Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Fjerde runde av Fotonøtta i 2018

Fjerde runde av Fotonøtta i 2018

Av Bjørn Mo (29.01.2019)

Så er det årets fjerde og siste runde – vi skal forsøke å stå igjen med én vinner! Vi må ofte ty til ekstrarunder på våre nettsider for å kåre sammenlagtvinneren, men kan det være at vi unngår det denne gang? Lykke til med svarene – kikkerten kan faktisk bli din!

1 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 4-2018

Bilde nr. 1 gir 1 poeng ved riktig svar. Svar innen 1. februar til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

3 poeng Fotonøtta Vår Fuglefauna 4-2018

Det andre og siste bildet i konkurransen gir 3 poeng ved rett svar. Svar innen 1. februar til vf@birdlife.no. (Opphavsrett: Anonym) Større bilde

Fotonøtta Vår Fuglefauna 4-2018 fasitbilder

Her er konkurransebildene fra runde 3 sammen med fasitbildene. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Slik gjør du

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to øverste bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna, og senere på vår nettside. Dine svar må sendes til oss innen 1. februar 2019 på e-post til vf@birdlife.no.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 3 ble presentert i Vår Fuglefauna 3-2018 i september 2018. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: En fugl som vasser på mudder blir fort en vader. Dette støttes også opp av at tibia ikke er fjærkledd, noe som utelukker spurvefugl. Proporsjonene og de tettsittende fjærene taler også for en vadefugl.

På bildet sees:
• En nokså lang tibia uten befjæring
• Brunoransje, tynne bein
• Ren hvit underside
• Smale lyse bremmer som gir et skjellete mønster på ryggen, uten hvite bånd

Summen av disse karakterene er det bare en ung temmincksnipe (31) som har. Dette var også svaret flesteparten av deltakerne avga. Forslaget som ble gitt av nest flest var brushane (14). Denne arten kan minne om temmincksnipe fra den avfotograferte vinkelen, men dersom man sammenligner oversiden på disse to artene vil man få et brunere og mer kontrastrikt helhetsinntrykk av en ung brushane. Dette skyldes at flere av dekkfjærene på oversiden hos temmincksnipe har en smal lys brem, med relativt lyse sentra med både spolestrek og mørkt subterminalbånd, som ved flere tilfeller danner ankertegninger. Hos brushane er denne bremmen bredere og mer mettet brun enn hos temmincksnipe. Videre så har brushane et fyldig mørkt fyll på disse fjærene uten verken subterminalbånd, spolestrek eller ankertegninger. Hos temmincksnipe ligger ofte håndsvingfjærene og tertiærene nærmest klistret inntil stjerten slik som på bildet. Dette gjør de som regel ikke hos brushane og gir et mindre spisst inntrykk. Polarsnipe (4) har en mer grålig overside og svarte håndsvingfjær som står i tydelig kontrast til denne fargen. Steinvender (4) har en helthetlig mørkere matt brun overside der bremmene er mye kraftigere og mye hvitt som oftest er innblandet. Sandlo (1) har knapt synlige bremmer. Grønnstilk (1) har en mer flekkete overside og sagtaggede tertiærer. Lignende tertiærer finnes også på gluttsnipe (1), men svarte håndsvingfjær i kontrast til resten av fargen på oversiden er nok en enklere måte å utelukke denne arten på i dette tilfellet. Temmincksnipe, Hagabukta, Sola, Rogaland, 19. august 2018. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: Denne nøtta fikk flere rette svar enn temmincksnipen! Dette skyldes nok at det finnes få alternativer om man først kommer inn på rett artsgruppe.

Den badende fuglen viser:
•Svart endebånd på stjert med hvit overgump
•Dekkere med brunoransje bremmer og grått senter
•Et hvitt felt innover håndsvingfjærene og et lyst område på armsvingfjærene.

En svart stjert med kraftig hvit overgump snevrer kjapt inn mulige arter. Klarer man i tillegg å tolke de to andre hvite områdene riktig vil man se at dette passer midt i blinken for vingebåndet til en svarthalespove (34). Dette bør gjerne forklares litt bedre. Følger man tuppen av håndsvingfjærene innover vil man komme til det første hvite feltet. Dette er området som utgjør den ytterste delen av vingebåndet hos svarthalespove. Beveger man seg forbi håndekkerne kommer man til et nytt hvitt felt, som også er en del av vingebåndet. Dette er nemlig den indre delen av de ytterste armsvingfjærene. Svarthalespove har også et svart felt innenfor overgumpen, noe som også kan anes på bildet. Det er fort gjort at tankene går mot fiskemåke (9) med en slik stjert. Men man kan legge merke til at det svarte blir bredere mot midten, noe som ikke passer for denne arten. Det hvite feltet innover håndsvingsfjærene passer heller ikke for fiskemåke. Steinvender (2) har ikke noe grått i fjærdrakten og den hvite overgumpen når ikke så langt innover før det hvite blir stoppet av et nytt svart felt. Dette vil fremkomme tydelig i en slik vinkel man ser den aktuelle fuglen. Heilo (1) har ikke hvit overgump. Den samme karakteren kan brukes på havelle (2) og toppand (1) som heller ikke har et slikt rent hvitt felt. I tillegg har ender andre proporsjoner og vil gi et annet helhetsinntrykk. Hettemåke (2) har store rene partier med grått i vingeoversiden. Endebåndet i stjerten hos dvergmåke (1) og sabinemåke (1) gir ikke et like bredt inntrykk som hos den avbildede fuglen. Ingen av disse har brede brunoransje bremmer på vingeoversiden som vil gi dem et såpass varmt inntrykk som vår fugl. Sildemåke (1) har ikke hvitt innover håndsvingfjærene. Det har heller ikke en ung havørn (1), som også har andre proporsjoner, samt at stjerten ikke har et svart endebånd men i enkelte drakter en svart innramming. Vår hjemlige svartstrupe (1) har ikke hvitt i stjert/overgump og vil for øvrig gi et helhetlig annerledes inntrykk. Svarthalespove, Hagabukta, Sola, Rogaland, 19. august 2018. Foto: Bjørn Mo.

Av 22 deltakere som svarte rett på begge nøttene ble Håvard Hveding, Stavanger trukket ut som vinner. Han er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 4-2018. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.

emneord Emneord: fotonøtta Vår Fuglefauna