Forsiden
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Rekordproduksjon hos dverggåsa i år!

Rekordproduksjon hos dverggåsa i år!

Av Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien (27.08.2015)

Den siste uken av august kom med en gledelig overraskelse til NOFs dverggåsprosjekt som overvåker trekkforløpet og årsproduksjonen hos den lille og kritisk truete fennoskandiske dverggåsbestanden. For arten som nesten utelukkende hekker i Finnmark er det i disse dager registrert et rekordstort antall familiegrupper, med til sammen 73 årsunger i indre deler av Porsanger.

Dverggåspar ved Valdak

Det er håp for dverggåsa! Årets resultater fra høstovervåkingen i Finnmark viser at arten har hatt den beste hekkesesongen siden NOF startet å overvåke ungeproduksjonen i 1994. (Opphavsrett: Tomas Aarvak) Større bilde

Stor flokk dverggås

Alt dette er dverggås! De 66 individene var en del av en større flokk – bildet er et utsnitt. NOF startet med overvåking av ungeproduksjonen til dverggås i 1994, og årets produksjon er gledelig nok den beste i perioden. De foreløpige tallene er at 130 dverggjess nå oppholder seg ved rasteplassen i Porsangerfjorden, og av disse er det 73 årsunger fordelt på 23 familiegrupper. (Opphavsrett: Ingar Jostein Øien) Større bilde

Dverggås rekord-kull

Et så stort ungekull av dverggås er aldri før registrert av NOF. Nærmest i bildet ser vi to adulte fugler med hele 7 årsunger! (Opphavsrett: Tomas Aarvak) Større bilde

Ved dverggjessenes rasteplass i Porsangerfjorden i Finnmark oppholder det seg nå til sammen 130 dverggjess. Av disse er det 73 årsunger som er fordelt på 23 familiegrupper. Disse foreløpige tallene så langt i dverggjessenes rasteopphold i Porsanger er det høyeste antall unger og ungekull siden NOF startet overvåking av ungeproduksjonen hos dverggås i 1994! Overvåkingsprosjektet kommer til å følge den videre utviklingen i dette området ut første uke i september.

Etter tre dårlige produksjonsår på rad for dverggjessene, er et godt hekkeår forventet, og ikke minst svært velkomment. Det er likevel overraskende at så mange som 23 par har hatt vellykket ungeproduksjon, - hele den fennoskandiske dverggåsbestanden teller fortsatt ikke mer enn 25-30 par. For bare 5-6 år siden var bestanden nede på et kritisk lavmål på under ti reproduserende par.

I de siste årene har det blitt lagt ned en omfattende innsats med bevaringstiltak langs dverggåsas trekkruter og i overvintringsområdene i Hellas. Dette gjøres gjennom et EU-LIFE-prosjekt, hvor NOF har en sentral rolle sammen med BirdLife-partnere og andre naturvernorganisasjoner. Her hjemme er det mest sentrale bevaringstiltaket en begrensning av rødrevbestanden i et avgrenset område hvor mange av dverggåsparene hekker. Dette gjennomføres av Miljødirektoratet gjennom Statens naturoppsyn i Finnmark, og disse tiltakene har hatt en god effekt. Under overvåkingen av rastende hekkepar ved Valdakmyra i mai, har vi sett at antallet rastende fugler har blitt mer enn doblet de siste fem årene.

Den fennoskandiske dverggåsbestanden hadde gode produksjonsår både i 2010 og 2011 hvor de fikk fram hhv. 35 og 45 unger i 11 og 13 ungekull. Det er disse ungene som de siste årene har blitt rekruttert inn som nye produksjonspar, og i år har sannsynligvis også noen par som består av yngre fugler (2-åringer) fått fram unger. Ungekullene spenner vanligvis fra 1-6 flygedyktige unger. I år har vi for første gang også registrert et kull med 7 unger. Så stort kull er tidligere ikke kjent hos dverggås, hverken på eggstadiet eller som ungekull!

Under dverggåsprosjektets arbeid i kjernehekkeområdet for dverggåsa i juni i år ble det registrert store forekomster av fjellmarkmus og gråsidemus. Dette har som kjent en god effekt på forekomsten av rovfugler, og det ble sett historisk gode antall av smågnagerspesialister som jordugle og fjelljo. De gode smågnagerforekomstene har også en stor positiv innvirkning på hekkesuksessen til de fleste bakkehekkende fugler, og vi antar at dette også har vært en viktig faktor for det gode hekkeresultatet for dverggåsa i år.

Hos den fennoskandiske dverggåsbestanden, som har et svært komplekst trekkmønster, er det slik at valg av trekkrute til vinterområdet i Hellas avgjøres av om dverggåsparene har hatt vellykket reproduksjon eller ikke. Dverggåspar med unger, følger en mer direkte og tryggere trekkrute gjennom Øst-Europa, enn de som mislykkes med hekkingen på et tidlig stadium. De sistnevnte legger ut på et mytetrekk som går helt til Taimyrhalvøya i Russland, og må derfra følge en langt farligere trekkrute via Kasakhstan til Hellas. I år vil storparten av bestanden følge den tryggeste ruta, og det skal bli svært spennende å se hvor mange av disse 73 dverggåsungene som overlever den første, kritiske vinteren. Også NOFs samarbeidspartnere i de andre landene som dverggåsflokken kommer til å oppholde seg i det nærmeste året (Finland, Estland, Ungarn og Hellas), har tatt imot nyheten om det gode hekkeresultatet med stor interesse og glede, og ser fram til å overvåke dverggåsflokken gjennom vinterhalvåret. 

NOFs generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken sier i en kommentar at «dette er en svært gledelig utvikling! Det viser at målrettede forvaltnings- og bevaringstiltak som er satt inn over tid og i flere land har virket, og at det er liv laga for den ville dverggåsa i Norge og Europa.»

emneord Emneord: dverggås høstrast rødlista