Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Sabinemåke ut av NSKFs rapporteringsliste

Sabinemåke ut av NSKFs rapporteringsliste

Av NSKF (14.04.2008)

Etter lengre tids overveining har NSKF besluttet at observasjoner av sabinemåke fra og med 1. januar 2008 ikke lenger skal rapporteres til NSKF. Følgelig vil de respektive LRSKene overta ansvaret for behandlingen av fremtidige funn. Eldre funn skal fortsatt behandles av NSKF.

Sabinemåke

Sabinemåke (Larus sabini), her representert ved en ungfugl fra Titran i Sør-Trøndelag, er fra og med 2008 tatt ut av rapporteringslisten til NSKF. (Opphavsrett: Kjetil Aadne Solbakken) Større bilde

Sabinemåkefunn

Funn av sabinemåke i Norge fordelt på tidagersperioder. Større bilde

Arten har vært på komiteens rapporteringsliste helt siden NSKF ble opprettet, bortsett fra på Svalbard, Jan Mayen, Bjørnøya og de arktiske havområdene hvor LRSK alltid har stått for vurdering av funnene.

Sabinemåka hekker hovedsakelig på tundraen i Sibir øst for Tajmyr og videre over Beringstredet til Alaska og arktisk Kanada. Mindre populasjoner finnes på Grønland. På Svalbard hekker et fåtall par spredt rundt på øygruppen. Arten overvinter hovedsakelig pelagisk i de sørlige delene av Atlanterhavet og Stillehavet.

Frem til og med 2006 er det godkjent 189 funn av 206 individer i Norge. Dessverre er sabinemåke blant de mest underrapporterte artene på NSKFs liste så det totale antallet funn burde vært høyere. På grunnlag av disse godkjente funnene er det NSKFs vurdering at artens forekomst i Norge er tilstrekkelig dokumentert til at den fremtidige behandlingen kan fortsette på fylkesnivå. Komiteen har også vektlagt at arten er forventet å forekomme i norske (hav)områder som følge av regulært trekk mellom hekke- og overvintringsområdene.

Frem til midten av 1990-tallet var arten årlig, men i moderate antall. Fra 1995 og frem til 2006 har antallet godkjente funn tatt seg kraftig opp. Mange har nok også friskt i minne rekordforekomsten foregående høst, selv om kun et fåtall av disse har blitt rapportert inn til NSKF foreløpig.

Blant de godkjente funnene frem til og med 2006 utgjør ungfugler i september og oktober 2/3 av den totale funnmassen. Forekomsten av ungfugler kulminerer i slutten av september. Antallet voksne fugler er langt lavere, og høsttrekket for denne aldersklassen topper i august og begynnelsen av september. Dette er helt i tråd med høsttrekket av sabinemåke i Nord-Atlanteren der de voksne fuglene trekker noen uker før ungfuglene. Utover funn fra høsttrekket er det flere funn av voksne fugler fra sommeren. Så godt som alle disse stammer ikke uventet fra våre nordligste fylker. Det er også gjort noen ytterst få vårfunn, samt en håndfull mer uventede vinterfunn. Sabinemåka er sett i alle landets fylker bortsett fra Hedmark og Oppland.

Hovedgrunnen til at sabinemåka ikke har blitt tatt ut fra NSKFs rapporteringsliste før nå er at arten har hatt en relativt høy andel underkjente funn. Voksne fugler i sommerdrakt er ganske uproblematiske å identifisere, men for ungfugler er krykkje en reell forvekslingsrisiko. Komiteen har til tider hatt mistanke om at denne forvekslingsrisikoen har blitt tatt for lett på av observatørene, særlig i de tilfellene der observasjonsomstendighetene ikke har vært optimale i forhold til avstand og værforhold. NSKF har derfor utarbeidet et sett med kriterier som må være oppfylt for at observasjoner av arten kan anses å være tilstrekkelig dokumentert. Disse retningslinjene er distribuert til samtlige av landets LRSK, og NSKF anbefaler at arten underlegges beskrivelsesplikt hos samtlige av disse komiteene.

Funn fra 2007 og tidligere skal imidlertid fortsatt sendes til NSKF, og komiteen oppfordrer alle som har sett arten her i landet til å sjekke om sine observasjoner er sendt inn for vurdering.

emneord Emneord: NSKF sabinemåke

kommentarer Kommentarer til nyheten (1)