Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Vernearbeidet ved Sklinna inn i ny fase

Oppdrett eller vern av viktig tareskog ved Sklinna i Trøndelag? Det har vært et stridsspørsmål det siste året. NOF har bedt Miljødirektoratet om å innlede en verneprosess for Sklinna før det er for sent. At verneprosessen nå skrider fremover, er derfor helt i tråd med våre ønsker.

Av Martin Eggen

Publisert 28.01.2021

Verdien av området godt dokumentert

Gjennom bruk av GPS-loggere har Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøkt toppskarvens, teistens og lomviens arealbruk. De viktigste beiteområdene for disse artene i Sklinna er lokalisert i tareskogområdene (klassifisert med svært stor verdi) som omkranser det foreslåtte området for lakseoppdrett. Sjøfuglenes hekkesuksess er helt avhengige av et intakt tareøkosystem og et oppdrettsanlegg vil derfor være i direkte konflikt med formålet med fredningen.

Verneprosess inn i en ny fase

En utvidelse av verneområdet er foreslått av Fylkesmannen i Trøndelag, som en del av såkalt supplerende vern, en prosess som ble startet i 2018. Nå går prosessen inn i en ny fase, og Miljødirektoratet ber Statsforvalteren i Trøndelag jobbe videre med verneprosessene, noe som bl.a. gjøres gjennom høringsprosesser og kontakt med berørte kommuner. En mulig utvidelse av Sklinna naturreservat i Leka kommune skal prioriteres, skriver Miljødirektoratet. På Statsforvalterens sider skriver man: Sklinna naturreservat ble opprettet i 2003 med formål å bevare «et egenartet øy- og skjærgårdsområde ytterst på Namdalskysten, der botaniske, zoologiske og geologiske elementer, så vel på land som i sjø, bidrar til å gi området dets særpreg. (...) Spesiell verdi knytter seg til området som hekkebiotop for en rekke sjøfuglarter, inklusiv alkefuglene."

Vern etter Ramsarkonvensjonen

Det understrekes også at Sklinna fikk Ramsarstaus i 2011, og at Ramsarstatusen innebærer at Norge har forpliktet seg internasjonalt til å sikre den økologiske funksjonen av dette området. At myndighetene nå understreker betydningen av Sklinna blir godt mottatt av NOF, som hele tiden har ment at sentrale myndigheter må gripe inn for å sikre forpliktelsene de har tatt på seg gjennom Ramsarkonvensjonen. Det er godt dokumentert at verneområdet på Sklinna er for lite til å sikre verneverdiene man skal beskytte. Stortinget har dessuten bedt om at vern av IBA-områder og utvidelser av Ramsar-områder skal prioriteres. Sklinna haker av i begge boksene.

At lokale krefter og kommunepolitikere nå sørger for å gjøre sitt for at naturarven vår skal tas med inn i fremtiden, er selvsagt av største betydning.

Teist
Minst 10 prosent av kyst- og havområder, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester skal vernes, ifølge internasjonale avtaler og forpliktelser. Matfatet til teisen (bildet) og de andre sjøfuglene på Sklinna, Midt-Norges største sjøfuglkoloni, er en god plass å starte når mer vern er satt på dagsordenen. FOTO: Kjetil Schølberg