BirdLife Nordland

Da ideen om landbasert oppdrett først ble lansert, var vi i Birdlife Norge blant de første til å reagere. Den overordnede arealpolitikken, de katastrofalt dårlige konsekvensutredningene og naturens generelle rettigheter i Norge tilsier at en flytting av oppdrett opp på land bare øker presset på viktige marine våtmarker og leveområder for marine fugler og dyr. Konsekvensene av en slik idé ser vi nå, bl.a. i Meløy kommune. 

Unikt landskap - også i verdenssammenheng

Øyer og holmene Finnskjærvær, Skjærvær, Vesholmen, Verholmen, Beitålen, Luren, Storgrønholmen, Litlgrønholmen mellom naturreservatene ved Valvær IBA (Important Bird and Biodiversity Areas) og Flatvær/Varkgaard består av unikt resterende skjærgårdslandskapet med intakte økosystemer. Hele kysten er i større og mindre grad kulturlandskapspreget, men de små øyene her har lite bebyggelse og jordbruk.

Hele dette området er spesielt viktig som rast, hekke-, myte og overvintringsområde for en rekke fuglearter. Store deler av området ligger også mer enn 5 kilometer fra inngrep i oversikten over inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) og er svært mangelfullt kartlagt. Dette er også eldre leveområder for hubro, og det pågår et arbeid for å reetablere hubro ved eldre hekkesteder. Da kan vi ikke først industrialisere leveområdene og forverre byttedyrtilgangen, inkludert sjøfugler. Hubro er ellers meget vare for forstyrrelser. Tidligere hekkebestand av hubro i Meløys skjærgård er estimert til minimum 10 par (Magnar Fagerli/Karl-Birger Strann pers. medd).

Engasjement fra Fylkestinget i Nordland

Vi har i flere runder jobbet mot landbasert oppdrett på Verholmen, og vi er ikke de eneste som er bekymret for hvordan oppdrett brer om seg både til på land og i vann. Verken arealbruken eller veksten i næringen er bærekraftig. Når man i tillegg får stykkevis og delt arealforvaltning i kommunene, samt konsekvensutredninger fra konsulentselskap som har gjort legitimering av oppdrett til en forretningsmodell, er katastrofen total.

Fylkestinget i Nordland har bedt om klare rammebetingelser for denne typen anlegg. Arealbehov og konflikter med eksisterende næringer og naturmangfold trekkes frem som problematisk. Det samme gjelder muligheten for tilbakeføring av areal når driften opphører. De ber derfor om at det igangsettes et arbeid med et helhetlig, nasjonalt rammeverk for en bærekraftig og fremtidsrettet utvikling innen landbasert oppdrett.

Dette er blant de nye momentene vi ber Statsforvalteren ta hensyn til i klagebehandlingen. Vi mener videre utvikling av landbasert oppdrett må settes på vent til vi har en klarere ramme som ivaretar landskap og naturmangfold på en helt annen måte. Du kan lese hele vårt brev under.