Forsiden
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Kommentarer til «NOF skal lage nye estimater for norske fuglebestander»

Kommentarer til «NOF skal lage nye estimater for norske fuglebestander»

Bestandssituasjonen for europeiske hekkefugler skal revideres av BirdLife International, og BirdLife-partneren NOF skal tallfeste norske fuglebestander. Dette skjer samtidig som at NOF på oppdrag fra Artsdatabanken skal tallfeste bestandene av et utvalg arter som skal vurderes i forhold til neste rødliste. Du kan bidra!

Gå til nyheten

Kommentarer

Boble Flere arter

Vil foreslå at dere også inkluderer gråmåke, sildemåke, fiskemåke, rødnebbterne og makrellterne, og prøver å få nasjonale bestandsestimater uten altfor store intervaller, selv om det selvsagt er krevende. Spesielt gråmåkene ser ut til å gå veldig tilbake på stor skala, og har havnet på rødlistene i for eksempel Sverige og på de britiske øyene.

Morten Helberg (03.11.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble Litt av en jobb

Er det tillatt å spørre NÅR dette oppdraget ble gitt fra Artsdatabanken til NOF? Dette er et oppdrag NOF burde fått umiddelbart etter siste Rødliste ble publisert, men jeg har ikke registrert at det er blitt igangsatt noe systematisk feltarbeid rettet mot disse artene, med noen få unntak? Ikke for å virke overdrevent skeptisk, men det hadde vært interessant å høre litt mer om hvilken metodikk man har tenkt å bruke, særlig for å hente bestandsestimater ut av mer eller mindre tilfeldige registreringer på Artsobservasjoner. Kunnskapen om bestander og bestandsendringer i vårt langstrakte land er så elendig, at storparten av artene på rødlista burde vært i kategori DD (Data Deficient). Behandlingen som spettene fikk på den forrige rødlista er et grellt eksempel, men det er jo kul umulig å mene noe fornuftig om hvor mange dvergspetter og hvitryggspetter som sitter rundt i bratte fjordstrøk og lier der ingen ornitolog noen gang setter sine bein. Disse artene er ikke jevnt fordelt i terrenget, og det nytter ikke å sitte og gjette seg til bestandsestimater på sviktende grunnlag. Da er det bedre å være ærlig og si det som det er, vi aner ikke. En gjør bare fuglene en bjørnetjeneste ved å levere tall til det norske forvaltningssystemet som får det til å se ut som om vi besitter en kunnskap som vi i realiteten ikke har.

Alf Tore Mjøs (04.11.2013)

Ny kommentarSvar på denne

Boble SV: Litt av en jobb

Hei Alf Tore.

Jeg har jobbet med standardisert Terrestriske naturovervåkning i regi av Nina i Lund komune og store deler av Rogaland siden 1991 og fram til dags dato. Jeg har jobbet mest med hekkesuksessen til Sk Fluesnapper, Kjøttmeis og Kongeørn.Men også såkalla punkttaksering på spurvefugl.Under dette arbeidet er det gjort enestående oppdagelser for fugl i overvåkningsområdet i Lund komune. Troleg har Lund komune i øyeblikket en av dei tetteste hekkebestandene i verden av Hvitryggspett. Også for Dvergspett Gråspett og Kongeørn er troleg hekkebestanden ein av dei største foreløpig kjente i Norge. Jeg har jobbet mye i ulendt tereng der spetter ofte finnes og dei er svert kompliserte og arbeidskrevende å inventere på Vestlandet. Sannsynlegvis er dei troleg også underestimerte pr dags dato, og jeg regner pr dags dato Dvergspett og Hvitryggspett som 2 av dei mest økande fugleartene i Rogaland. Dette skyldes den store økningen i aldring av allerede eksisterende skog samt økning i arealet med død skog. Jeg har siden 1987 samlet inn all tilgjengeleg innformasjon om Hvtryggspett i lund fra rundt 35 ornitologer eller privat personer. Da Atlasposjektet avsluttet var arten bare påvis 3 steder med enkeltindivider. Etter 1987 er det gjort 17 hekkefunn samt arten er registrert med par på 35 lokaliteter. Anslått hekkebestand pr dags dato er 40 okkuperte territorier m par. Hekkebestanden i Lund er relativ ny. Skogarealet i Norge doblet seg fra 1967 og fram til i dag mens skogarealet i 1925 var bare 25 prosent av dagens areal. Det er liten tvil at spettene er vinnerne kansje spesielt på Veslandet når arealet dekkes av skog. Det er flott å ha så mye hvitryggspett i Rogaland nå. Dessverre får vi en situasjon nå der arter knytt til lave plantearter forsvinner eller minskes. Endring i plantesammenstningen gjør at noen arter må vike for andre. Til slutt standardisert metoder over mange år på fugl er tingen og av dei beste metodene til å få gode bestandsestimater.

Gunnar Skjærpe. (15.11.2013)

Ny kommentarSvar på denne