Prosjekter:
Ny trekkrute funnet for norske dverggjess
Takket være avanserte GPS-satellittsendere har NOFs dverggåsprosjekt sammen med våre partnere i et EU-prosjekt for å redde arten fra utryddelse, funnet en tidligere ukjent trekkrute for de norsk-hekkende fuglene. Denne kunnskapen øker mulighetene for å forvalte den truete arten på en bedre måte.
Av Ingar Jostein Øien
Publisert 14.11.2006
Dverggåsa er den eneste globalt utrydningstruete fuglearten som hekker i Norge, og Norge er et av kun to land (det andre er Russland) på verdensbasis som fortsatt har en hekkebestand av denne arten. I Norge hekker det nå 20-30 par dverggås.
Fra 1995 og fram til nå har dverggåsas trekkruter blitt kartlagt av NOF, og resultatene har vist at dverggjessene trekker fra Finnmark til Kanin-halvøya i nord-Russland. Her deler trekket seg i to separate ruter. Noen dverggjess trekker langs en vestlig rute som går via det østlige Ungarn til Evros-deltaet på grensen mellom Hellas og Tyrkia, mens andre setter kursen østover før de dreier sørover langs den store Ob-dalen øst for Ural-fjellene i Russland og videre til steppe-områdene i det nordlige Kasakstan. Veien videre sørover fra Kasakstan har vi til nå kun greid å kartlegge for russiske dverggjess som raster i Kasakstan på høsten, og disse har endt opp i overvintringsområder i Mesopotamia i Irak. Derfor trodde vi temmelig sikkert at Mesopotamia var vinterkvarteret også for de norske dverggjessene som følger den østlige trekkruta om høsten.
- Men etter at vi monterte GPS-satellittsendere på to dverggåshanner på Valdakmyra i mai i år, har det vist seg at disse dverggjessene, som startet å trekke langs den østlige ruta, og rastet i Kasakstan i oktober, benytter en tidligere ukjent rute videre sørover fra Kasakstan. Isteden for å fly sørover mot det Kaspiske hav, dreide fuglene sørvestover mot Volgogradområdet i Russland, og befinner seg nå i Hellas i det kjente vinterkvarteret for de norske dverggjessene som benytter den vestlige trekkruta. Tomas Aarvak i NOFs dverggåsprosjekt sier at disse nye resultatene viser, stikk i strid med våre antakelser, at de to trekkveiene ikke er atskilte.
Satellittsenderne som NOFs dverggåsprosjekt monterte i mai i år har gitt oss svært mye ny og verdifull informasjon om de norskhekkende dverggjessenes trekkruter sier Morten Ekker, rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning. - Denne informasjonen er essensiell for at forvaltningsmyndighetene skal kunne iverksette bevaringstiltak for arten både i Norge og langs trekkveiene for dverggåsa.
