Hopp til hovedinnhold

Fuglekunnskap:

Tvillingartene: Hauk over hauk

Hønsehauk og spurvehauk lever begge i skog, men utenfor hekkesesongen kan de dukke opp nærmest hvor som helst. Spurvehauken er klart mest tallrik, og sees oftere enn sin større slektning i urbane strøk. Men hvordan kan du være sikker på hvilken art du ser?

Av Martin Eggen og Frode Falkenberg

Publisert 26.06.2025

Utseende

Hønsehauken er en større fugl enn spurvehauken, men kjønnsforskjellene er betydelige. Hannen er minst og har et vingespenn på størrelse med ei kråke. Hunnene er store som en liten ravn. Med litt erfaring er dette noe du legger merke til, selv om størrelse er en enhet det kan være vanskelig å vurdere uten direkte sammenligningsgrunnlag.

Også hos spurvehauk er det stor størrelsesforskjell mellom hann og hunn. Hunnen er størst, slik det er hos alle rovfugler og ugler. På grunn av dette, kan de minste hønsehaukene og de største spurvehaukene nesten overlappe hverandre i kroppslengde. Størrelsesforskjellene er en smart tilpasning til at kjønnene kan jakte på ulike byttedyr.

Hønsehauken sine bein er langt kraftigere enn spurvehaukens. Dessuten er hodet større og stikker mer ut fra kroppen, og hoftene er bredere. Spurvehauken har kortere og rundere vinger sammenlignet med hønsehauken sine bredere vinger. Sett i forhold til kroppen virker også stjerten lang og smal.

Ofte vil du se spurvehauken fly lavt over bakken med raske vingeslag etterfulgt av glideflukt. Det kan også hønsehauken gjøre, men ser man en hønsehauk, er det ikke sjeldent svevende høyt på himmelen eller sittende på utkikksposter. Flukten er også «tung» og mer stødig enn spurvehaukens.

Dersom du ser en ung hønsehauk med lengdestreker nedover hals og bryst, kan du raskt slå fast identiteten. Unge spurvehauker har tette, horisontale bånd på denne delen av kroppen. Er oversiden på hauken blågrå og brystet fylt med røde tverrstriper har du truffet på den vakre spurvehauk-hannen.

Levested og adferd

Hønsehauken liker eldre skog, spesielt barskog. Her er det enklere å jakte for hønsehauken, og byttedyrene er flere. I skogen bygger den ett eller flere reir som den returnerer til år etter år. Spurvehauken finner seg til rette i tettere skog, gjerne i plantefelt. Den har en litt annen jakt-teknikk, der den overrasker byttet i lav flukt, og kan utnytte den tette skogen når den er på matsøk.

Begge arter finnes over store deler av landet, men mer sparsomt lengst nord i landet. Spurvehauken er den eneste rovfuglen som opptrer regelmessig ved fôringsplasser i bystrøk og tettbebyggelse. Under Hagefugltellingen får normalt ca. 7 % av hagene besøk av spurvehauken.

Selv om det kan være frustrerende med en hauk som har slått ned på en fugl ved fôringsbrettet, så er det slik naturen fungerer. Den enes brød, den andre død. Under slike angrep vil det gjerne være fuglen som er minst årvåken som blir tatt. Ofte er slike uoppmerksomme fugler også de svakeste individene i flokken, kanskje som følge av sykdom eller en skade. Rovfuglen er derfor med på å luke ut de svakeste individene. Dette er en av rovdyras og rovfuglenes rolle i økosystemet.

Trekk

De voksne hønsehaukene holder seg gjerne i territoriet hele året dersom mattilgangen er god nok. Yngre fugler reiser til kyststrøk der mattilgangen er god, eller de trekker ut av landet. Mange trekker mot sørøst og havner i Sverige. Også spurvehauker overvintrer i Norge, men deler av bestanden trekker ut, og mange drar over til land som Danmark, England og Frankrike. 

Bestand og rødlistestatus

I 2015 ble bestanden av hønsehauk vurdert å være i tilbakegang, og anslått til å være på mellom 2 768 og 3 712 individer. Før årtusenskiftet var bestandsnedgangen størst, men nedgangen fortsetter. Sammenligner man et bestandsestimat fra 2004 med tallene fra 2015, antar ekspertkomiteen bak rødlista at nedgangen har vært på rundt 7,6 % også etter år 2000. God næringstilgang er viktig, og svikt i denne går utover bestanden. Skogdrift, giftstoffer og ulovlig forfølgelse er andre aktuelle trusler.

Bestanden av spurvehauk ble i 2015 anslått til å være på 6 000–12 000 individer, altså mer enn dobbelt så mange som hønsehauk. Bestanden er antatt å være stabil over tid, selv om det er årlige variasjoner.

Kilder

Shimmings, P. & Øien, I.J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. 268 s.

Stokke, B.G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. 2021. Fugler Aves – Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.

Det er også hentet informasjon fra nettstedene fuglevennen.no og snl.no.

Denne artikkelen ble først publisert i Vår Fuglefauna 3-2024.

 

spurvehauk
Ung spurvehauk, fotografert i januar 2018. Legg merke til korte og relativt runde vinger, lang og smal stjert samt lite hode med spinkelt nebb. Foto: Harald Dahlby. FOTO: Harald Dahlby
Hønsehauk
En voksen hønsehauk hunn er et mektig skue. Legg merke til det kraftige nebbet og hodet. FOTO: Torborg Berge