Fuglekunnskap:
Islom og gulnebblom har overraskende ulik diett
En norsk studie viser at de to største lommene, gulnebblom og islom, har forskjellig diett i vinterhalvåret, selv om de har overlappende overvintringsområder langs norskekysten. Begge artene lever hovedsakelig av fisk, men analyser av mageinnhold og feltobservasjoner av fødesøk avslører at de i stor grad fanger ulike byttedyr.
Av Siri Vatsø Haugum
Publisert 13.08.2026
I studien, som er publisert i Ornis Norvegica (Byrkjedal mfl. 2026), undersøkte forskerne mageinnholdet hos 13 gulnebblom og 14 islom samlet inn langs norskekysten i en periode på flere tiår. Minst halvparten av de undersøkte fuglene hadde druknet i fiskegarn kort tid før innsamling. Selv om de to artene hekker adskilt fra hverandre, overlapper de i stor grad langs kysten vår utenom hekkesesongen. Som to store lommer med mange likhetstrekk kan man forestille seg at de konkurrerer om den samme føden.
Resultatene viste at gulnebblommene nesten utelukkende hadde spist pelagiske fiskearter som svømmer fritt i vannmassene, særlig sei. Islommene hadde derimot stort sett spist bunnlevende fiskearter som flyndre, tobis og leppefisk, samt en stor andel skalldyr, snegler og muslinger. Videre fant forskerne gastrolitter, altså steiner brukt til å knuse hard føde, i magen hos alle islommene, mens bare enkelte gulnebblommer hadde gastrolitter.
I tillegg til analyser av mageinnholdet ble det utført feltobservasjoner av fødesøkende fugl, hvor dybden på dykkestedet, synlig fangst og fuglens atferd ble registrert. Hovedforfatter Ingvar Byrkjedal utførte detaljerte observasjoner av i alt 135 islommer på Jæren gjennom vintersesongene fra 1996–2010, samt 92 gulnebblommer i Troms vinteren 2013. Islommene på Jæren ble oftest observert dykkende på grunt vann under 5 meters dybde, og aldri på dyp større enn 30 meter. Gulnebblommene i Troms ble oftest sett dykkende på vanndybder mellom 10 og 15 meter, men mange dykket også på betydelig dypere vann, helt opp til 170 meter. Disse feltobservasjonene underbygger funnene fra mageinnholdet som viser klare forskjeller i de to artenes diett.
Studien utfordrer en over 50 år gammel hypotese om at de to artene unngår konkurranse om føde ved at gulnebblommen, og ikke islommen, søker mat på havbunnen, og at gulnebblommens svakt oppoverbøyde nebb er en tilpasning til dette.
