Guide til fuglelokaliteter ved Trondheim og andre nærliggende lokaliteter

Av Øystein R. Størkersen.

Artikkelen er tidligere publisert i Vår Fuglefauna nr. 1/1993, men er oppdatert av forfatteren til også å gjelde dagens forhold.

Med utgangspunkt i Trondheim kan en boltre seg med et rikt og variert fugleliv. Et lite kjent aspekt både i Norge og utenlands er det store innslag av arktiske fugler vinterstid selv så langt sør. Eller hva sies om titusener av overvintrende alkekonger, godt med praktærfugl, islom og gulnebblom? Det vil nok bli travelt dersom en skal få med seg alt på en dag, men mange gode smakebiter er likevel innen rekkevidde for den travle fuglekikker på besøk i Trondheim.

Årstidene

For norske fuglefolk som er godt kjent med fuglefaunaen i dette distriktet vil uten tvil vinter- og vårperioden være den tiden som har mest spennende saker å by på. For utlendinger er det i tillegg mye interessant å gledes over nær sagt døgnet rundt. For maksimalt utbytte vinterstid lønner det seg å vente til mars, evt. april, pga. lengre tid med dagslys. Et problem i denne tiden er de mange vinterstormene på kysten som kan gjøre det nær umulig å observere. Dager med blikkstille og yrende trekk av alkefugl, lekende andefugl og praktfulle islommer gjør likevel at en fort glemmer de mange bomturene! Utstyrt med vinterklær, teleskop og termos er vinteren en av de mest givende årstider å bevege seg ute på.

Den søte våren bringer mer liv i fjære og vann, men en art som alkekonge er ikke lenger like tallrik helt inne ved kysten. Den travle fuglekikker vil likevel ha mest å hente da med en blanding av vinterfugl og inntrekkende vårfugl. De imponerende våransamlingene med sjøfugl ved Tautra i siste halvdel av april savner sidestykke i Norge og er et mektig skuespill. De store vannene i Innherred er også verdt et besøk på denne tiden før vegetasjonen blir for tett. Store mengder horndykker hekker, samt at ulike lekkerbiskener som snadderand og knekkand kan dukke opp.

Gåsetrekket over Trøndelag i april/mai har etterhvert antatt internasjonale dimensjoner med titusener av kortnebbgjess, ispedd de fleste andre gåsearter, inkludert rødhalsgås. Våren går raskt over i en hektiskt sommer med hekkende fugl overalt. Lokale fuglefolk egner gjerne tiden til travel ringmerking av vadefugl. Ørlandet er et klassisk sted for store mengder vadefuglunger som løper omkring på åker og eng. Samme sted finnes en stor bestand av sivsanger, og enkelte innslag av kreksende åkerrikse.

Tidlig i juli eller dog allerede i juni er høsttrekket på gang. En tid som mange fuglefolk synes er mest interessant. Fjæreområdene lokker til seg gjennomtrekkende vadefugl og gjess i tusentall. Avhengig av værforholdene - dårlig vær er best - "blomstrer" fjærene med fugl helt til kulda setter inn i oktober. En senhøstes ekspedisjon ut på havet til Halten i Froan eller til Sklinna kan by på de helt store sjeldenhetene, foruten sørtrekkende arter som lirer, hvitkinngjess og alkekonger på vei til vinteroppholdstedet.

Slik kommer du fram!

Utenfor Trondheim er kollektivtilbudet etter hvert blitt relativt dårlig tilpasset en fuglekikkers behov, men med en kombinasjon av fantasi og haiketommelen burde det være mulig å nå de fleste lokalitetene som jeg nevner her, selv uten bil. Med en sykkel kommer man greit rundt til mange av lokalitetene med Trondheim. For andre lokaliteter kan det anbefales å ta med sykkelen på buss, tog eller båt. En utmerket løsning er det feks. å sykle mellom Ørlandets våtmarkssystemer og mellom våtmarkene i Levanger og Verdal.

Busstransport er ellers det mest aktuelle for dem uten egen bil med tanke på kortere turer rundt Trondheim. Ruteopplysninger fås ved henvendelse til rutebilstasjonen på Leutenhaven eller ved å ringe til Trondheim Trafikkselskap. Strekningen mellom Gaulosen (med Buvika) betjenes av Hemne og Orkladal Busselskap (HOB) med avgang fra rutebilstasjonen. Pga. lav avgangsfrekvens kan det være verdt å vurdere å ta Trondheim Trafikkselskaps gule og røde busser ut til Byneset (Spongdal over Heimdal) og gå av ved Lauglo/Sundet gård, evt. Mule. Da befinner en seg på Trondheimssida av Gaulosen. Det er for øvrig ikke mulig å krysse over til til andre siden herfra, men til gjengjeld har en kort vei til flere andre gode natur- og fuglelokaliteter.

Ut til Ørlandets våtmarkssystemer tar en enten Fosen trafikklags hurtigbåt fra havneområdet, eller med bil kjører en enten via Orkanger med ferge over til Brekstad eller først med ferge fra Flakk ved Trondheim og videre langs landeveien ut til kysten. Tidsmessig er de to siste alternativene omtrent jevngode, men den første gir muligheten for å besøke en interessant takrørlokalitet som Litlvatnet på Agdenes.

Nordover i Trøndelag til Hammervatnet og Tautra kan en ta toget til Åsen for besøk ved Hammervatnet (med sykkel eller haiking kan en få med utløpet ved Hopla, jf. observasjoner av bla. hjelmfiskand og dvergdykker her). Skal man videre til Tautra, kan man hoppe på buss herfra eller ta Frostabussen fra Trondheim rutebilstasjon helt ut til Tautra. Med telt og sovepose er det siste alternativet en tur som anbefales feks. på sensommeren etter at ferdselsforbudet den 15. juli er opphevet.

Fuglelokaliteter og tips

Jeg har valgt å beskrive de lokali-tetene som fuglefolk flest tradisjo-nelt besøker. Det betyr selvsagt ikke at andre lokaliteter ikke kan være vel så interessante, for ikke å snakke om de muligheter som fortsatt finnes til å "oppdage" nye steder, noe som faktisk ennå skjer. Besøkende som er totalt ukjent med den boreale fuglefaunaen kan selvsagt få nok ved å dra ut til populære utfartssteder som Bymarka eller Jonsvatnet, for å nevne de mest bynære stedene. En skal ikke kimse av disse stedene, her er det mulig å oppleve saker som tiurleik med byens eksos i bakgrunnen, her angriper fjellvåken iltert turgåere, haukugla hukrer, jerpa plystrer og svartspett og tretåspett er faste innslag mens beveren travelt bygger sitt bo (selv midt i byen!). Det krever selvsagt enten god lokalkunnskap eller guiding for å finne alt! Jonsvannet kan også være verdt en tur for de som vil ut i skog og mark etter fugl. I de bynære delene av vannet finnes det særlig om høsten et bra utvalg av våtmarksfugl. De siste årene har i tillegg horndykkeren begynt å hekke her. Jerpe og spettearter som svarspett og tretåspett hekker også. Før en starter turen er det et godt tips å ta kontakt med NOF-kontoret for å få de siste hete tips og kanskje få kontakt med en ekspert-guide.

Blant byfolk går Nidelva ved Nidarøhallen for å være den lokale Frognerparken. Fra rutebilstasjonen er det 15 minutter å gå hit gjennom byen forbi Ravnkloa (se etter hvitmåker her vinterstid) og Vitenskapsmuseet. For de som synes det er gøy å mate stokkender og hettemåker er dette absolutt stedet. Fotografer burde også kunne få et bra utbytte, spesielt gjelder det vinterstid. Faste innslag da er laksand, siland, toppand, kvinand og krikkand, mens sangsvane og fossekall jevnlig slenger innom. I det hele er Nidelva fuglerik året rundt, men enklest å finne fuglene er det altså om vinteren.

Tidligere var området ved Stavne bro svært populært blant fuglefolket, spesielt da hanner av ringand og lappfiskand hadde tilhold her. Ved å ta buss sørover mot Lerkendal stiger man av ved det grå, kommunale administrasjonsbygget og spaserer videre sørover og under brua og byporten. Straks etter broa dreier en mot høyre og følger en sti som krysser over Stavnebrua. På den andre siden av elva forsetter en fram til Osloveien. Ved å ta ned til venstre (sørover) er det muligheter for å krysse over en åker og ned bakken til elva. Området er ikke spesielt bra tilrettelagt for offentlig adkomst! Har en først funnet fram, er det en fredfull oase i byen der fuglene får være i fred. Vinterstid er sangsvane og laksand faste innslag, foruten sporadiske gjester som dvergdykker og sivhøne. I oreskogen langs elva kan en støte ut overvintrere som jernspurv, rødstrupe, bekkasiner, rugde, foruten at diverse rovfugler jager langs elva.

En spasertur langs kaiene i Trondheim havn kan også gi fuglefolk med abstinenssymptomer noe å bruke håndjageren på. Fra jernbanestasjonen går en sørvestover langs kanalen og pakkhusene. Mye måser og ærfugl dominerer bildet i kanalen. Vis á vis Ravnkloa går veien under jernbanelinjen, på den andre siden åpenbarer fjorden og havnen seg som en kontrast til den støyende byen en "forlot" da en passerte under broa. Spaserturen bør fortsette langs havnebassenget, ut til pirsenterert og videre til utløpet av Nidelva. Opp lang Nidelva til Royal Garden hotell kan en kose seg med store flokker av ærfugl vinterstid og støyende flokker med havelle. Fuglefotografer har særlig gunstige betingelser her. Et fast innslag om vinteren er havørna. Den sitter gjerne og spaner ute på Munkholmen, før en fornuftig havnearbeider forbarmer seg og slenger ut en fisk på kaia. Andre innslag vinterstid kan være polarmåke og grønlandsmåke. På den store fyllingsflaten ved pirseteret kan en i trekktidene støte på merkelige ting som gjess og feks. fjellerke. Fuglefolk bestykket med skikkelig hardware (teleskop) kan raskt telle inn hundrevis av sjøfugl i farvannet rundt Munkholmen.

En annen tur som kan være svært givende er i de landlige omgivelsene ute på Lade-halvøya. Ved å ta buss til Lade og gå av ved Fagerheim (der trikken tidligere hadde vendeplass), ser en nedover et grøntdrag mot sjøen. Fra Fagerheimsbukta går det en sti langs strandbergene og skogen helt inn til Leangenbukta (1-2 km). Hele strekningen må sies å være fuglerik, med en blanding av både strand- og skogsfugler. Spesielt i trekktidene og vinterstid kan en rolig spasertur på et par timer gi et rikt utbytte. Kjappe besøk à 10 minutter lar seg også gjøre direkte ned i Leangenbukta, dette for å skumme over etter eventuelle rariteter. Fra arslista på nærmere 175 arter sakser vi islom, taffeland, stellerand, praktærfugl, brilleand, hubro, stillits, gråspett mm. Kort sagt kan hva som helst dukke opp. Mer standarmessige arter er ærfugl, sjøorre, havelle smålom, alkefugler, vadere, spurvefugl som flaggspett, grankorsnebb og gulsanger. Ved Leangenbukta ligger det så omstridte herregårdslandskapet Statoil nå har "forskjønnet" med sitt nye kontorbygg. Fra Leangenbukta er det kort vei opp til eksosforgiftning og sivilisasjon, med busstopp oppe på hovedveien. For de som ennå ikke har fått "gangsperr" kan det lønne seg å fortsette langs strandkanten til Grilstad, Ranheimsbukta og Værebukta (1 - 2 km videre). Også her finnes det rikelig med sjø- og strandfugler.

Så skal vi ta turen lenger ut av byen, men likevel innen rimelig avstand. Gaulosen naturreservat ligger ca. 15 km sør for sentrum. Fra busstoppet ved bensinstasjonen på Øysand begynner fuglekikkingen straks en kommer av bussen. Forbi campingplassen og videre langs stranden er det vanligvis mye å konsentrere seg om, både på land og på sjøen. Spesielt interesserte bør også vurdere å ta bussen videre 1 km og stige av i Buvika. Spesielt i trekktidene og vinterstid kan det anbefales. Fra brygga ved møllen og ved utløpet av Vigda (elven midt i området) kan det periodevis være et yrende fugleliv. Kanadagås, gressender og vadere dominerer (mating + fotografering vinterstid), med slengere av arter som dvergdykker, praktærfugl og en sjelden gang islandsand og amerikablesand.

Ute på Gaulosen-fjorden kan en med tube fange inn diverse flokker med dykkender, alkefugl, lommer og toppdykker. I dette området er det nå observert ca. 200 arter. Nær sagt året rundt er det fuglerikt, men tradisjonelt søker fuglefolk hit i trekktidene. Om våren i første halvdel av mai er det særlig kortnebbgjesstrekket som er interessant. Flere tusen gjess kan ligge i osen i denne perioden. Likeledes er det mange gjess på høsten, da hovedsaklig kanadagjess og grågjess, men også innslag av andre arter som feks. hvitkinngås og stripegås. De store fjæreområdene gjør at vadefuglene trives godt her. Selve osen er en viktig vinterplass for sangsvaner og ender. Øya i osen, Storøra, har fylkets største hettemåkekoloni med ca. 1500 par, en og annen dvergmåke er også kjent for å dukke opp. Andre arter som er faste innslag i området er havørn og oter. Det er utarbeidet flere fuglerapporter for området, jf. det utmerkede tidsskriftet Trøndersk Natur. Gaulosen er den mest kjente fuglelokalitet ved Trondheim og har oppvist flere sjeldenheter som feks. damsnipe, spisshalesnipe, svartterne og hvitkinnsvartterne.

For dem som tar rutebuss til andre siden av elva og stiger av ved Sundet gård er det mulig å ta med seg besøk i tre-fire forskjellige naturvernområder. Leinøra er kjent for den store bestanden av tindved som i tillegg er verdens høyeste tindvedtrær. Krattene og strandflata her byr også på fugler som feks. spillende temmincksnipe og dverglo. Flere info-skilt i området gjør det rimelig lett å finne fram. I Lauglolia almeskogsreservat er det etablert en natursti med et eget hefte som guide. En tur tar gjerne en time og resulterer i arter som spettmeis, løvmeis, kjernebiter og mer sjelden bøksanger. Fra lia har en utmerket utsikt mot selve Gaulosen, teleskop anbefales!

Fra lia er det bare noen hundre meter ned og ut til Mule og utkikksted for selve osen. Denne siden av Gaulosen har blitt alt mer populær blant fuglefolk i perioder når Øysand-sida er pakket med campingturister. En km lengre ut i osen ligger det fjerde naturvernområdet, kjent som Apoteket almeskog. Foruten flott natur kan en påtreffe mange av de samme artene er ser i Lauglolia. For returen til byen er det en god ide i perioden vinter/vår å kjøre langs Byneslandet via Rye. Stedvis og spesielt ved Rye kan det være flokker med sjøfugl. Til slutt kan det nevnes at rett opp fra Børsa kommer en til Laugen, et relativt vegetasjonsrikt ferskvann, Her finnes et variert utvalg biotoper, der horndykkeren hekker ved takrørbeltene og småspoven triller ved Mormyra naturreservat.

Lokaliteter lenger utenfor byen

For fuglefolk som er ute etter mer kjøtt på beinet og som har mer tid til disposisjon. åpenbarer det seg langt større utfordringer og muligheter dersom en tar lengre turer fra Trondheim. I denne omgangen skal jeg beskrive to slike områder som er blant de beste fuglelokalitetene i landet.

På veien ut til Tautra kommer en først til Åsen. I stedet for å svinge av rett før selve tettstedet til Frosta, følger en veien et par km videre mot nord før en tar til Gullsiberget campingsplass. Ved inngangen til campingen får en øye på det nyoppsatte fulgetårnet ved Hammervatnet naturreservat. Tårnet er oppført i kanten av reservatet, og gir utsyn over en uvanlig vegetasjonsrik del av Hammervatnet. Både vår og høst er det et rikt fugleliv å beskue her. Skulle det være råk i isen, samler ofte store anntall sangsvaner seg, foruten en og annen uvanlig overvintrer som taffeland, toppand, sothøne og dvergdykker. Som hekkeområde finnes det mange par horndykker, foruten sothøne og skjeand. I oreskogen like ved er det hørt nattergal. Fra fugletårnet lønner det seg å ta en spasertur over haugen mot nord, her på andre siden åpenbarer det seg ytterligere en vegetasjonsrik bukt med rikt fugleliv.

På veien ut til Tautra og ytterst ute på Frostalandet passerer en på venstre side ei større bukt, der det om våre er større ansamlinger av fugl. For de få som er interessert i sjeldeheter kan det lønne seg å sjekke sjøfuglflokkene etter arter som praktærfugl, stellerand og brilleand. Selve Tautra med Svaet og fjæreområdene på Frosta-siden er viden kjent som et av de beste marine områdene for fugl i Norge. Anbefalt besøkelsestid er nærmest året rundt, men få steder kan slå Tautra i intensitet på vårparten i siste del av april.

Tusenvis (og gjerne over titusen) sjøfugl, i hovedak ærfugl, sjøorre og havelle, samles her før det videre trekket øst- og nordover. Alle fire lomartene opptrer i uvanlig store mengder. Gulnebblom i sommerdrakt er et syn som oppleves! Både praktærfugl og stellerand, foruten brilleand har vært fast innslag de siste tiårene. De beste områdene å beskue dette eventyret fra er i hovesak langs veimoloen og på fastlandssiden. Kommer en hit før ferdselsforbudsperiode (20. april) kan det i tillegg anbefales å gå sørover på Tautra til sørspissen. Fugleantallet på denne årstiden kan være så stort at det er tilnærmet umulig å å telle alt! Fra sjøsiden eller langs kjøreveien kan en se over den berømte hettemåkekolonien. Her finnes ca. 1500 par hettemåker, foruten faste innslag som sothøne, skjeand og mer sporadisk snadderand og myrrikse. Pga. den gunstige beliggenheten er det også verdt å ta en helgetur ut hit på sensommeren og høsten, da store mengder ender, gjess og vadere kan opptre, foruten til tider et brukbart spurvefugltrekk.

I perioder om våren er det nå regelmessig større mengder enn på Tautra, eller likevel betydelige mengder sjøfugl som samler seg ute på neset ved Skatvallandet, Det kan derfor være verdt å ta en avstikker ut til campingplassen ved Vikan. Foruten flokker på opptil 10 000 ender, finnes det om våren ofte titusevis av måker og en og annen hvitmåke som er på jakt etter silderogn i fjæresteinene.

Våtmarkene på Ørlandet er et annet nasjonalt viktig fugleområde. Fuglelokalitetene er såpass mange og komplekse at det lett bare blir en smakebit. Besøkende fuglekikkere vil uansett årstid alltid ha mye å glede seg over, likevel kan spesielt vår og tidlig høst anbefales. En standart rundtur starter gjerne med en sving ut til Bruholmen straks nord for Brekstad. Herfra har en rimelig god utsikt over Hovsfjæra på dene ene side og Brekstadbukta på den andre side. Ved dårlig vær fra vest kan dette området være smekkfullt av vadere som finner ly her fra vestaværet. I trekktidere er det i tillegg alltid et rikt utvalg av ulike arter, mer enn en også får inntrykk av ved bare et hastig overblikk. Rimelig god sjanse har en alltid til å se arter som havørn, vandrefalk, stellerand og brilleand, og blant vaderne er det vinterstid rødstilk, fjæreplytt og steinvender som dominerer.

Ved å dra ut mot Uthaug passerer man en av Ørlandets beste vaderlokaliteter ved søppelplassen på Kråka. I den lille vika her har de største ansamlingene av vadere på Ørlandet blitt notert. Eksempler er 600 tundrasniper og 350 enkeltbekkasiner, foruten fjellmyrløper, hvitkinngås og vandrefalk. I fjorden utenfor er det i august uvanlig rikt med terner og en og annen slenger av dvergmåke, fjelljo og polarjo.

Forbi Uthaug kommer en til Hoøya. Her finnes en parkeringsplass ved Grandefjæra naturreservat. I de små kilene som bøndene iherdig forsøker å fylle igjen med åkerstein, finnes det nest rikeste området på Ørlandet for vadere. Leirbekken med tindvedkratt nyttes sporadisk til ringmerking og har oppvist arter som vannrikse og perleugle. Oppe på haugen på Hoøya finnes den beste utsikten over fjorden og Grandevika. Med litt flaks kan en tross avstandene få glimrende ovservasjoner av en art som gulnebblom herfra. Ellers er dette et utmerket sted å observere direkte trekk over havet om høsten av grågås og skarv. Sørover langs Grandefjæra er det ikke alltid like lett å finne egnete steder å komme ned til sjøen på.

Mye brukt er det å følge asfaltveien ned til militærlageret i den nordlige del av Grande. Videre finnes det en selvgjort småbåthavn midt i naturreservatet med ditto vei ned til den. Veien tar av ved en liten rekke med privathus og noen radiomaster. Helt i sør før Beian går det en annen vei ned til Televerkets radiomast. Grandefjæra er en av de største fjærene i landet med sin 12 km lengde og 1-3 km bredde, så en blir fort sliten! En bør derfor bare gjøre stikkprøver og gå kortere turer langs stranda. Flittig bruk av håndjager og teleskop bør også kunne resultere i flokker med gjess og vadere på åkrene.

I selve Grandevika eller Juldagan (antall holmer er likt med antallet juledager!) befinner det seg et stort antall sjøfugl nærmest året rundt. Pga. avstandene er det likevel ikke alltid like lett å få grep på dette. Det finnes vanligvis ca. 10 000 ærfugl og 5-8 000 sjøorre her. I perioder på året kan også feks. siland og havelle opptre i tusentall. Islom og gråstrupedykker skal det også godt gjøres ikke å få sett. Et bra utkikkspunkt er fra stenbruddet like ved fergeleiet på Garten. I mars-mai er det ofte godt med horndykker (50-100) og ditto gråstrupedykker, foruten spesialiteten av mindre flokker med praktærfugl (10-50). Den største flokken hittil i fylket var forøvrig på over 250 ind.

For den med god tid kan det anbefales en tur til øya Storfosna. Foruten er særlig vakker natur med en rik flora er et også fuglerikt her. Svaet er en av de rikeste og lett oversiktlige sjøfugllokalitetene i området. Et titalls islom er fast innslag, foruten brukbart med alkefugl. Om vinteren fram til mars/april kan tusenvis av alkekonger rase omkring. På senhøsten har Storfosna blitt et populært ekskursjonsmål for den lokale fugleklubben på jakt etter sjeldenheter. Av lista kan nevnes snøgås, rødstrupesanger, dvergspottesanger, splitterne, dvergspurv, gråstrupetrost, turteldue, tretåspett, sivhauk, åkerrikse og sabinemåke. Storfosna er også riket for havørn- og oterinteresserte.

Vel tilbake på fastlandet er det et par fredete ferskvannslokaliteter en kan ta med seg dersom tiden strekker til. Den første er Eidsvatnet i Bjugn. Her er det spesielt den nordlige del av vatnet om våren som er interessant. Større menger med trekkfugl kan opptre dersom klekkingen av steifluer etc. er i gang. Av observerte arter kan nevnes sivsanger, toppand, skjeand, knekkand, dvergmåke og svartterne. Tar en veien om Agdeneset (ferge fra Brekstad til Valset), har en sjanse til å besøke Litlvatnet naturreservat, som er en vegetasjonsrik og grunn takrørsjø. Foruten de vanlige artene som sivsanger, toppand og ulike gressender er det gjort funn av rødhodeand og stivhaleand her. Området sees lettest over fra veien på sørsiden og med teleskop. Det er ferdeslsforbud i reservatet i hekketiden.

Lokale fuglekikkere har fra slutten av 1990-tallet startet opp med fast ringmerking på Stavsengan, like ved Klett på veien ut til Gaulosen og Buvika. For nærmere opplysninger om aktiviteten bør en kontakte NOF-kontoret.

En av de viktigste, eller kanskje den viktigste plassen for sjeldenheter i fylket synes å være sørspissen av Frøya, ute på Titran. Ringmerkingsaktivitet her mot slutten av 1990-tallet avdekket betydelig forekomst av sjeldne arter som trelerke, hauksanger, gulbrynsanger, fuglekongesanger, gråhodespurv, dvergspurv etc., foruten at området lenge har vært kjent for forekomst av lirer, hav-/stormsvaler og havsule. Beste tid for havsfugl er fra juli/august og for spurvefugler i månedsskiftet september/oktober. På grunn av det milde vinterklimaet overvintrer ofte en del trekkfugler som ellers er sjeldne om vinteren i fylket.