. Det er vedtatt av Stortinget at tap av biologisk mangfold skal stanses. For å hjelpe kommunen med denne oppgaven har Stortinget vedtatt naturmangfoldloven. I tillegg har kommunen fått verktøy som den rødlisten for fugl og rødlisten for naturtyper, for å nevne noe. Som forklart over er det påvist rødlistet fuglearter i området, noe som vi mener må få konsekvenser.

 

Vi viser til kapitell 2 i Naturmangfoldloven. Målene i paragraf 4 og 5 i Naturmangfoldloven går på selve grunnlaget for naturmangfoldloven. Paragraf 5: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av».

 

Naturtyper og arter man er redd skal forsvinne fra norsk fauna dersom de negative faktorene for arten fortsetter å virke står på rødlisten. Disse skal man selvsagt ta særlig hensyn til. Det er likevel verdt å merke seg at naturmangfoldlovens intensjon er at naturtyper og arter ikke skal komme inn på rødlisten. Dette ligger som selve basisen i naturmangfoldloven, og er dens hovedmål. Kommunen må derfor ha en tilnæring til naturforvaltning som hindrer nye arter å komme inn på listen. En god arealpoltikk er den viktigste brikken i denne sammenheng. Også dette bør vurderes i planforslag og vedtak i Randaberg kommune.

 

Mer konkret: I tilsendte planbeskrivelse kan vi ikke se at Naturvernlovens paragraf 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i paragraf 8 til 12) er tatt i bruk:

«Prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen». Disse pragrafene (8-12) bør studeres nøye. Det setter krav til kunnskapsgrunnlaget for beslutningen (paragraf 8). Dersom kunnskapsgrunnlaget er mangelfull, kommer paragraf 9 inn med spesiell tyngde, der det heter at man skal ha et «føre-var prinsipp». Paragraf 10, som sier at man skal ha en økosystemstilnæring, det vil si at man ser større områder under ett, og tar hensyn til de ulike områdenes funksjonsområde i et større perspektiv: «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet ellers vil bli utsatt for”. Den samlede belastningen skal det taes hensyn til.   

 

I det beskrevne området synes leplantingen å ha en viktig økologisk funksjon. Deler av Randaberg er intensivt drevet jordbrukslandskap. Leplantninger, hekker og restareal av ulikt slag kan derfor være av stor betydning for fugler.

 

Forslag til løsning:

En løsning som vil ivarta tornskates biotop og de fordelene leplantingen i et ellers åpent landskap er å forskyve veien mot nord fra skolehuset og forbi Vistnesveien 132. Det vil ivareta leplantingene og fordelene sørvendte skråninger i le har for artsmangfoldet. Sykkelstien vil da gå der veien er idag og veien vil ligge nord for denne.

 

Steingjerder, leplantinger, hager og planter på sørsiden av veien vil da bestå uendret selv om sykkelstien blir bygget. Et varig vern av leplantingene og begrensninger i bruken av selektive herbicider langs veien vil sannsynligvis være fordelaktig.

 

Konklusjon:

Siden leplantingen beskrevet synes å ha en viktig økologisk funksjon, og det hekker tornskate i området, ber vi kommunen vurdere om det finnes alternative løsninger, slik at dette området kan bevares mer likt slik det fremstår i dag. Naturmangfoldloven må ligge til grunn også i dette vedtaket, da relativt omfattende bortfall av vegetasjon i forbindelse med dette tekniske inngrepet, uten tvil har betydning for naturverdier i området. 

 

For NOF Rogaland

Martin Eggen