Fuglekunnskap:

Det hadde vært en litt traurig uke, med kun noen få hundre fugler ringmerket ved fuglestasjonen. Været hadde vært flott, med sol og lite vind. Litt trøst var det at vi hadde hatt noen gode resultater for trekkende rovfugl med i alt 2 kongeørn, 26 hønsehauk, 80 spurvehauk, 84 musvåk og 5 fjellvåk de siste fem dagene.

Artig var det også å se en hvitryggspett på strak vei vestover til Telemarkskysten, og en tiur i furuskogen ved parkeringsplassen. Men i nettene hadde det vært litt magert. Eneste lyspunktet var alle småflokkene med stjertmeis som solidarisk lot seg fange. Og den gnagende, litt irriterende lyden av motorsager kunne høres hele tiden. Stormen Amy hadde herjet fælt i Brunlanes for en drøy uke siden. Den skulle imidlertid også bringe med seg noe annet en veltede trær og ødelagte strømledninger.

Fredag 17. oktober 2025 kl. 07.45 vil bli husket lenge på Mølen. I ett av de ni nettene plukket vi ut en fugl med sterkt farget gulgrønn overside, kort hale og spisst nebb. Etter en fase av lettere forvirring lot fuglen seg artsbestemme til Norges og Skandinavias første møllparula Leiothlypis peregrina! Det var Klaus Maløya Torland som først fastslo hvilken art det her dreide seg om. Klaus sitter i NSKF og er godt kjent med arten fra tidligere.

Arten hekker i et belte fra vest til øst helt nord i USA og i Canada. Den overvintrer i det sørlige Mellom-Amerika, Karibia, Colombia og Venezuela. Den er en svært sjelden gjest i Vest-Europa, med noen få funn på Island, i Irland, Storbritannia og Portugal. Det engelske navnet er Tennessee Warbler, arten er oppkalt etter et eksemplar fanget inn i Tennessee på 1800-tallet.

Møllparulaen er en vanlig nektarspiser i sine overvintringsområder i de tropiske skogene. De fleste nektarspisende fugler, flaggermus og insekter undersøker en blomst forfra for å få tak i nektaren, og sprer pollen videre fra ansiktet i prosessen. Mens møllparulaen stikker hull i blomsterrøret ved bunnen og slikker opp nektaren uten dermed å hjelpe til med å pollinere blomsten.