Forsiden
Du er her: Forsiden > Prosjekter > NOF til kamp mot utsetting av dverggjess

NOF til kamp mot utsetting av dverggjess

Av Tomas Aarvak, Ingar Jostein Øien & Paul Shimmings (16.11.2016)

En ny rapport fra NOFs fagavdeling gir en kritisk gjennomgang av alle prosjekter som har avlet dverggjess i fangenskap og sluppet dem ut i naturen. Effektene slike utsettinger har eller kan få for vår ville dverggåsbestand er vurdert. I tillegg gjennomgås aktuelle tema omkring utbredelse og bestandsforhold både for den gjeninnførte bestanden i Sverige og den ville, fennoskandiske dverggåsbestanden.

Hybrid dverggås og hvitkinngås

En hybrid mellom dverggås og hvitkinngås sammen med en flokk hvitkinngås. (Opphavsrett: Jan Ytterberg) Større bilde

Utviklingen i den gjeninnførte svenske dverggåsbestanden.

Utviklingen i den gjeninnførte svenske dverggåsbestanden. Figuren viser høyeste antall registrert om vinteren i Nederland og totalt antall hybrider registrert foregående sommer og høst i Sverige (data fra det svenske rapportsystemet www.artportalen.se, Koffijberg & van Winden 2013, og årlige rapporter fra SOFs publikasjon «Fågelåret»). Vinterbestand = Gjeninnført svensk dverggåsbestand, Hybrider = dverggås x hvitkinngås. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Bevaring av arter kan gjennomføres på internasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Mange arter er trekkfugler, og krysser politiske grenser. For slike trekkfugler er en internasjonal tilnærming ofte det beste alternativet, ofte supplert med regionale eller lokale tiltak. Tiltak som gjennomføres i ett land kan ha stor innvirkning på en hel fuglebestand over hele utbredelsesområdet. For noen arter foreligger internasjonale handlingsplaner for å koordinere slike tiltak, og dette er tilfellet for den globalt trua dverggåsa.

Den ville fennoskandiske dverggåsbestanden er den minste av de tre naturlig forekommende bestandene av dverggås i verden, og alle bestandene har hatt sterk tilbakegang gjennom de siste tiårene. Bevaringsinnsatsen som er rettet mot den fennoskandiske bestanden av denne karismatiske gåsearten involverer svært mange personer i et internasjonalt nettverk som følger bestanden tett. Denne innsatsen har nå begynt å bære frukter! Bestanden har begynt å øke takket være bevaringstiltak i mange av landene der dverggåsa forekommer naturlig. Men, den lille bestanden er fortsatt i en utsatt posisjon, og det skal lite til for å tippe balansen i motsatt retning. På grunn av målrettede bevaringstiltak, fra predatorkontroll i hekkeområdene, gjennom habitatvern på rasteplassene på trekket, til overvåking vha. overvåkingskameraer og aktiv patruljering i vinterkvarteret i Hellas så ser fremtiden for bestanden lysere ut i dag enn på lenge.

Parallelt med dette pågående bevaringsarbeidet for den ville fennoskandiske dverggåsbestanden har det vært en lang debatt om verdien og konsekvensene av et gjeninnføringsprosjekt for arten i Sverige som har pågått siden 1981. Utsettingsaktivitetene i Sverige er ikke internasjonalt akseptert, og i den internasjonale handlingsplanen for bevaring av dverggås anses det svenske utsettingsprosjektet å utgjøre en reell trussel mot den ville fennoskandiske dverggåsbestanden. Fortsatte og økte utslipp av dverggjess oppdrettet i fangenskap i Sverige gir grunn til bekymring, ikke minst på grunn av risikoen for at individer fra den gjeninnførte bestanden i Sverige skal blande seg med den ville fennoskandiske bestanden. Denne bekymringen er ikke ubegrunnet, etter som fugler fra de årlige utsettingene i Sverige nå årlig blir rapportert fra kjernerasteområdene for den ville fennoskandiske dverggåsbestanden. I tillegg til genetiske aspekter / hybridiseringsproblematikk i den frittflyvende svenske bestanden som følger en menneskeskapt trekkrute til Nederland utenfor det normale overvintringsområdet, viser den svenske bestanden preferanser for menneskeskapte habitater gjennom årssyklusen i motsetning til den ville bestanden. De omfattende bevaringsinitiativene for å sikre den ville bestanden over hele utbredelsesområdet risikerer å bli satt på spill på grunn av de pågående utslippene av dverggjess i Sverige. I Rana i Nordland, som fremdeles hadde tradisjonelle rasteplasser for dverggjess så sent som på 1990-tallet, ble det i august i 2016 dokumentert ikke mindre enn 18 tilnærmet håndtamme dverggjess fra årets svenske utslipp som ble fotografert på nært hold med mobilkamera.

Målet med denne ferske rapporten er å presentere en oversikt over slike utsettingsprosjekter samt en kritisk gjennomgang av de negative effektene slike utslipp av dverggjess har hatt, eller kan få, for den ville fennoskandiske dverggåsbestanden. Arbeidet med denne rapporten ble påbegynt i 2014, fire år etter oppstarten av det nåværende utsettingsprosjektet for dverggjess i Sverige, da det ble klart at disse utsettingsaktiviteten vill fortsette og eskalere, selv om det var godt kjent også i Sverige at disse tiltakene ble ansett for å være skadelige, snarere enn gunstige, for bevaringsarbeidet for dverggås både i Fennoskandia og langs bestandens trekkruter og i vinterområdene.

Rapporten går detaljert inn på ulike aspekter av dverggåsas biologi generelt, på effekter og erfaringer fra tidligere utsettingsprosjekter, og den nåværende bestandssituasjonen for både den ville fennoskandiske bestanden og den gjeninnførte svenske bestanden. Vi diskuterer de konsekvensene disse utsettingene har hatt, eller sannsynligvis vil kunne ha, på ville dverggjess, og vi har oppsummert og oppdatert tilgjengelig kunnskap om slike utsettingsprosjekter. Dette inkluderer antall fugler involvert, samt at vi har beregnet levedyktigheten hos den gjeninførte dverggåsbestanden i Sverige, som viser at denne er betydelig lavere enn hos de ville fennoskandiske fuglene.

På Enare-samisk (et av ti eller flere samiske språk som tilhører den uralske språkfamilien), er dverggåsa kjent som «Lavláçuonja», eller «den syngende gåsa». Vi anser at å stoppe de årlige utslippene av dverggjess i Sverige vil være et viktig bidrag til å sikre at denne gåtefulle fuglearten fortsetter å synge i de landene den forekommer. Det vil redusere, og på sikt stanse faren for at de utsatte gjessene kommer i kontakt med de ville fuglene og vi unngår da risikoen for at de svenske gjessene vil avlede de fennoskandiske fuglene til nye og unaturlige trekkruter. Videre eksistens av den fennoskandiske dverggåsbestanden kan kun sikres ved videre internasjonalt samarbeid, og må ikke trues av handlinger som går imot de internasjonalt omforente bevaringsprioriteringene for arten. Uenighetene internasjonalt om den svenske bestanden har således ført til at det siden 2012 fortsatt ikke har vært mulig å oppdatere den internasjonale handlingsplanen for arten. NOF arbeider allerede godt sammen med BirdLife-partnere i mange av dverggåsas mange «hjemland». Vi ønsker nå i tiden fremover særlig vår svenske søsterorganisasjon SOF-BirdLife Sverige med på laget av engasjerte institusjoner som arbeider sammen for å bevare den ville fennoskandiske dverggåsbestanden.

Ved internasjonalt samarbeid på alle nivåer, kan vi sammen redde dverggåsa! Vi kan ikke akseptere at prosjekter som arbeider mot målene i den internasjonale handlingsplanen for dverggås og som er med å utsette arten for ytterligere trusler, får lov til å fortsette. Det fennoskandiske bevaringsprosjektet for dverggås (som NOF driver sammen med WWF-Finland) arbeider aktivt for en reetablering av dverggjess i de tidligere hekkeområdene for arten, også i Sverige. Vi ønsker våre svenske kolleger hjertelig velkommen til samarbeid for å nå dette målet ved å følge de vitenskapelig funderte og internasjonalt omforente bevaringsprioriteringene for arten i fremtiden.

Les rapporten her (PDF)

emneord Emneord: Dvergggås fangenskap hybrider rødlista