Forsiden
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Tre dårlige produksjonsår for dverggåsa

Tre dårlige produksjonsår for dverggåsa

Av Ingar Jostein Øien & Tomas Aarvak (29.09.2014)

Selv om vi har hatt en jevn økning i den fennoskandiske hekkebestanden av dverggås i de siste 5-6 årene har produksjonen de siste tre årene vært lav. De norske dverggjessene har fått mindre enn tretti unger i løpet av de siste tre årene til sammen.

Dverggås 31. august 2014

Den siste augustdagen i år ble 24 dverggjess sett på Valdak. Bildet viser et utsnitt av flokken med tre par som har hhv. to, en og en unge(r). Det ene paret hadde fargeringer og ble fanget på Valdak i 2009. (Opphavsrett: Ingar Jostein Øien) Større bilde

Dverggås 4. september 2014

Høstens flokk (33 individer) samlet i flukt over Porsangerfjorden. (Opphavsrett: Ingar Jostein Øien) Større bilde

Ungeproduksjon dverggås 2014

Årlig ungeproduksjon av dverggås i Norge i perioden 1996-2014. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

NOFs dverggåsprosjekt har nylig avsluttet den årlige overvåkingen av høst-rastingen hos den fennoskandiske dverggåsbestanden i Porsanger. Etter to svært gode produksjonsår i 2010 og 2011 med hhv. 11 og 13 ungekull var de to foregående hekkesesongene godt under middels for dverggåsa. NOFs dverggåsprosjekt påviste i fjor kun to ungekull, og i 2012 var det tre, begge år med totalt 9 unger på vingene. I høst er det totalt observert 33 dverggjess i de faste rasteområdene i indre Porsangerfjord i Finnmark, hvorav 11 var årets unger.

Imidlertid fordelte de 11 ungene seg på hele 6 kull med hhv 1,1,1,2,3 og 3 unger. En ungeproduksjon på under 30 unger i løpet av tre hekkesesonger er likevel lavt og mindre enn produksjonen i hvert av de gode produksjonsårene 2010 og 2011 med hhv. 35 og 45 unger. Likevel kan dette være nok til å rekruttere nye hekkepar til bestanden. Det som er avgjørende er at dødeligheten hos voksne fugler holdes på et naturlig lavt nivå gjennom høsten og vinteren.

Vellykket hekking hos dverggåsa er viktig av flere grunner, men den viktigste dreier seg om voksenoverlevelse. Dverggjess som har fått unger velger en tryggere vestlig rute gjennom de Baltiske landene og Ungarn til overvintringsområdene i Hellas. De som får hekkingen avbrutt, for eksempel på grunn av tap av eggkull pga. rødreven, drar tidligere og tar en langt farligere østlig rute gjennom Russland, Kasakhstan og Ukraina. Dødeligheten er stor i de landene fordi det jaktes hardt, både lovlig og ulovlig, og dverggjessene skytes likt i antall i forhold til forekomst med tundragjess selv om de er fredet.

Statens naturoppsyn (SNO) har i løpet av ettervinteren i år felt 70 rødrever i dverggåsas hekkeområde. Dette har sannsynligvis medført at også flere par som ikke lyktes med ungeproduksjonen har gjennomført myting i hekkeområdet, og på denne måten unngått det lange og farlige mytetrekket til Sibir som er typisk for dverggjess som mister eggekullet sitt tidlig i hekkesesongen.

Som hos mange andre bakkehekkende fugler påvirkes ungeproduksjonen hos dverggåsa av smågnagerforekomstene i fjellet. I år var det håp om et oppgangsår for smågnagere i fjellet i Finnmark, men bortsett fra enkelte «lommer» med smågnagere på fjellet, er det først og fremst i lavlandet det har vært forekomst av smågnagere og da først på ettersommeren. Til tross for lite rødrev og frisk vegetasjon som ikke er nedbeitet, ble likevel ungeproduksjonen lavere enn forventet. Kjerne-hekkeområdet for dverggåsa i Finnmark er utsatt for forstyrrelse både fra utmarksnæring og friluftsaktiviteter. Hvis dverggåsa forstyrres i ungeperioden forflytter familiegruppene seg mellom vatna i hekkeområdet, og de er da særlig sårbare for predasjon både fra rødrev og rovfugler. Det kan ha vært medvirkende til den lave produksjonen i år. En annen mulig negativ påvirkningsfaktor er en periode med mye nedbør og svært lave temperaturer som inntraff i siste halvdel av juni mens dverggåsungene ennå var små. Med en mulig ny topp i smågnagerbestandene neste år kan vi imidlertid håpe på mange og store ungekull for dverggåsa neste hekkesesong.

Her finner du ferske observasjoner av de norske dverggjessene under trekket og gjennom vinteren

emneord Emneord: dverggås rødlista