Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Forsinket rapport fra Falsterbo
  Siste nytt    Om oss    Tidsskrift    Kontakt oss    

Forsinket rapport fra Falsterbo

Av Hanne Holthe Munkeby (20.02.2011)

Med buss fra Oslo reiste en entusiastisk gjeng til Falsterbo. Målet var å kikke på rovfugl og møte andre fuglekikkere. Totalt fikk 15 jenter en lærerik tur hvor det ble sett totalt 114 arter, hvorav 12 forskjellige rovfuglarter.

Jentene på Nabben i Falsterbo

Jentene på Nabben i Falsterbo (Opphavsrett: Hanne Holthe Munkeby) Større bilde

Fuglekikking

(Opphavsrett: Elisabeth Storstein Årsnes) Større bilde

Falsterbo

(Opphavsrett: Elisabeth Storstein Årsnes) Større bilde

Hanne Holthe Munkeby på Ljungen i Falsterbo

Hanne Holthe Munkeby på Ljungen i Falsterbo (Opphavsrett: Elisabeth Storstein Årsnes) Større bilde

Vi kvinner er ofte opptatt av å kikke: på klær, smykker, interiør, natur og av og til også kanskje på gutter. Nå er en ny trend på oppmarsj her i landet for oss jenter, - det er å kikke på fugler! Guttene, eller mannfolka, har hatt denne hobbyen veldig lenge, gått på kurs, lest seg fram selv i fuglebøker og trålet naturen, tilbragt natt etter natt ute i ikke altfor godt vær alltid, bare for å kunne få se noen av disse flygende vesener, spesielt om det var et sjeldent individ de fikk øye på. Tidligere var det helst gutter som drev med dette, men nå er vi damer/jenter/kvinner også med!

Personlig begynte jeg å kikke på fugler straks jeg behersket å sitte på en kjøkkenkrakk uten hjelp og prøvde å være så stille som mulig mens småfuglene spiste brødsmuler på fuglebrettet utenfor kjøkken-viduet. Jeg fikk høre hva alle fuglene hette og jeg lærte også ganske fort lydene/sangen deres, men dette ble jo et svært så snevert utvalg av fugler, men som har gjort en barndom god på et lite felt.

I de seinere årene, som voksen, er interessen der fortsatt, og i år i 2010, har jeg vært på organisert fuglekikkerkurs for jenter på Tautra, Jæren og på Falsterbo ved Malmø i Sør-Sverige. Dette er kurs som Norsk Ornitologisk Forening arrangerer.

Jeg kjenner ingen jente som jeg kunne fått med meg på kurs så jeg reiste alene uten å kjenne noen, men det er jo ganske greit det også. Vi jenter kan jo dette med å prate!

Rutinen er å stå opp klokka 0400 om morgenen, få på seg klærne som passer til akkurat den dagen og nistepakken som ble lagt i sekken kvelden før, i tillegg til fuglebok, kikkert og/eller teleskop og kamera. De som må smøre nistebakken om morgenen får det ofte litt travelt og de som ikke har med nok med regnklær, ullklær (om det trengs) kan få litt problemer. Med erfaring går dette seg til med tiden.

Overnatting på slike turer blir oftest i små campinghytter hvor vi bor 4 jenter som har det utrolig bra sammen. Vi steller oss selv med tørrmat og spiser middag sammen ute ”på by’n” om kvelden. Selv om jeg ikke kjenner noen før jeg drar på slike turer, har jeg fått mange nye og gode venner etter hver tur og dette er jenter fra hele det ganske land. Alderen er fra noen og tjue og til ca. 60 år ++.

Som oftest er det menn som stiller opp som sjåfører, foredragsholdere, lysbildeframvisere og som er ornitologer (”mesteren”) som blir med oss ut i felten.

På den siste turen min var det den utrolige flinke ornitologen Håkan Billing som var ”mesteren”. Vi ble fortalt alt om alle fuglene som vi så. Var det en rovfugl, en vader eller andre sorter. Var det en hann eller en hunn, fargen, fjærdrakten, nebbets utforming eller stjerten som vi måtte legge merke til og vi fikk høre lyden deres fra et lite instrument som ”mesteren” hadde med seg. Det ble også fortalt hvor alle disse fuglene kom fra, hvor de hekker og hvor de slulle forflytte seg videre.

En bitteliten prikk høyt på himmelen og Håkan fortalte hva slags fugl som fløy på den måten. Etter hvert som den bevingede fløy i sirkler rundt og over oss, lengre og lengre ned, fikk vi tilleggs informasjoner. Jeg skulle selvfølgelig fotografere med mitt kamera, men rakk jo ikke det når jeg skulle finne fuglene i et flott teleskop. Med et slikt hjelpemiddel kommer man så nært fuglene at en får lyst til å rekke ut hånda og klappe dem og øyne og fjærdrakt vises helt tydelig. Kjempeflott!!

Noen fugler kom dalende en og en mens andre kom i store flokker på flere hundre individ. De landet på store sletter, på store og små vatn og vi som skulle studere dem sto i utkanten og var veldig rolige og stille. Det var viktig å ha på seg klær i ikke altfor sterke farger.

Disse plassene som vi drar til er steder som en vet at fuglene kommer til etter svært mang års observasjoner. Det er som oftest steder som er fredet for ferdsel så en må holde seg på god avstand for ikke å forstyrre dem, noe alle fugletittere vet å respektere.

Noen festet også kameraet på teleskopet og fikk tatt flotte bilder. Enkelte av kikkerne hadde med seg tur-stoler som de satt på mens de studerte fuglene, noe som av og til kan være en god løsning, men litt ekstra å bære på..

Etter noen timer på utsiktsplassen ble vi sultne og trakk oss sammen litt tilbake og fant fram en av matpakkene våre som vi hadde smurt og drikke til var oftest kaffe, men også saft eller vann. Her gikk praten om det vi hadde sett og det gikk an å spørre om det var noe vi lurte på, - og det var mye!! ”Mesteren” hadde vært med på utallige utflukter og hadde alle opplysninger i hodet!

Vi flyttet til nye utkikksposter, til fuglekikkingstårn, til sivsjøer, til store sletter og vi var ikke alene som kikkere. På det siste fugle-kikkings-kurset som jeg var med på var det dèt enorme rovfugle-trekket vi skulle observere, men vi så også en hel del andre flotte og sjeldne fugler (særlig for oss nordfra) og det samlet seg hundrevis av kikkere med stort og dyrt utstyr rundt oss.

Vi fikk også være med på fangst og ringmerking av fugl, flere foredrag og bildeframvisninger og familier med barn hadde mange interessante utfordringer og med flere familieaktiviteter. Altså: Dette passer for alle!

Malmø by ble invadert av ornitologer og turister fra ikke bare Europa, men fra hele verden og det ble pratet mange slags språk, alle steder der vi var. I Falsterbo var det kvinner fra Norge, Sverige og Danmark som hadde gått sammen om et treff. Det ble utrolig innholdsrikt opphold for oss alle. Butikkene blomstret opp, og og turistene la nok igjen en god del kontanter som kom godt med for det lokale næringslivet. De fleste liker jo godt å bruke litt penger på nye steder.

Jeg opplevde også noe som var ekstra morsomt langt der nede i Sør-Sverige, og det var at navnet på ”fuglemenn” fra Levanger ble nevnt. Da de fikk så veldig god omtale var det ganske lett for meg å si at - ”jo da, jeg kjenner til dem”!!

Det blir lagt opp til slike turer/kurs framover også. Jeg blir i alle fall gjerne med på en ny runde!

Supplering av Elisabeth Årsnes:

Totalt ble det sett 114 arter på turen. Derav 12 rovfugler: vepsevåk 15, spurvehauk 300, tårnfalk 50, lerkefalk 10, vandrefalk 2, beringvåk 1, musvåk 15, myrhauk 3, sivhauk 3, glente 15, fiskeørn 2, havørn 2.

Vi fikk også se 16 forskjellige vadere og terner, deriblant avosett 50, splitterne 100, svartterne 1.