Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Nye medlemmer i NSKF og komitéens arbeid

Nye medlemmer i NSKF og komitéens arbeid

Av Andreas Meyer Winnem (23.05.2018)

NOFs faunistiske komitéer kvalitetssikrer og systematiserer fugleobservasjoner i artsobservasjoner.no. For de sjeldneste artene i landet gjøres denne jobben av NSKF, mens arter som ikke regnes som nasjonale sjeldenheter, håndteres av regionale LRSK-er. Denne artikkelen oppsummerer kort hvordan NSKF jobber.

Sibirlo

Sibirlo ved Sevika, Lista fyr, Farsund (VA) 20. juni 2010. Sibirlo og kanadalo kan være vanskelige å skille fra hverandre, og det er derfor viktig å dokumentere eller beskrive slike fugler godt. Detaljer både i fjærdrakt og i proporsjoner er viktige for å kunne artsbestemme loer fra dette nært beslektede artsparet med sikkerhet. Når en fugl er dokumentert så godt som dette, så vil godkjenning av funnet ofte kun være en formalitet. (Opphavsrett: Gunnar Gundersen) Større bilde

Blåstjert

Blåstjert Utsira (RO) 9. oktober 2010. Forekomsten av blåstjert har økt markant i Norge de seneste årene, og arten må i dag regnes som en regulær gjest hos oss. Hele 90 % av de norske funnene er gjort etter årtusenskiftet, og det siste året uten funn av arten var 2004. Blåstjert påtreffes primært langs den ytterste kyststripen i september og oktober. De siste årene har det imidlertid også blitt gjort flere funn sommerstid, og i 2011 ble arten konstatert hekkende i Finnmark. Den økte forekomsten i landet er godt dokumentert gjennom NSKFs årsrapporter. (Opphavsrett: Morten Vang / fuglefoto.net) Større bilde

Rustand

Rustand Kvassheim, Hå, Rogaland 29. juli 2014. NSKFs arbeid består ikke bare av å kvalitetssikre artstilhørigheten til en fugl, men også å vurdere hvor den kommer fra. Rustender som ses i Norge, kan ha flydd hit fra de naturlige leveområdene i Øst-Europa, men de kan også stamme fra forvillede populasjoner i Sentral-Europa, eller de kan ha rømt fra fangenskap. (Opphavsrett: Ottar Pettersen) Større bilde

NSKF består i dag av Tor Audun Olsen (sekretær), Kjell Mjølsnes, Bjørn Olav Tveit, Oddvar Heggøy, Andreas Winnem og Sindre Molværsmyr. Andreas og Sindre kom inn som nye medlemmer i 2018. Øivind Egeland og Simon Rix har nylig gått ut av komitéen etter å ha sittet som vurderingsmedlemmer siden hhv. 2008 og 2012. Øivind og Simon takkes for en god og verdifull innsats gjennom mange år!

NSKF har ansvaret for kvalitetssikring av funn av de aller sjeldneste fugleartene i Norge. Komitéen oppdaterer Norgeslisten, som er en oversikt over hvilke arter og underarter som er påtruffet med sikkerhet innenfor landets grenser, og den fører statistikk over hvor mange bekreftede funn som foreligger av hver art. For mange arter må NSKF også vurdere spontaniteten til et individ. Er det rimelig å tro at fuglen selv har flydd hit fra de naturlige leveområdene, eller er det mer sannsynlig at den har rømt fra fangenskap? Denne kvalitetssikringen av observasjoner gjøres ved å innhente foto, lydopptak eller annen dokumentasjon, samt skriftlige beskrivelser av kjennetegn og funnomstendigheter, laget av observatørene.

Hvert år publiserer NSKF en årsrapport. Denne oppsummerer forekomsten av alle NSKF-arter i Norge dette året. Årsrapporten for 2015 er klar og vil bli publisert i Fugleåret 2015, som kommer snart.

En oversikt over hvilke arter som skal dokumenteres med en rapport med en beskrivelse av fuglen og funnomstendighetene, finnes på Norgeslisten på NSKFs hjemmeside. Man trenger imidlertid ikke å sjekke denne listen når man rapporterer observasjonene sine i artsobservasjoner.no. Her vil observasjoner av arter som skal rapporteres til NSKF, automatisk få taggen "Rapport skal skrives (for NSKF)". Arter som LRSK ønsker en beskrivelse av, får på tilsvarende måte taggen "Rapport skal skrives (for LRSK)".

For slike funn av sjeldne arter bør én av observatørene lage en rapport, som oppsummerer funnomstendigheter og hvordan fuglen så ut. Som en tommelfingerregel er det den eller de som oppdaget eller artsbestemte fuglen som har hovedansvaret for å gjøre dette, men det er ingenting i veien for at også andre observatører kan skrive en rapport. Det er viktig at så mange detaljer som mulig er beskrevet, og det må komme klart frem hvilke kjennetegn som ble sett som var grunnlaget for at fuglen ble artsbestemt. Hvis det finnes dokumentasjon, må denne legges ved rapporten. Dette vil gjøre komitéen i stand til å kvalitetssikre funnet på best mulig grunnlag. Det er tilstrekkelig at én hovedobservatør lager en rapport på et funn. Hver enkelt observatør trenger ikke å lage hver sin beskrivelse. Det er heller ikke nødvendig å lage en ny rapport for hver dag fuglen ble sett.

NSKFs kvalitetssikring skjer ved at hvert enkelt medlem på selvstendig grunnlag vurderer innsendte beskrivelser fra observatørene, samt tilgjengelige bilder, video, lydopptak, kopi av feltnotater og annen dokumentasjon som måtte foreligge. Hvis alle har vurdert rapporten likt, blir en kjennelse på saken satt uten videre diskusjon. Hvis det derimot har blitt avgitt ulike kjennelser, eller hvis et medlem ønsker å diskutere en sak før den avgjøres, så blir den tatt opp til diskusjon på et møte. Saker på vanskelige arter sendes noen ganger på konsultasjon til personer som har særskilt ekspertise på den aktuelle arten. Hvis komitéen ikke kommer frem til en konsensus på en sak, så stemmes det over om funnet skal godkjennes eller ikke. Hvis minst to medlemmer ikke ønsker å godkjenne en sak, så blir den ikke godkjent for publisering. Hvis kun ett komitémedlem stemmer nei, mens resten ønsker å godkjenne, så blir saken godkjent. Ett medlem skal aldri kunne avgjøre alene at en sak ikke godkjennes.

NSKF møtes én eller to ganger i året. I tillegg avholdes det gjennom året møter på Skype. Saksbehandlingen med stemmegivning skjer i en egen NSKF-modul i artsobservasjoner.no. Dette fungerer godt og gjør at medlemmene kan jobbe med å vurdere saker fortløpende etter hvert som de blir videresendt fra LRSK-ene.

Fristen for å lage en rapport på en sjelden fugl du har sett, er i utgangspunktet 1. februar året etter at observasjonen ble gjort. Det er imidlertid ingen grunn til å vente så lenge! Jo før man lager beskrivelsen sin, jo bedre er det. Det er lettere å huske detaljer rundt funnomstendighetene og hvordan fuglen ble artsbestemt når observasjonen fortsatt er fersk. Observasjoner av beskrivelsesarter hvor ingen av observatørene lager en rapport, og det heller ikke er publisert noen form for dokumentasjon som utvetydig dokumenterer artstilhørigheten, vil etter hvert få taggen "Ufullstendig rapportering" i artsobservasjoner.no. Funnet er da ikke å regne som et offisielt funn av arten, og det forsvinner fra ulike lister i systemet.

Vi er nå inne i en ny feltsesong, og mange spennende funn kommer til å bli gjort de neste ukene. NSKF oppfordrer observatørene til å dokumentere funn av sjeldne arter og lage rapporter fortløpende, slik at de neste årsrapportene blir så fyldige og representative som mulig!

emneord Emneord: NSKF