BirdLife Trøndelag

Om lag femti personer i alle aldre var møtt opp for å inspisere noen av de rundt tjue kassene som er hengt opp der. Det er langt fra første gang Otto tar med folk på tur, og interessen ser ut til å øke fra gang til gang. Denne onsdagen var kanskje det strålende været medvirkende til at så mange møte opp.

Vi starta med å sjekke en stærkasse hvor Otto, og den mest klatrevillige av ungene som var med, fant fem egg. I den neste kassen lå det ei kvinand på egg, og hun ville ikke rikke seg, men Otto nappet ut ei fjær fra reiret og sendte den rundt i forsamlingen for å vise hva dundyner kan være laget av. I dammen lå stokkender og kvinender og på holmen hadde et fiskemåsepar reir. I den siste kassen som ble sjekket trykket det ei blåmeis som Otto hentet ut og som alle fikk beskue på kloss hold.

Undervegs fortalte Otto historier, blant annet om da han ble angrepet av ei kattugle ved Baklidammen og det kunne ha gått riktig galt, og om hvordan kasser skal bygges og hva som er greit å gjøre når det er rugende fugler i dem, og hva som ikke er greit å gjøre. Antakelig tåler fuglene mer av forstyrrelser enn hva vi frammøtte hadde trodd, i alle fall så lenge det dreier seg om engangshendelser. Han lurte også på om noen i forsamlingen visste hvordan paringen blant fugler foregår, men avslo høflig forslaget om å demonstrere det.