Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Hagefugltellingen 2016

Hagefugltellingen 2016

Av Frode Falkenberg (18.02.2016)

Da er den niende Hagefugltellingen over, og nok en gang er resultatene spekket av interessante funn. Som forventet gikk det ikke så bra med meisene våre i år. Samtidig er det også en del positive tendenser å spore. Blant annet ser det ut til at grønnfinken har kommet seg etter sykdomsperioden de siste årene.

Kjøttmeis

Kjøttmeis er den suverent vanligste arten i norske hager vinterstid. Som følge av en vanskelig hekkesesong i 2015 opplevde vi i år en betydelig nedgang på antall individer registrert under Hagefugltellingen. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Bjørkefink

Vestlandet opplevde den beste forekomsten av bjørkefink siden Hagefugltellingen ble startet opp i 2008. Arten har en variabel vinteropptreden i Norge, og henger sammen med blant annet av frøsetting hos favoritt-trær som for eksempel bøk. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Hvithodespurv

Årets sjeldneste fugl registrert under Hagefugltellingen var denne hvithodespurv hannen fra Aga i Ullensvang (Hordaland). Arten er påvist færre enn 20 ganger i Norge fra før. (Opphavsrett: Arvid Aga) Større bilde

Hagefugltelling 2016 ordsky

De vanligste artene som er rapportert i Hagefugltellingen er lagt inn i ordskyen. De med størst skrift er de vanligste fuglene i norske hager vinterstid. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Årets Hagefugltelling er over og hele 6500 hager har blitt talt og rapportert i perioden. Vi er imponert over den flotte innsatsen til det norske folk, og ønsker å rette en stor takk til alle som har deltatt på tellingen. Det er fin spredning regionalt på tellingene, men som forventet er det flest rapporter fra tettbygde strøk og byer. Akershus fylke topper naturlig nok, med mer enn 670 hager opptalt! Nærmere 340 000 fugler ble sett totalt under tellingen, noe som gir et gjennomsnitt på 51,9 fugler per hage. Det er det laveste snittet vi har hatt siden oppstart i 2008, og er mer enn fire fugler færre per hage enn normalen.

Hva skjer med meisene våre?

I løpet av våren 2015 fikk vi mange rapporter om at meiser ga opp hekking, og forlot sine reir med egg eller unger. Årsaken var de unormalt kalde temperaturene, som i sin tur første til at insektene ble forsinket med sin produksjon av egg og larver. Meisene er avhengige av en god forekomst av insektlarver når ungene klekker.

Den dårlige ungeproduksjonen gjorde at vi fryktet en negativ effekt også på Hagefugltellingen. Og det skjedde. Alle de vanlige meisene hadde sitt dårligste år i Hagefugltellingens historie! Selv kongen av norske hager, kjøttmeisen, var merket av hekkesesongen i fjor. Aldri før har den blitt påvist i så få hager (93,7 %). I tillegg ble relativt få kjøttmeiser sett i hver hage. Med noe over 7,5 kjøttmeis per hage, var nedgangen på antall individer per hage på nærmere 16 % i forhold til i fjor. Av de andre meisene var det granmeis som fikk den verste smellen etter kjøttmeis, med en nedgang på antall individer per hage på 11 % i forhold til fjoråret. Ser man kun på utbredelsen (antall hager) var det svartmeis som hadde den mest dramatiske tilbakegangen. Den ble kun funnet i 18,8 % av hagene, hvilket er det dårligste resultatet for arten noensinne.

Spettmeis hadde også et dårlig år hva gjelder å bli sett i hagene. Som alltid ligger antall individer på rundt to per hage, men arten ble kun påvist i 36,8 % av hagene. Med det ble en stopper satt for den fine positive utviklingen arten har hatt gjennom hele Hagefugltellingens historie. Til sammenligning ble den sett i 43,7 % av hagene i fjor, da den også var den 5. mest utbredte arten på Hagefugltellingen. I år datt den ned to plasser til nummer 7.

Frøspesialister i farten

Det ble rapportert mye finkefugl under årets telling, men det var store regionale forskjeller. Sør-Norge, og i særdeleshet Vestlandet hadde rekordforekomster av både grønnsisik og bjørkefink. Gråsisik hadde et godt år generelt i Sør-Norge, mens dompap var spesielt godt representert på Østlandet. Slike svingninger er helt vanlig for finkene, som gjerne beveger seg over store områder utenfor hekketiden. Frøsetting på de forskjellige artenes favoritt-trær styrer også deres opptreden regionalt i Norge.

Grønnfinken fikk en etterlengtet opptur etter mange problematiske år. Denne til tider meget tallrike hagefuglen har i en årrekke slitt med sykdom, men årets tall kan indikere at vinterbestandene nå er på rett vei. Arten hadde en betydelig framgang i hele landet, bortsett fra i Nord-Norge. Arten ble påvist i 41 % av hagene i år, og det er den beste forekomsten siden 2012.

Ti på topp

I tabellen nedenfor ser du artene, hvor mange hager arten ble funnet (prosent og antall), antall individer og til slutt ei lenke til kartvisning over hvor arten ble funnet under Hagefugltellingen 2016.

1. Kjøttmeis
94% (6100) 47015
2. Blåmeis
82% (5321) 29467
3. Skjære
73% (4795) 19233
4. Svarttrost
48% (3130) 10404
5. Dompap
41% (2684) 17470
6. Grønnfink
40% (2655) 25612
7. Spettmeis
36% (2384) 5177
8. Gråspurv
36% (2361) 30279
9. Rødstrupe
31% (2036) 3330
10. Pilfink
30% (2005) 19317

 

Flere "hagebomber" i år

Det dukker alltid opp en eller annen sjeldenhet på foringsplasser under Hagefugltellingen. Årets "bombe" var et hann av den sjeldne asiatiske hvithodespurven som ble observert på en foringsplass i Ullensvang, Hordaland. Fuglen ble oppdaget like før tellingen, og har holdt seg i området sammen med en gulspurv i alle fall til midten av februar. Arten er observert færre enn 20 ganger i Norge fra før.

På Tynset i Hedmark fikk man besøk av en eksklusiv trost under tellingen. Det var en flott hann av den sentral-asiatiske svartstrupetrosten. Arten er meget sjelden i Norge, med færre enn 40 observasjoner gjennom tidene.

Takk for deltagelsen

Vi ønsker nok en gang å takke alle som deltok på årets telling. Hagefugltellingen er den største fugletellingen i Norge, og vi får et unikt innblikk i hagefuglenes forekomster vinterstid gjennom resultatene. Din telling bidrar til at vi kan vurdere de forskjellige artenes status fra år til år. Vi håper at mange fortsetter å delta i årene som kommer. Tusen hjertelig takk for at du rapporterte dine hagefugler i år!

Trender fra Hagefugltellingen 2008-2016

emneord Emneord: bjørkefink citizen science granmeis hagefugltelling Hagefugltellingen hvithodespurv kjøttmeis