Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Heis flagget, det er verdens våtmarksdag!

Heis flagget, det er verdens våtmarksdag!

Av Martin Eggen (02.02.2016)

Ramsarkonvensjonen ble etablert i 1971 i Ramsar, Iran på datoen 2. februar. Per dags dato har vi 63 områder i Norge som er utpekt som Ramsarområder. Men vi har også behov for en god forvaltning av andre våtmarker. Handlingsplanen for naturmangfold «Natur for livet» gir grunn til håp om bedre forvaltning av Norges våtmarker, selv om det er en god vei til konkret handling.

Flyfoto Gaulosen

Intakte elvedeltaer som Gaulosen i Sør-Trøndelag er svært viktige områder for naturmangfoldet. Der ferskvann møter saltvann skapes det næringsforhold som er meget gunstige for fuglelivet. Elveoser er dessverre gjenstand for nedbygging og ødeleggelse, og er en truet naturtype i Norge i dag. (Opphavsrett: Georg Bangjord) Større bilde

Barn med stokkender

En økende andel av befolkningen har liten eller ingen kontakt med natur i hverdagen. Våtmarker i bynære strøk gir gode muligheter for barns første møter med ville dyr på nært hold. Barns opplevelser med vill natur viser seg å være uvurderlig for hvordan hver og en av oss, seinere i livet, oppfatter naturen som relevant og viktig i tilværelsen. (Opphavsrett: Audun Brekke Skrindo) Større bilde

Rødstilk

For mange fuglearter er våtmarkene det reneste eldorado! Næringstilgangen er meget god, og vegetasjonen gir bra beskyttelse for fuglene og deres reir. Fuglene velger ofte å hekke i kolonier i de rikeste våtmarkene – dette gir enda bedre beskyttelse mot rovfugler og rovdyr. Rødstilken (bildet) protesterer høylytt om du kommer nær reiret i hekketida. (Opphavsrett: Frank Steinkjellå/www.franki.no) Større bilde

Enhver ornitologisk interessert person vet at våtmark er fuglenes våte drøm. Et mylder av fugler tiltrekkes våtmark og det matfatet som disse arealene tilbyr. Konsentrasjon av fugl i forhold til areal vil fort være enormt mye høyere inn i områdene rundt. NOF har i en årrekke kjempet for våtmarker landet rundt, nettopp av disse grunnene.

Våtmarka er også viktig av for klima og mennesker, og nå lover regjeringen oss en våtere fremtid. Våtmarka skal reddes og gjenskapes. Selv om vi vet så altfor godt hvordan situasjonen er per dags dato, gir lovnader alltid grunn for håp.

Som mange andre miljøvernorganisasjoner hadde også vi store forventninger til regjeringens oppfølging av forpliktelsene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), som ble presentert i handlingsplanen «Natur for livet» rett før jul i fjor. Det er omfattende forpliktelser vi har tatt på oss når nå utryddelsen av arter skal opphøre, og naturen reddes. Våtmark er sterkt i fokus internasjonalt, og nå ser vi at regjeringen også anerkjenner denne enormt viktige naturtypen. Men for at det ikke skal bli for lite, for sent, må tempet på vern og restaurering økes betraktelig.

Supernatur

Våtmark er områder som er under eller rett over vannoverflaten store deler av året. Plantene som lever i et slikt område med konstant vekslende miljøbetingelser har helt spesielle egenskaper. Mange absorberer og lagrer vann, noen opptil 40 ganger sin egen vekt. Dette gjør våtmark viktig i klimatilpasningen. Vi har sett hvordan store mengder vann kan øses utover tett befolkede områder på kort tid. Myr og våtmark i natur – og kulturmark, som fanger opp vannmengdene kommer nå i fokus. Både flom og tørke hindres.

For oss mennesker byr våtmarka også på gratis tjenester i form av blant annet rensing av vann og karbonlagring. Ingen naturtype lagrer så mye karbon som nettopp våtmark, og mer våtmark vil dermed ha en bremsende effekt på klimaendringene som er i gang. Generelt har våtmarker stor biologisk produksjon, noe mange fugler vet å utnytte. Her finnes spiselige planter, ynglende fisk og en vrimmel av insekter. Selv fugler som ikke er direkte knyttet til våtmark er avhengig av den produksjonen som finnes her, og besøker våtmark ofte. En isfri fjære kan bety død eller liv for fugler når landet ellers ligger som et isøde. Svaler eter seg mette på små flyvende insekter over flommark en varm sommerkveld. Dette er i sannhet supernatur.

Forsvinner i rekordfart

Slik Supermann hadde sin kryptonitt, har også supernaturen sine trusler. For våtmark er det mange, men planmessig drenering og igjenfylling som fremstår som de viktigste. Etter den industrielle revolusjon er halvpartens av verdens våtmarker borte, og utviklingen fortsetter den dag i dag. Faktisk er våtmark den naturtypen som forsvinner raskest i verden. I Norge har man kategorisert 16 ulike typer våtmark, og 9 er vurdert som truet. 183 truede arter har våtmark som sitt hovedmiljø, og er avhengig av våtmark for å overleve som art. Hver tredje myr under tregrensa er borte, og områder i sør er sterkest rammet. Hvert år forsvinner 5000 dekar (700 fotballbaner) gjennom tilplanting, grøfting og andre arealinngrep. Det betyr at fugler og dyr knyttet til spesifikke regioner og landskapstyper har forsvunnet der de tidligere var vanlig. I Norge er arter som dverggås, knekkand, myrhauk, myrrikse, vipe, svarthalespove og brushane sterkt eller kritisk truet, og avhengig av fuktige områder. Alvorlig er også tilbakegangen hos vanligere arter som horndykker, sothøne og hettemåke. I tillegg rammes alle trekkfuglene, som er avhengig av våtmarksområdene under trekket. Disse kommer fra store hekkeareal på den nordlige halvkule, og benytter seg av fjære- og våtmarksområder i Norge til og fra sørlige breddegrader.

Utviklingen har fått fortsette til tross for høy bevissthet om våtmarks betydning gjennom mange tiår.

Tid for konkret handling?

Skal vi snu en supertrist utvikling til noe superbra i superfart må vi ha viktige sektorer som jordbrukssektor og skogbruket med. Regjeringen har lovet å se nærmere på hvordan disse sektorene forvalter våtmark. Det må også gjøres drastiske grep ovenfor kommunene, og ødeleggelse av våtmarksareal gjennom tillatelser til bygging i strandsonen og industri midt i internasjonalt verdifulle områder, må stanses. Staten har selv gjort flere grove feilprioriteringer. De siste årene har verdifull våtmark, vernet etter strengeste, internasjonale regler blitt ofret for vei her til lands, også der det fantes alternative løsninger. 

Mye av våtmarka er skapt gjennom tusenvis av år. Ødelegger man myr og deltaområder i fjæresonen er dette forbruk av natur. Naturen er tapt for alltid. Det betyr at skal den negative utviklingen for arter knyttet til supernaturen bedres må det bli en totalt stopp i nedbygging og bevisst ødeleggelse av slikt areal. Dette er helt nødvendig, og det håper vi regjeringen innser. For regjeringen vil nemlig restaurere ødelagt våtmark på grunn av supernaturens viktige betydning. Da kan vi ikke fortsette å ødelegge den, det ville være særdeles dumt og tankeløst. Regjerningens plan for tiden fremover kan oppsummeres i noen hovedpunkter:

  • Regjeringen vil styrke vektleggingen av hensynet til våtmark, inkludert myr, i anvendelsen av sektorlover, samt plan- og bygningsloven. Dersom det på grunn av viktige samfunnsinteresser likevel må gjøres inngrep i myrer, bør eventuelle overskuddsmasser så langt det er praktisk mulig brukes til å restaurere andre myrer.
  • Restaurering av myr er, sammen med forbedring av tilstand i henhold til vannforvaltningsplanene, regjeringens viktigste tiltak for å følge opp det internasjonale målet om å restaurere minst 15 prosent av forringede økosystemer. Restaurering av myr er ifølge FNs klimapanel et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslippene i jordbrukssektoren på global skala.
  • Regjeringens generelle politikk for truet natur innebærer for våtmarker at regjeringen særlig vil vurdere å verne et utvalg av hekke-, raste- og myteområder for kritisk og sterkt truede fuglearter. Videre vil regjeringen vurdere områdevern for et utvalg av forekomster av de to truede naturtypene rikere myrflate i låglandet og rikere myrkantmark i låglandet, fordi disse er spesielt viktige for truede arter.

Kilde: «Natur for livet, norsk handlingsplan for naturmangfold, Meld. St. 14

Når regjeringen nå også varsler at det skal iverksettes arbeid med nye verneområder for våtmark, går vi alle en mer super tid i møte. Norsk Ornitologisk Forening vil være med på denne prosessen, for å sikre fremtiden til skapninger med og uten fjær. Ord må gjøres om til handling, og ambisjonsnivået økes ytterligere. 

emneord Emneord: Verdens våtmarksdag våtmark