Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Hagefugltellingen 2014

Hagefugltellingen 2014

Av Frode Falkenberg (07.02.2014)

Denne vinteren har vært mild og snøfri mange steder i landet. Det gjorde seg også gjeldende på resultatene fra Hagefugltellingen. Årets store slagerart på tellingen ble flaggspetten, men det var også mange andre spennende resultater.

Flaggspett

Flaggspetten ble årets mest framgangsrike art på Hagefugltellingen. Denne hannen var på en foringsplass i Molde 27. januar. (Opphavsrett: Trine Lise Fjelldal) Større bilde

Svarttrost

Om vinteren er mild og snøfattig klarer svarttrosten seg bra. I år har den vært tallrik i hele vinterutbredelsesområdet sitt, langs kysten fra svenskegrensa til og med Troms. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Munk

På tross av at munken fortsatt er å regne som en sjelden fugl på norske foringsplasser, hadde den en rekordartet forekomst i år. På Vestlandet var den å finne i 5 % av hagene, mens den på landsbasis lå på 2 %. Vi antar at stor overlevelse i desember kan være årsaken til den gode forekomsten. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Ordsky Hagefugltellingen 2014

De 40 vanligste artene som er rapportert i Hagefugltellingen er lagt inn i ordskyen. De største er de vanligste fuglene i norske hager vinterstid. (Opphavsrett: Fuglevennen) Større bilde

Årets Hagefugltelling er over, og mer enn 5200 hager har blitt talt og rapportert i perioden. Det er imponerende, og vi takker alle som har deltatt. Det er en fin spredning i hele landet, og alle fylker er godt representert. Hele 300 000 fugler ble sett, noe som gir et gjennomsnitt på 56,5 fugler per hage. Det er akkurat på normalen siden tellingene startet i 2008.

De vanligste 

Som alltid er de tre vanligste artene i norske hager vinterstid kjøttmeis, blåmeis og skjære. Normalt er det variasjon på plassene bak, men i år er fjerdemann, dompapen og nummer fem, svarttrosten, på de samme plasseringene som i fjor. Årets store plasseringsklatrer var flaggspetten som havnet på sjetteplass. Vi merker oss også rødstrupen, som viser at den aldri før har vært så vanlig i norske hager som i år med sin 11. plass. I tabellen nedenfor ser du artene, hvor mange hager arten ble funnet (prosent og antall), antall individer og til slutt ei lenke til kartvisning over hvor arten ble funnet under Hagefugltellingen 2014.

1. Kjøttmeis
95 % (4961) 44072
2. Blåmeis
84 % (4382) 26055
3. Skjære
72 % (3774) 15916
4. Dompap
55 % (2860) 21248
5. Svarttrost
51 % (2700) 9437
6. Flaggspett
42 % (2183) 3460
7. Spettmeis
40 % (2113) 4518
8. Grønnfink
40 % (2087) 20609
9. Gråspurv
36 % (1902) 28767
10. Gulspurv
36 % (1879) 23699
11. Rødstrupe
35 % (1839) 2843
12. Pilfink
33 % (1761) 23299

 

Tidenes flaggspettvinter

Allerede på seinsommeren i fjor merket vi, og kanskje spesielt Nord-Norge at det var mange flaggspetter på drift. Utover høsten, med en topp i slutten av september, opplevde vi en av de mest massive invasjonene av flaggspett i Norge på mange år. Utover seinhøsten avtok trykket gradvis, men også gjennom vinteren har vi fått inn rapporter om uvanlig mye flaggspett fra hele landet. Slike invasjoner utløses av for stor konkurranse om mat. Flaggspettene som har vært hos oss siden i høst, er fugler som kommer østfra, gjerne langt inn i den russiske taigaen. Der er de nært knyttet til bartrærnes evne til å sette frø. Dårlige år kan utløse store utvandringer av flaggspetter på jakt etter mat. Det var nok et slikt år i fjor. Arten ble sett i 42 % av hagene, som er en økning på over 34 % i forhold til fjoråret (som også var det beste for flaggspetten i Hagefugltellingens historie).

Bakkehopperne har det bra

Arter som lever av å finne mat på frostfri bakke, som svarttrost, rødstrupe og gjerdesmett har alle hatt en god vinter i år. Disse artene søker alle næring på bakken, og er prisgitt milde vintre for å ha en god overlevelse. Rødstrupen har aldri før blitt observert i flere hager enn i år (35 %), mens svarttrosten har etablert seg som en av våre vanligste hagegjester (52 %). Gjerdesmetten (4 %) ser ut til å komme til hektene igjen etter de harde vintrene for noen år siden.

Den kontinentale munken

Mye på samme måte som de tre artene nevnt i forrige avsnitt, er munken en art som har stort utbytte av en mild værtype. Det er først og fremst på Vestlandet man finner den vinterstid, og her ble den funnet i hele 5% av hagene. Det er den beste forekomsten noensinne, trolig som følge av god overlevelse gjennom desember måned. Vintermunker er ikke lokale hekkefugler, men kontinentale hekkefugler. Norske munker reiser til Afrika for å tilbringe vinteren der.

Frøspesialistene varierer

Finkefugler og andre arter som er utpregete frøspisere hadde en variabel forekomst i årets Hagefugltelling. Lokalt ser vi at f.eks. grønnsisik hadde et toppår, mens andre steder var den langt under normalen. Det samme gjelder dompap og bjørkefink, som begge hadde ekstra gode forekomster på Vestlandet i år. Dette er helt normalt, da slike fugler er delvis nomadiske utenfor hekkesesongen. Da opptrer de i antall i områder der de finner sin favorittmat. 

Opp og nedturer

Årets telling bekrefter de positive trendene både pilfink og spettmeis har hatt siden 2008, der begge artene viste seg i flere hager enn noensinne tidligere, hhv. 34 % og 41 %. Pilfinken var dessuten mer tallrik i hver hage enn tidligere, da hele 12 individer i gjennomsnitt ble registrert. Spettmeisa er alltid fåtallig på foringsplassen, og gjennomsnittlig to fugler per hage har blitt sett siden oppstarten av Hagefugltellingen i 2008.

Grønnfinken sliter fortsatt. Til tross for at det var en liten økning i antall hager i år, var det færre fugler per foringsplass enn noensinne tidligere (ni fugler). Det blir spennende å følge denne arten videre i årene som kommer.

En "bombe" i hagen

Søndag 26. januar oppdaget Ellen Sophie Thobro i Bergen en trost hun først trodde var en måltrost. Da hun innså at måltrosten helst skulle være langt borte fra Norge på denne tiden av året, tok hun en ekstra titt. Det var jo ikke en måltrost... Iherdig søken i litteratur og på nett gjorde at hun konkluderte med at det måtte være en svartstrupetrost. Hun la ut et bilde på Spør en ornitolog, der hun raskt fikk en bekreftelse på det. Svartstrupetrosten hekker nærmest oss på østsiden av Uralfjellene, og skal normalt overvintre i Iran, Afghanistan og østover. Fuglen ble meget populær blant fuglekikkere, og Ellen var den aller beste vertinne og inviterte alle som kom for å se på fuglen, inn i sin egen stue. Ta en titt på en video av fuglen fra 3. februar.

Til slutt ønsker vi nok en gang å takke alle som deltok på Hagefugltellingen. Rapportene som har blitt registrert gjør at vi får et godt innblikk i hagefuglbestandene i Norge om vinteren. Hagefugltellingen er den største fugletellingen i Norge, og vi håper at mange fortsetter å delta i årene som kommer. Tusen hjertelig takk!

Trender fra Hagefugltellingen 2008-2014

emneord Emneord: citizen science flaggspett hagefugltelling Hagefugltellingen munk rødstrupe svartstrupetrost svarttrost