Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Dykkender og amerikastorlom
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Dykkender og amerikastorlom

Av Andreas Winnem (10.04.2016)

Søndag 3. april var det igjen klart for den årlige turen til NOF Trondheim lokallag for å kikke på dykkender i Malvik. Hver vår gyter silda her, og betydelige mengder fugl samles for å spise silderogn.

Flatholmen

Utsikt fra flatholmen mot flatholmskjæret og skatval. (Opphavsrett: Andreas Winnem) Større bilde

Vi møttes på friområdet på Midtsandan kl. 9. Her var det imidlertid ikke så mye å se, så vi dro snart videre til Flatholmen ved Muruvika, hvor de største ansamlingene av fugl har blitt sett denne våren. Rundt 1400 ærfugl, 500 havelle, 150 sjøorre og 130 kvinand var blitt registrert her dagene i forkant. Denne dagen hadde imidlertid en del av fuglene trukket over fjorden til Vinge, så antallene vi fant, var ikke like høye, men det var likevel mye ender å kikke på. Særlig havellene viste seg fint frem inne i Svartvika, der de lot seg beskue på fint hold og i fint medlys.

 

Det var hyggelig at så mange som 17 fuglekikkere var innom dagens tur. Mye av æren for dette må nok tilskrives en amerikastorlom, som har blitt sett i Stjørdalsfjorden den siste tiden. Funnet er kun det andre i Norge, og fuglen har vært besøkt av mange skuelystne mens den har ligget her. Lommen har brukt hele Stjørdalsfjorden og har ikke alltid vært så enkel å finne. Den hadde imidlertid vært sett flere ganger fra Flatholmen, så vi hadde et lite håp om å komme i kontakt med den i løpet av dagen. Så fort vi kom oss ut på Flatholmen, kom det melding om at fuglen var sett fra Billedholmen litt lenger inn i fjorden. Den lå da rett utenfor Flatholmskjæret, og etter litt leting fant vi fuglen, liggende rundt 300 meter fra land. Den svømte innover Svartvika, aktivt næringssøkende, og vi kunne beskue den på fint hold en god stund. Etter hvert fisket den seg utover og la seg midtfjords, men medlys og en helt flat sjø gjorde at alle fuglekikkere som kom til, fikk sett fuglen, om enn på litt hold.

 

Det tynnet seg etter hvert ut i rekkene, og de siste av oss holdt ut frem til ett-tiden, før vi forlot åstedet, vel fornøyde med dagens utbytte!