Hopp til hovedinnhold

Organisasjonen:

Miljødirektoratet foreslår mindre skjerming av sensitive arter

Et høyst oppsiktsvekkende utkast til nye regler om skjerming av sensitive arter er nå sendt på høring fra Miljødirektoratet. Forslaget innebærer betydelig redusert skjerming av hekkelokaliteter for rovfugler og ugler. NOF mener skjermingen må være mer konsekvent og strengere enn det som nå er foreslått for å forebygge miljøkriminalitet og hindre uønsket forstyrrelse av artene. NOFs tillit til miljøforvaltningen står på spill i denne saken.

Av Kjetil Aadne Solbakken, Ingar Jostein Øien og Oddvar Heggøy

Publisert 27.10.2015

Miljødirektoratet la 21. oktober ut en høring på retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om sensitive arter. Utgangspunktet for retningslinjene er at all informasjon om biologisk mangfold som finnes hos ulike offentlige etater skal være tilgjengelig for alle. I noen tilfeller kan det imidlertid være nødvendig å begrense tilgangen til stedfestet artsinformasjon, for eksempel hvis informasjonen kan lette gjennomføring av straffbare eller skadelige handlinger.

Tredelt innsynsløsning

Høringsforslaget innebærer derfor en tredelt innsynsløsning, der innsynet for allmennheten vil ha de største begrensningene. En liste over såkalte «sensitive arter» er satt opp, hvor den stedfestede informasjonen som allmennheten har tilgang til vil ha en varierende grad av unøyaktighet. Den offentlige forvaltningen skal generelt ha et større innsyn, som de får tilgang til gjennom en tilpasset passordbeskyttet innsynsløsning. Det er tenkt at tilgangen skal avgrenses spesifikt etter forvaltningsorganets virkeområde (kommune, fylke, nasjonalt). For enkelte spesielt sensitive arter (dverggås, jaktfalk og snøugle), vil kun det høyeste nivået av rettighetshavere (særskilt utpekte forvaltningsorganer; primært enkelte av Miljødirektoratets og fylkesmennenes personell) gis innsyn. NOF er i utgangspunktet positiv til denne tredelte innsynsløsningen, men har store betenkeligheter til forslagene om hvilke arter som bør skjermes og hvilke maskeringsruter som bør anvendes.

Mindre skjerming og lite konsekvente skjermingsforslag

Hensikten med skjerming av artsfunn generelt må være at man ikke skal kunne finne de aktuelle lokalitetene for artene på bakgrunn av offentlig tilgjengelig informasjon. For arter som er godt synlige eller som ellers er lette å finne, er det dermed viktig at skjerming i areal er tilstrekkelig. Blant de 21 fugleartene som er vurdert som «sensitive» i Miljødirektoratets høringsforslag er rovfugler og ugler i overvekt. Disse artsgruppene er som følge av sin relative fåtallighet, lave toleranse for forstyrrelser og høye krav til hekkehabitat spesielt utsatt for inngrep som følge av sterke samfunnsinteresser, eller i form av ulike typer forstyrrelser eller faunakriminalitet. Med dagens skjermingsnivå er all stedfestet informasjon om hekkeplasser for disse artene unntatt offentlighet (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Direktoratets nye forslag til innsyn innebærer til dels sterke reduksjoner i skjerming av alle artene. NOF er bekymret for konsekvensene av dette, og stiller samtidig et stort spørsmålstegn til begrunnelsen for hvilke maskeringsruter som skal benyttes. For eksempel foreslås maskeringsruter på 64x64 km for snøugle og dverggås, mens forslaget for slagugle er på kun 1x1 km! Også for sivhauk foreslås en maskering på 1x1 km, og for en rekke arter (lappugle, vepsevåk, fjellvåk, myrhauk, hønsehauk, havørn og lerkefalk) foreslås maskeringer på kun 2x2 km. For flere av disse artene innebærer denne «maskeringen» i realiteten full offentliggjøring av funn, og en kraftig økt risiko for faunakriminalitet og økt forstyrrelse for noen av de mest ettertraktede artene. Dette vil utvilsomt medføre at hekkerelaterte observasjoner av disse artene i langt mindre grad deles med offentlig forvaltning enn de gjør i dag. Dette vil igjen kunne få store negative konsekvenser for den innsamlingen av stedfestet informasjon om fugler som gjøres av NOFs medlemmer. En av de store utfordringene vi står overfor de neste to årene er insamling av stedfestede hekkerelaterte data for alle norske hekkefugler til et nytt nasjonalt hekkeatlas, og som bidrag til det andre store europeiske hekkeatlaset. En hekkeatlasmodul lanseres snart i Artsobservasjoner, og for at vi skal kunne oppfordre våre medlemmer til å bruke denne er vi avhengige av at sensitive reirfunn har tilstrekkelig skjerming for allmennheten. De store forskjellene som er foreslått i funnmaskering mellom artene i de foreslåtte retningslinjene bærer preg av lite konsekvente vurderinger og manglende vektlegging av denne problematikken.

Flere arter bør skjermes

Kun 21 fuglearter er vurdert i forhold til skjerming av stedfestet informasjon, og for 4 av disse (sædgås u.a. fabalis, fjellmyrløper, dobbeltbekkasin og trane) foreslås full offentliggjøring. Alle kjente yngleområder og myteområder for sædgås har til nå vært unntatt offentlighet, og det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor dette ikke lenger skal gjelde. NOF mener videre at hekkefunn av en rekke flere arter bør skjermes for offentligheten for f.eks. å unngå at hekkingen mislykkes som følge av forstyrrelser. Herunder gjelder bl.a. hekkefunn av svært sjeldne hekkefugler som vierspurv og hortulan, eller av nyetablerte og dermed sårbare hekkefugler som f.eks. svarthalsdykker. Dette er arter som ikke fanges opp av rødlista. Det mangler ellers en rekke rovfugler og ugler på listen over arter som er vurdert i forhold til skjerming (musvåk, spurvehauk, tårnfalk, dvergfalk, haukugle, perleugle, spurveugle, hornugle, jordugle og kattugle) uten at dette er videre begrunnet.

Tidsutsettelse av offentliggjøring må inn

I dag medfører Artsobservasjoner at vi i realiteten har sanntids viltkartlegging i Norge. Dette medfører et behov for en tidsutsettelse i offentliggjøring av presis stedfestet informasjon om hekkefunn, i tillegg til en generell skjerming av observasjoner av de mest sensitive artene. Dette for å hindre at faunakriminelle eller reirfotografer går i observatørenes fotspor samme kveld. En slik tidsutsettelse er ikke nevnt i noen av høringsdokumentene til de nye retningslinjene. Siden dette er en problemstilling Miljødirektoratet kjenner godt til, er NOF overrasket over at dette aspektet ikke er viet større oppmerksomhet. Det er heller ikke beskrevet hvordan maskeringen av hekkefunn rent teknisk skal gjennomføres. Uansett hvor stor en maskeringsradius er rundt et reir hjelper det for eksempel lite hvis ikke funnet i utgangspunktet randomiseres innenfor maskeringen. Midtpunktet i sirkelen vil uansett avsløre nøyaktig hvor reiret ligger. 

Oppfordrer andre til å svare på høringen

Miljødirektoratet ønsker først og fremst kommentarer på det foreslåtte artsutvalget over arter med særskilt skjerming, og i hvilken grad de foreslåtte skjermingsrutene bør innskrenkes eller utvides. NOF oppfordrer alle våre lokallag, fylkesavdelinger og andre som har viktige synspunkter i saken til å svare på denne høringen med egne uttalelser. I tillegg skal selvfølgelig NOF-sentralt svare på høringen. NOFs kontaktperson i saken er Oddvar Heggøy. Høringsfrist er 1. desember 2015.

Referanser

Direktoratet for naturforvaltning 2009. Retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold.

Svar på høringen her!

Fjellmyrløper-reir
Er det forsvarlig at reirfunn av fjellmyrløper blir synlig for alle? FOTO: Oddvar Heggøy
Slaguglekasse
NOF er rystet over Miljødirektoratets forslag om å gjøre hekkelokaliteter for slagugle offentlig tilgjengelig med en presisjon på 1x1 km. Det er lett å finne arten innenfor et så lite areal. Det er mange som ønsker å se og fotografere slagugle i Norge, og en slik offentliggjøring vil føre til økt forstyrrelse og press på de få parene som hekker i landet. Eventuelle faunakriminelle som er interessert i arten vil også enkelt finne den. Dette illustrasjonsbildet viser hvor synlig en aktiv hekkeplass for slagugle kan være i skogen. FOTO: Ingar Jostein Øien