Hopp til hovedinnhold

Prosjekter:

Lappspurv er Årets fugl 2020

Med sine karakteristiske hodetegninger i svart og hvitt, sitt rødbrune nakkeparti og gule nebb, er lappspurvhannen en av fjellheimens virkelige juveler. Dessverre er lappspurven, som så mange andre av fjellets fugler, i tilbakegang i Norge. Vi i NOF ønsker å rette fokus på dette, og har i 2020 valgt arten som Årets fugl.

Av Oddvar Heggøy

Publisert 09.01.2020

Den hardføre lappspurven hekker hovedsakelig i fjellet i Norge, men finnes i våre nordligste fylker helt ut til kysten. Lappspurven er en trekkfugl som stort sett ankommer hekkeområdene i mai, og som trekker bort igjen i august. Vi vet svært lite om hvor lappspurvene som hekker i Norge trekker og overvintrer (Heggøy 2019).

I tilbakegang

En betydelig bestandsnedgang er dokumentert hos lappspurven i Norge. Nedgangen synes å ha vært størst i hekkeområdene i Sør-Norge, men norske hekkefugltakseringer indikerer bestandsnedgang også i Nord-Norge. Nedgangen nasjonalt antas å ha vært i størrelsesordenen 30 – 50 % over en tiårsperiode fram mot 2015. Av denne grunn er arten plassert i kategorien «Sårbar» (VU) i den norske rødlista for arter (Kålås mfl. 2015).

I et undersøkelsesområde på Hardangervidda ble en reduksjon i hekkebestanden på hele 85 % påvist i perioden 1980 – 2010 (Byrkjedal & Kålås 2012). Hardangervidda hadde tidligere en solid lappspurvbestand, og arten er av Haftorn (1971) beskrevet som den nest vanligste fuglearten i enkelte områder nord for Nordmannslågen. Når det gjelder bestandsutviklingen ellers i Sør-Norge er kunnskapen dårligere. Imidlertid tyder manglende observasjoner av arten fra en del tidligere hekkeområder på at den har forsvunnet fra flere av de tidligere randområdene for artens utbredelse hos oss. I deler av Nord-Norge, og særlig i Troms og Finnmark, er lappspurven fremdeles tallrik, og blant de vanligste spurvefuglene i noen områder.

Aktiviteter i 2020

Med valget av lappspurven som Årets fugl i 2020, ønsker NOF å sette fokus på arten, og den urovekkende bestandsutviklingen som er dokumentert for den norske hekkebestanden. Vi håper at vi med dette kan innhente ny kunnskap om artens utbredelse og forekomst i Norge, og dermed gi en oppdatert vurdering av lappspurvens status hos oss. Her er aktivitetene du kan bli med på:

  • En nasjonal kartlegging av hekkeområdene. Vi oppfordrer til besøk av aktuelle hekkelokaliteter for lappspurv i Norge for å undersøke status for tilstedeværelse og bestandsstørrelser. Det oppfordres spesielt til besøk av lokaliteter der det finnes historisk informasjon om tilstedeværelse av arten, og eventuelt om hekkende par. De første ukene etter ankomst i hekkeområdene (sangperioden i mai og tidlig juni, avhengig av landsdel/lokalitet) regnes som den beste perioden for å fastslå antall voksne individer i et område.
  • Innhenting av tetthetsdata for lappspurv fra utvalgte områder, for vurdering av bestandsstørrelse og evt. sammenligning med tidligere tetthetsdata og antall estimerte hekkende par.
  • Økt fokus på å kikke etter lappspurver på trekk. Registrering av ankomst- og avreisetidspunkt i hekkeområdene. Det oppfordres til hyppige besøk i kjente hekkeområder rundt tidspunktene for forventet ankomst og avreise for en god vurdering av når fuglene kommer og drar.

Alle observasjoner rapporteres på Artsobservasjoner. Vi minner om at en passende aktivitet bør velges i rapporteringsskjemaet for alle registrerte observasjoner. Hekkeaktiviteter benyttes fremfor andre aktivitetskategorier for mulige, sannsynlige eller sikre hekkefunn. Eventuelle vurderinger av tettheter av hekkende par kan skrives inn i kommentarfeltet i rapporteringsskjemaet i artsobservasjoner, eller sendes på e-post til oss i NOF.

Rapporter også fravær av lappspurv

Leter du etter lappspurv i et område uten å finne arten, oppfordrer vi til å også rapportere dette i artsobservasjoner. Dette gjør du enkelt ved å rapportere arten som vanlig, men uten antall og aktivitet, og ved å huke av enten i boksen «ikke gjenfunnet» eller i boksen «ikke funnet» under kommentarfeltet. Førstnevnte er aktuell om man kjenner til tidligere tilhold av arten i et område, sistnevnte dersom man ikke kjenner til tidligere tilhold, men f.eks. leter etter lappspurv i det som tilsynelatende ser ut til å være passende lappspurvhabitat. 

Referanser

Byrkjedal, I. & Kålås, J.A. 2012. Censuses of breeding birds in a South Norwegian Arcticalpine habitat three decades apart show population declines in the most common species. Ornis Norvegica 35: 43-47.

Haftorn, S. 1971. Norges fugler. Universitetsforlaget, Oslo. 862 s.

Heggøy, O. 2019. Lappspurv er Årets fugl i 2020. Vår Fuglefauna 42: 205-207.

Kålås, J. A., Dale, S., Gjershaug, J. O., Husby, M., Lislevand, T., Strann, K.-B. & Strøm, H. 2015. Fugler (Aves). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Trondheim.

Lappspurv (foto: Frode Falkenberg)
Lappspurven er Årets fugl i 2020. NOF ønsker ved dette å rette et særlig fokus mot arten og dens tilbakegang, og samtidig de store og dramatiske endringene vi nå ser i fjellets fugleliv. Vi håper du sammen med oss vil være med på å bli bedre kjent med denne flotte skapningen i året som kommer! Observasjoner rapporteres som vanlig på www.artsobservasjoner.no. FOTO: Frode Falkenberg