Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Hagefugltellingen 2013

Hagefugltellingen 2013

Av Frode Falkenberg (15.02.2013)

Det ble den beste oppslutningen om Hagefugltellingen noensinne i år! Mer enn 7000 hager ble opptalt, og her kommer et sammendrag av resultatene. Mest dramatisk ser det ut til å være for grønnfinken, som har nådd et nytt bunnivå. Vinteren kan ellers vise til gode forekomster av noen finkearter.

Grønnsisik

Grønnsisiken hadde en strålende opptreden under Hagefugltellingen i år. Denne hannen er en av 30 fugler som besøkte en hage i Trondheim under tellingen. (Opphavsrett: Anne Grethe Glørstad) Større bilde

Grønnfink

Grønnfinken hadde sitt dårligste år siden oppstarten av Hagefugltellingen. Det kan virke som om gjentatte sykdomsutbrudd har påvirket bestanden i negativ retning. (Opphavsrett: Trond Solem) Større bilde

Spettmeis

Spettmeisa hadde sitt aller beste år i Hagefugltellingen i 2013. Arten er vanlig på fôringsplasser opp til og med Nord-Trøndelag, og har vist en positiv trend siden Hagefugltellingens oppstart. Her ser vi en fugl som er fotografert i blåtimen i Flå i Buskerud 26. januar 2013. (Opphavsrett: Astrid Dyve) Større bilde

Ordsky

Alle artene som er rapportert i Hagefugltellingen er lagt inn i ordskyen. De største er de vanligste fuglene i norske hager vinterstid. Du får opp bildet i stort format som kan skrives ut om du klikker på bildet. (Opphavsrett: Fuglevennen) Større bilde

Hagefugltellingen 2013 er overstått, og vi har opplevd den beste oppslutningen om tellingen noensinne! Mer enn 7000 hager er talt i perioden, og det ble registrert nesten 400 000 fugler! Selv om det var 44 % økning i deltakende hager i forhold til i fjor, gikk antall individer i hver hage ned med nesten 3 % i år, fra 56,5 til 55 fugler per hage.

Tolv på topp

De tre vanligste artene er de samme hvert år, nemlig kjøttmeis, blåmeis og skjære. Det mest bemerkelsesverdige med denne lista er at spettmeis sniker seg opp på 6. plass, forbi den tidligere godt etablerte grønnfinken. Grønnfink hadde et dårlig år under årets Hagefugltelling. Les mer om det nedenfor. Det første tallet i tabellen nedenfor forteller i hvor mange prosent av de deltagende hagene arten ble påtruffet, og tallet i parentes forteller nøyaktig i hvor mange hager arten ble sett i år. Det siste tallet er antall individer registrert i løpet av tellingen.

1. Kjøttmeis Systematisk tre 94% (6652) 60937
2. Blåmeis Systematisk tre 81% (5750) 35541
3. Skjære Systematisk tre 63% (4474) 17934
4. Dompap Systematisk tre 48% (3422) 28891
5. Svarttrost Systematisk tre 41% (2948) 10041
6. Spettmeis Systematisk tre 39% (2746) 6401
7. Grønnfink Systematisk tre 37% (2619) 27754
8. Gulspurv Systematisk tre 34% (2448) 28975
9. Gråspurv Systematisk tre 33% (2333) 32017
10. Flaggspett Systematisk tre 31% (2210) 3306
11. Pilfink Systematisk tre 29% (2044) 23983
12. Granmeis Systematisk tre 28% (2030) 8443

 

Hva skjer med grønnfinken?

Allerede i fjor kunne materiale fra Hagefugltellingen avsløre at grønnfinken har problemer i Norge. Med en opptreden på bare 44 % ble 2012 det dårligste året for grønnfink siden oppstarten i 2008. I år er tilstanden ytterligere forverret. Fra å ha vært registrert i rundt 50 % av norske hager i perioden 2008-2011, er vi i år nede i labre 37 %. Og med bare ti individer per hage, som også er det dårligste tallet i Hagefugltellingens historie, understrekes en lei trend de siste åra.

Grønnfinken er spesielt utsatt for smitte og sykdom, da den søker næring på bakken under foringsplassen, der det også ligger ekskrementer o.l. fra andre fugler. Hos grønnfink er blodforgiftning med Escherichia coli vanlig forekommende i forbindelse med infeksjon med den encellede parasitten Trichomonas gallinae. Parasitten forårsaker betennelse i munnhule, svelg og spiserør, og gjør det vanskelig for dem å innta næring og baner i sin tur vei for E. coli-bakteriene som kan gi blodforgiftning. Om sykdom forklarer nedgangen til grønnfinken alene er usikkert, men det har kommet uvanlig mange meldinger om døde grønnfinker i forbindelse med fôringsplasser de siste åra.

Hvorfor er det mange av noen og nesten ingen av andre?

Det er stor variasjon i hvor mange individer de forskjellige artene opptrer med ved fôringsplassen. Finkefugler som grønnfink og gråsisik kan være så tallrike at andre arter nesten ikke slipper til. Andre arter ser man sjeldent mer enn et dusin av, mens noen alltid er enslige. Hvorfor er det slik?

Forekomsten av finkefugler varierer mye. Mange av artene lever et nomadisk liv utenfor hekkesesongen, og befinner seg der det til enhver tid er godt med mat. Noen ganger kan det være i Norge, andre ganger på kontinentet. Mange slike nomadiske fuglearter lever i flokk på denne tiden av året, og de kan inneholde mange hundre fugler. Når det er mye fink i Norge, tar de ofte turen innom fôringsplassen. Da okkuperer de gjerne hele hager under sitt næringssøk.

Andre arter ser man bare noen få av til enhver tid på fôringsplassen. For eksempel meisene og spettmeis. Meisene og spettmeisa er alltid veldig aktive og flyr fram og tilbake med mat. De henter mat og gjemmer seg gjerne litt bort når de spiser. I tillegg legger de ned en formidabel innsats på å hamstre mat. Da gjemmer de bort frø som de kan spise seinere. Med et slikt aktivitetsnivå vil en sjelden se flere titalls av disse artene samtidig på fôringsplassen. Under Hagefugltellingen rapporteres kun det største antallet av hver art sett samtidig, så det er ofte flere av disse artene som er innom hagen enn det som kommer fram av våre tall.

Til slutt har du de som man bare ser en om gangen av. Er dette sjeldne fugler? Nei, ikke nødvendigvis. En del arter er aggressive også om vinteren, og forsvarer sitt næringsområde (som blir fôringsplassen her) mot andre. Eksempler på slike arter er rødstrupe og flaggspett. De foretrekker å ha middagsbordet for seg selv!

Godt år for sisikene

Finkefuglene er de som varierer mest mellom årene. Det har ikke nødvendigvis noe med den norske hekkebestanden å gjøre, men som beskrevet ovenfor - næringstilgangen. Grønnsisiken har vært godt til stede under Hagefugltellingen, og fikk sitt beste år både med hensyn til antall fôringsplasser (18 %) og antall individer per hage (13 ind.). Det er en økning på 40 % i forhold til fjoråret. Gråsisik hadde også en fin opptreden, da den ble observert i 20 % av hagene med i snitt 13 individer. Det er en oppgang på hele 77 % i forhold til i fjor. Gråsisiken har hatt en syklus på god og dårlig forekomst i norske hager annet hvert år under Hagefugltellingen. I toppårene 2009 og 2011 var arten tilstede i mer enn 33 % av hagene. I et dårlig år, som f.eks. i fjor, ble den bare sett i 11 % av hagene.

Både grå- og grønnsisik er glade i bjørkefrø. Gråsisik kan basere så og si alt matinntak på bjørkefrø om vinteren, og spiser opptil 42 % av sin egen kroppsvekt hver dag. Grønnsisiken er i tillegg en storspiser av orefrø. Disse to treslagene og deres frøsettingssykluser styrer forekomsten av våre to sisiker. Når mengden av tilgjengelige frø blir mindre, gjerne på seinvinteren, kan finkene opptre i større monn på fôringsplassen.

Pattedyr

For første gang lot vi våre deltakere registrere pattedyr ved fôringsplassen. I utgangspunktet ønsket vi å undersøke hvor mange som har besøk av ekorn i hagen sin, men det kom fort ønsker om å registrere andre pattedyr også. Ikke overraskende er det ekornet som er hyppigst å se i forbindelse med norske fôringsplasser, og arten ble påvist i 12 % av hagene som ble talt under Hagefugltellingen. Katt og rådyr var de mest forekommende pattedyra etter ekornet. Ekorn og rådyr kommer gjerne til hager for å spise utlagt mat, mens katten er ute etter fuglene vi mater. Derfor er det viktig å legge til rette for at katter ikke får gunstige jaktforhold ved fôringsplassen, da de lokkes av ansamlinger av fugl.

Takk for deltakelsen!

Vi vil gjerne avslutte med å rette en stor takk til alle som har deltatt på Hagefugltellingen. Resultatene gjør oss i stand til å vurdere vinterforekomst og opptreden av de vanligste norske vinterfuglene på en måte som vi ikke har hatt mulighet til tidligere. Dere har gjort et viktig arbeid og en strålende innsats! Vi håper at dere er med oss også neste år, og avdekker nye trender og mysterier i vinterfuglenes liv.

Resultater fra Hagefugltellingen 2013

emneord Emneord: grønnfink grønnsisik gråsisik hagefugltelling Hagefugltellingen

kommentarer Kommentarer til nyheten (8)