Hopp til hovedinnhold

Fuglekunnskap:

Nyttårsfyrverkeri skremmer sjøfuglene på flukt

GPS-sporing av en gråmåke i Oslofjorden viser hvordan nyttårsfeiringen påvirker sjøfuglene. Fuglen, som normalt overnatter på samme holme natt etter natt, ble skremt på flukt flere ganger nyttårsnatten. Det ga lange omveier, høy flukt over fjorden og økt energibruk i en periode der fuglen normalt skulle hatt ro.

Av Morten Helberg og Janne Helen Lorentzsen

Publisert 07.01.2026

Faste overnattingsplasser i fjorden

Gråmåkene i Oslofjorden overnatter vinterstid ofte på bestemte holmer i fjorden. BirdLife Norge sin GPS-sporing viser at enkelte holmer foretrekkes natt etter natt, og mange av disse overnattingsplassene ligger innenfor naturreservater. Fuglene er altså avhengige av ro og forutsigbarhet for å hvile trygt gjennom natten.

I romjulen satte vi på en nyoppladet GPS-logger på en gråmåke ved Drøbak, nettopp for å kunne følge hvordan fuglen ble påvirket av nyttårsfeiringen. Sporingsenheten har GSM-sender, slik at vi mottar data fortløpende – helt uten å måtte fange fuglen på nytt.

Gråmåka vi fulgte er en hunn med stålring 4290414 og fargering JHX50, ringmerket av Carsten Lome på Vaterland i Oslo sentrum i november 2019. Hun er klekket i 2018 og ble i flere år kun rapportert i Oslo. Siden 2021 har hun imidlertid holdt seg trofast til Drøbak, en kresen fjorddame, altså.

Hun overnatter vanligvis på holmen Søndre Småskjær i Drøbaksund. GPS-sporingen viste at hun lå på denne holmen hele natten frem til nyttårsaften. Den 31. desember søkte hun næring som normalt i Drøbaksund på dagtid, og rundt klokken 16 lå hun på vannet rett sør for holmen.

Skremt på flukt nyttårsaften

Så skjedde det noe. Gråmåka ble tydelig skremt og fløy nesten 10 kilometer nordvest, helt til naturreservatet Sundbyholmene. Her oppholdt hun seg frem til klokken 20 på kvelden, før hun igjen ble forstyrret. Klokken 20.13 viste GPS-loggeren at hun var hele 124 meter over havet ved Håøya, langt høyere enn normalt for henne på nattestid.

Deretter fløy hun tilbake til sin faste overnattingsholme i Drøbaksund, hvor hun satt i litt over tre timer. Litt etter midnatt fløy hun igjen tilbake til Sundbyholmene, før hun kort tid senere la seg på vannet og drev østover. Før daggry, rundt klokken 08, var hun tilbake på Søndre Småskjær.

Totalt fløy denne gråmåken fire ekstra turer på rundt 10 kilometer det døgnet vi er mest aktive med fyrverkeri og på et tidspunkt der hun normalt ville hvilt. 

Dagene etter nyttårsnatten har fuglen holdt seg i området rundt Drøbak og overnattet på sin faste holme hver eneste natt. Ifølge sporingsdata har hun ikke vært høyere enn 20 meter over havet etter 1. januar, en tydelig kontrast til nyttårskvelden.

Tid for nye måter å feire nyttår på

Undersøkelser fra andre land viser at både fugler og andre dyr blir sterkt påvirket av fyrverkeri. GPS-sporingen av denne gråmåka gir et konkret innblikk i hva nyttårsfeiringen kan føre til: økt energibruk, lange omveier og en urolig natt for fugler som ellers følger faste og forutsigbare mønstre.

Måker er robuste fugler og dyktige navigatører, også i mørket. Vi vet lite om hvor mange ville fugler som skremmes, desorienteres eller skader seg under nyttårsfeiringen, men det er grunn til å tro at det foregår massive fuglebevegelser hvert eneste nyttår, stort sett usett av oss mennesker.

Det er på tide å markere årsskiftet på andre måter, med mindre støy, og med hensyn til naturen og fuglene rundt oss.

Gråmåke forside birdlife.no, foto: Knut-Sverre Horn.

 

Gråmåke
Totalt fløy denne gråmåken fire ekstra turer på rundt 10 kilometer det døgnet vi er mest aktive med fyrverkeri og på et tidspunkt der hun normalt ville hvilt. FOTO: Isabelle Monceyron Røren
Fyrverkeri
Dette kartet viser fuglens bevegelser der nyttårsaften er i grønt og 1. januar er i blått. Dagene fra 2. til 6. januar er vist i gult.