Forsiden
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Hvordan ender åkerrikse-året?

Hvordan ender åkerrikse-året?

Av Peter Sjolte Ranke (30.06.2011)

Åkerrikseforekomsten har som regel to topper i løpet av en sesong. Disse faller da i månedsskiftene mai/juni og juni/juli. Neste topp er rett rundt hjørnet og vi er derfor avhengige av nattsangerlyttere for å fange opp resten av sesongens rikser, slik at året blir et av de bedre mens prosjektet har pågått.

Åkerrikse

Det ser ut til å bli et åkerrikse-år over snittet i 2011. Sesongen er imidlertid ennå ikke ferdig, og det sitter nok mange uoppdagede rikser og krekser i Norge. Vi ønsker at du skal hjelpe oss med å finne disse! (Opphavsrett: Gunnar Numme) Større bilde

Åkerrikse diagram 2011 pr. 30.6.2011

Årets forekomst av syngende hanner, sammenlignet med totalantall i forhold til tidligere sesonger. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Det har til nå vært en fin forekomst av åkerrikse i Norge, og om lag en dobling av antallet syngende hanner sammenliknet med den svake fjorårssesongen på samme tid. I likhet med tidligere sesonger har hovedtyngden av åkerriksene også denne sesongen blitt observert i Akershus og Rogaland. Totalt for hele landet på samme tidspunkt ligger årets forekomst litt bak den sterke sesongen i 2009, men med en god andre halvdel av åkerriksesesongen kan det enda komme noen titalls observasjoner. Sesongen under ett kan da om lytteforhold og aktiviteten opprettholdes betraktes som en av de bedre åkerriksesesongene.

Tallene under er hentet fra Artsobservasjoner, så små justeringer av antallet kan forekomme. Antall kreksende hanner i hvert fylke per dags dato er som følger: Oslo og Akershus 35, Rogaland 22, Vestfold 10, Hedmark 9, Oppland 8, Østfold 8, Telemark 4, Buskerud 3, Hordaland 3, Møre og Romsdal 3, Nord-Trøndelag 3, Aust-Agder 1, Nordland 1, Sogn og Fjordane 1, Sør-Trøndelag 1, Vest-Agder 1. Totalt 113 åkerriksehanner.

Det er ikke lett å påvise hekking hos åkerriksa, særlig ikke når dette bør skje før slåtten setter i gang. En tommelfingerregel kan være at om en åkerrikse stilner etter kort tid, kan dette enten skyldes at den har fått seg en make eller at den har flyttet på seg. Det er derfor viktig at lokaliteter, der en har observert åkerrikser som har sluttet å synge etter kort tid, blir viet en stopp også ved en senere anledning, gjerne ved å i tillegg ta i bruk lydprovokasjon. Bevaring av hekkingene er essensielt for forvaltningen av åkerriksa, så selv om det er en krevende prosess å finne hekkinger er det desto viktig for bevaring av åkerriksa.

Med tanke på videre skjebne for en oppdaget åkerrikse er det også viktig at du merker deg hvordan habitat den sitter i. Om åkerriksa for eksempel sitter i høyvokst slåtteeng så må varsling av grunneier/fylkeskoordinator skje hurtig, men om den sitter på brakk/beitemark har en bedre tid. Dessuten vil habitatdata bli nærmere analysert i den årlige rapporten, så det er svært ønskelig at habitatdata legges inn på dette skjemaet. Nøyaktig stedfesting er i tillegg helt avgjørende for videre forvaltning, og bør være et grunnprinsipp ved all rapportering i Artsobservasjoner (se artikkel i Vår Fuglefauna 2-2009). Det vil si at om det krekser flere individer samtidig, må disse plottes som forskjellige funn. Disse kan slås sammen i etterkant. For mer informasjon og for de siste åkerrikseobservasjoner se prosjektets nettside.

Se våre rapporter fra tidligere sesonger:

emneord Emneord: rødlista åkerrikse

kommentarer Kommentarer til nyheten (2)