Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Endringer på NSKFs rapporteringsliste

Endringer på NSKFs rapporteringsliste

Av Tor Audun Olsen (07.02.2010)

Fra og med 1. januar 2010 er alaskasnipe tatt ut fra listen over arter som skal rapporteres til NSKF. Forekomsten i Norge anses som tilstrekkelig dokumentert til at det videre ansvaret for vurdering og publisering overlates til LRSK/NFKF. Svartsvane og brudeand er også tatt bort fra rapporteringslisten.

Alaskasnipe

Alaskasnipe fra Årnestangen, Rælingen (OA) september 2006. Dette var tredje funn fra lokaliteten av denne arten som opptrer mest regelmessig langs Norges vestkyst. (Opphavsrett: Kjetil Hansen) Større bilde

Alaskasnipe diagram

Årsvis fordeling av alaskasnipe i Norge (blått = antall funn, rødt = antall individer). Merk den stabilt høye funnmengden det siste tiåret. Større bilde

Alaskasnipe

Alaskasnipa hekker fra Yamal-halvøya og videre østover på tundraen i Sibir, samt i Alaska frem til Hudsonbukta i Canada. Arten overvintrer hovedsakelig i sørlige deler av Sør-Amerika og i mindre antall i sørøstlige Australia og i New Zealand. Forekomsten i Europa er langt større enn det man kan forvente ut fra de kjente hekke- og overvintringsområdene. Det er derfor ikke utenkelig at enkelte fugler fra de vestligste delene av den sibirske populasjonen trekker via Europa til ukjente overvintringsområder i Afrika. Samtidig er det naturlig å anta at en andel av fuglene som blir sett i Europa, ikke minst ungfugler på høsten, stammer fra den nordamerikanske populasjonen.

Frem til og med 2008 er det godkjent 184 funn av 200 individer i Norge. På grunnlag av disse godkjente funnene er det NSKFs vurdering at artens forekomst i Norge er tilstrekkelig dokumentert til at den fremtidige behandlingen kan fortsette på fylkesnivå. Første funn av alaskasnipe i Norge var en fugl som ble samlet inn på Revtangen 3. september 1924. Funn nummer to kom imidlertid ikke før i 1964; det første av i alt fire funn på 60-tallet. Siden 1973 har arten vært årlig, kun med unntak av 1976 og 1980. Med unntak av 2002 har arten vært oppe i tosifrede antall de siste ti årene, som flest med 16 individer i 2008. Imidlertid ble denne rekorden slått i 2009 da opp mot 40 individer er rapportert på landsbasis. Mange av disse funnene er imidlertid fremdeles ikke behandlet av NSKF.

Den geografiske fordelingen av funnene viser at arten har forekommet over det meste av landet. Kun fylkene på det indre Østlandet samt de vaderfattige fylkene Sogn og Fjordane og Aust-Agder mangler funn. Rogaland er ikke uventet landets beste fylke med totalt 78 funn av 86 individer frem til og med 2008. Også Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal og Vest-Agder kan vise til tosifrede funntotaler.

Med en sterk forekomst av alaskasnipe det siste tiåret har arten nærmest blitt like vanlig på typiske trekklokaliteter som enkelte av vaderartene som hekker i Norge. Ikke minst under fjorårets rekordforekomst ble det trolig sett flere alaskasniper på trekk enn fjellmyrløper og dobbeltbekkasin. Sett i lys av denne økte forekomsten er det naturlig at arten blir tatt ut av NSKFs rapporteringsliste. Det er heller ikke utenkelig at vi kan få hekkefunn av alaskasnipe innenfor landets grenser en gang i nær fremtid. Arten har blitt observert med hekkeatferd flere ganger, blant annet på Svalbard. Eventuelle hekkefunn skal behandles av NSKF. Funn fra 2009 og tidligere skal også fortsatt sendes til NSKF, og komiteen oppfordrer alle som har sett arten her i landet til å sjekke om sine observasjoner er sendt inn for vurdering.

Svartsvane og brudeand

Disse to artene er relativt vanlige i fangenskap i Europa. I det minste svartsvane blir også holdt i parker i Norge. Samtlige funn av disse to artene her i landet dreier seg om mer eller mindre sikre rømlinger og artene finnes derfor kun i kategori E på Norgeslisten. Innrapporteringen til NSKF har vært nokså tilfeldig, og det er komiteens vurdering at håndteringen av disse to artene vil fungere bedre på fylkesnivå. Det skal også tillegges at de to artene, med unntak for hunnfargede brudeender, er meget lette å kjenne igjen i felt.

Svartsvane stammer opprinnelig fra Australia, men har frittlevende bestander i blant annet Nederland og Polen. Det er derfor ikke utenkelig at arten kan bli inkludert på den norske C-listen hvis det kan bevises at individer funnet i Norge stammer fra disse populasjonene. Likeledes skal det ikke utelukkes at brudeand kan nå Norge fra de ville populasjonene i Nord-Amerika. Arten er for eksempel påtruffet i tilsynelatende vill tilstand på Island og Azorene. Funn av de to artene som vurderes å skulle vært plassert i andre kategorier enn E skal derfor fremdeles behandles av NSKF. Tilsvarende praksis har allerede blitt fulgt for snøgås i lang tid.

Taksonomiske endringer

AERC TAC forventes å publisere nye taksonomiske anbefalinger i løpet av februar måned i år. Disse anbefalingene forventes å medføre flere endringer på Norgeslisten. NSKF vil publisere en oppdatert liste på disse sidene så snart anbefalingene er publisert. Norgeslisten vil da også bli oppdatert med hensyn på de endringene som er gjort på rapporteringslisten de siste årene.

emneord Emneord: NSKF

kommentarer Kommentarer til nyheten (8)