Fuglekunnskap:

Fugleåret 2026 startet med et brak! Mandag 5. januar hadde mange av oss rukket å innta arbeidsplassene og skolebenkene, mer eller mindre klare til å starte et nytt år. I Trøndelag hadde sprengkulda gjort sitt inntog de første dagene av det nye året, og mange fuglefôrere la merke til en økning i antallet fugler som besøkte fôringsautomater og fuglebrett. 

Når dagslyset ebbet ut denne mandagen, dukket det opp en melding fra Harald Dahlby på BAND Sjeldne fugler i Trøndelag, en app hvor man rapporterer sjeldne fugleobservasjoner i fylket. Der kunne man lese: «Trolig asurmeis på fôring ved Lerberen. På sørsiden.» Lerberen er et lite fjell (99 moh.) i Ørland kommune, og på sørsiden av fjellet ligger det noen hus i lé for nordavinden. Her bor Sølvi Johannessen, som oppdaget fuglen i hagen sin og ga beskjed til den lokale ornitologen Harald Dahlby.

Slik ser den første asurmeisen for Norge ut! Den er nært beslektet med vår blåmeis, men mangler dennes gulfarge. Asurmeisen har hvit kalott, mens blåmeisens er blå. Foto: Halvor Sørhuus. 

Asurmeis er aldri før sett i Norge, og er også en gedigen sjeldenhet i det meste av Europa. Meldingen som ble lagt ut på BAND skapte derfor enorm interesse blant fuglekikkere. De som kunne, endret planene sine for første arbeidsuke i det nye året, og satte av tid til en reise til Ørland. Den påfølgende dagen møtte godt over 100 ornitologer opp for å se godbiten! Asurmeisen var aktiv på fôringsplassen i hagen til Sølvi, spesielt tidlig om morgenen. Den holdt seg i hagen resten av uka, noe som ga stadig flere ornitologer muligheten til å få med seg den celebre gjesten. 

Østlig art

Asurmeisen er en østlig art, som hekker fra Belarus i vest, gjennom Russland og østover til stillehavskysten. Utbredelsen er imidlertid ikke sammenhengende – et spesielt trekk ved asurmeisen er at de lokale bestandene kan være adskilte fra hverandre med hundrevis av kilometer. Den fragmenterte utbredelsen er typisk gjennom hele utbredelsesområdet. I motsetning til vår blåmeis er den heller ikke noen tallrik art. BirdLife International estimerer den globale bestanden til å være 10 000–45 000 par. Spennvidden i estimatet gjenspeiler nok at mye kunnskap mangler, noe som er forståelig tatt utbredelsesområdet i betraktning. 

Asurmeisen danner en superart sammen med blåmeis, og de kan hybridisere. Både i Russland og flere europeiske land er det kjent hybrider mellom de to artene. Disse kan være svært like en ren asurmeis, så det gjelder å holde tunga beint i munnen når man skal claime Norges første asurmeis. Nettopp av denne grunn ble fuglen først rapportert som en trolig asurmeis. Det er tatt svært mange gode bilder av fuglen fra Ørland, og de lærde mener den ser lovende ut med tanke på at den er en ren asurmeis. Siste ordet i den saken har imidlertid den nasjonale sjeldenhetskomiteen (NSKF).

Det dukker av og til opp asurmeiser utenfor hekkeområdene. Sverige har to godkjente funn, det eldste så gammelt som fra 1786 i Södermanland. Det andre funnet er fra 22.10–25.12.2002 i Masugnsbyn, Kiruna i Torne lappmark. To tidligere godkjente asurmeiser i Sverige fra hhv. 1983 og 1996 er revurdert; av disse er en underkjent og den andre nå godkjent som hybrid. I Sverige foreligger det fem funn av hybrider mellom asurmeis og blåmeis fra 1986 til 2019: fire i perioden 13.10–10.11, og den siste på ettervinteren i perioden 12.2–6.4. 

Finland er det nordiske landet som ligger nærmest hekkeområdet til asurmeis. Her foreligger det hele 62 funn av arten, det siste i 2020.

Asurmeis er verken sett i Danmark eller Storbritannia.

Sølvi Johannessen oppdaget asurmeisen i egen hage mandag 5. januar. Hun har vært en gjestfri vert for de mange hundre ornitologene som til nå har fått med seg fuglen, og her serverer hun kaffe til noen av de frammøtte fuglefolkene. Det varmet nok i sprengkulda. Foto: Terje O. Nordvik.

Før soloppgang, tirsdag 6. januar: Allerede godt oppmøte av ornitologer, og asurmeisen var aktiv på fôringsplassen. Utover dagen fikk godt over 100 ornitologer med seg fuglen. Foto: Magne Myklebust.