Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Tredje runde av Fotonøtta i 2016

Tredje runde av Fotonøtta i 2016

Av Martin Eggen (28.10.2016)

Sommerens to nøtter ga svar fra 66 deltakere, av disse hadde 36 rett på begge. Fra og med denne runden viser vi forrige rundes konkurransebilder sammen med «fasitbildene» som er mer egnet for identifikasjon. Dette etter innspill fra engasjerte deltakere. Da er det bare å gyve løs på høstens to nøtter!

1 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 3-2016

Bilde nr. 1 gir 1 poeng ved rett svar. Svar innen 1. november til vf@birdlife.no (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

3 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 3-2016

Det andre og siste bildet i konkurransen gir 3 poeng ved rett svar. Svar innen 1. november til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

Fotonøtta Vår Fuglefauna 3-2016 fasitbilder

Her er konkurransebildene fra runde 2 sammen med fasitbildene. (Opphavsrett: Magne Myklebust (jordugle) og Kjartan Kjøsnes (sivhauk)) Større bilde

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to bildene som er øverst i denne nettsaken. Svarene ser du i neste nummer, og dine svar må sendes til oss innen 1. november 2016 på e-post til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 2 ble publisert i Vår Fuglefauna 2-2016 i juni. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Bildet viser en fugl som sitter på en påle i åpent terreng. Dersom man klarer å tolke størrelsen riktig, og utelukke diverse spurvefugler med lignende atferd, ledes tankene inn på rovfugler og ugler. Sittepåler i landskapet er kjærkomment for disse, som bruker de som utsiktsposter. Fuglen har et bredt, rundt hode og en kompakt kropp. Alle deltakere klarte å se at fuglen var en ugle. Men hvilken?

Bildet viser:

  • En kraftig «plugg», og vi ser at vingenes lengde matcher lengden på stjert.
  • En grågyllen, spraglete fjærdrakt som gir god kamuflasje.
  • Hodet har tydelig avsatte lengdestriper, øvre del av bryst mer grovtegnet, mens kroppsidene har fint tegnete vertikale streker.
  • Grovflekket overside, også lyse tegninger på arm- og håndsvingfjær.
  • Stjert gyllen med grovbåndete tverrstrekinger, bare to synlige på bildet.

42 deltakere mente at alle disse karakterene passer godt på jordugle Asio flammeus, som var riktig svar. Overraskende nok kom det ingen forslag på hornugle Asio otus, og det er derfor ikke grunnlag for å kjede dere med forskjellene mot denne svært snarlike arten. Derimot fikk slagugle Strix uralensis og lappugle S. nebulosa seks (6) stemmer. Dette er store ugler, mye større enn den vesle jordugla, men slikt er selvsagt vanskelig å vurdere på et bilde der man har begrensede elementer å sammenligne med. Begge disse villmarksfuglene har imidlertid ganske lang stjert, som i sittende stilling vil stikke godt utenfor vingene. Oversiden fremstår også mer ryddig og ren. De mindre uglene fikk mange stemmer. Spurveugle Glaucidium passerinum fem (5), perleugla Aegolius funereus fire (4) og haukugle Surnia ulula (2) var alle representert. Spurveugla og perleugla har små hvite «perler» på oversiden og hode, og undersiden er også diagnostisk: spurveugla med utflytende tverrvatrete kroppsider, perleugla med diffust skittenflekket underside. Haukugla er som vi vet tverrstripet under, som en hauk, den har dessuten lysende hvite skuldre. Til slutt avslutter vi med kattugle Strix aluco (1), som er rent og jevnt farget både på over- og underside. Jordugle, Skjelbreidvatnet, Lierne, Nord-Trøndelag 13. mai 2016. Foto: Magne Myklebust.

3 POENG: Rovfugler synes vi alle er morsomme å se på, de er luftens herskere og utfordrende å artsbestemme. Avstanden blir ofte stor, men ser man dem i riktig vinkel er bestemmelsen av riktig art ofte mulig. Vingens bredde i forhold til stjert, stjertens form og tegninger på undervingen er kriterier man ser etter. Når man har observasjoner eller bilder der disse elementene ikke vises, har man plutselig et problem. Eller utfordringer, som noen liker å kalle det. Mange tok utfordringen, og løste den med glans.

Bildet viser:

  • En fugl med relativt spisse vinger, 3-4 tydelige «fingre» (splittede håndsvingfjær).
  • En farget og grovt lengdestreket underside, også buk.
  • En lang stjert, form vanskelig å se på vinkel.
  • Overside viser mørk hånd med grå dekkere, og vi legger også merke til brune skuldre.
  • Tilsynelatende ganske lang arm.

Flere ting avslører at dette er sivhauk Circus aeruginosus, dette navnet stod på 50 av de innsendte svarene. Vinge og generelle proporsjoner synes å passe, men mer håndfast er fargetegninger i drakt referert til over. Kombinasjonen av de ulike draktelementene tilsier at vi ser på en sivhauk hann. Enghauk C. pygargus og myrhauk C. cyaneus fikk tre (3) stemmer hver. Det er vanskelig å se for seg at disse artene i noen drakt skal vise slike grå hånddekkere, samtidig som tegningene er så kontraktløse som her. Den kraftig tegnede buken stemmer dårlig med disse artene, selv om unge fugler har en relativt farget underside. To (2) deltakere tippet at fuglen er en tårnseiler Apus apus. Seilerne er fugler med spisse vinger, der ingen «fingre» vises. Tårnseiler er relativt ensfarget i alle drakter. Andre forslag var fjellvåk Buteo lagopus, gråhegre Ardea cinerea, stormsvale, sotfalk, dvergfalk, fjelljo, gjøk og kråke, alle med ett (1) hver. Falkene råkes av den samme kritikken forslaget på tårnseiler fikk, gjøken vil også vise en samlet hånd i normale tilfeller, mens gråhegre og kråke har en langt mer avrundet vinge, med en annen vingeformel. Hos gråhegre stikker føttene ut bak. Sivhauk, Ändsjöns naturreservat, Östersund, Sverige 1. juli 2015. Foto: Kjartan Kjøsnes.

Av 36 deltakere som svarte rett på begge nøtter, ble Øyvind Aas, Trondheim trukket ut som vinner. Han får tilsendt et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 3-2016. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.

emneord Emneord: fotonøtta Vår Fuglefauna