Fuglekunnskap:

Vipa har de siste 20 årene vært et symbol på stadig færre fugler i det norske jordbrukslandskapet. Den norske vipebestanden har gått kraftig tilbake siden tusenårsskiftet, og utviklingen har vært så alvorlig at arten ble vurdert som kritisk truet på Norsk rødliste i 2021. Tap av leveområder, intensivering av jordbruket og generelt dårlig ungeproduksjon har vært viktige faktorer i tilbakegangen. Den nasjonale utviklingen står i kontrast til situasjonen på Jæren, der tall fra 2026 viser at bestanden ligger nær nivået fra 2011–2013.

Stabil bestand på Jæren

Konsulentfirmaet Ecofact gjennomførte i 2026 en telling av viper i hekketiden i Jærkommunene Klepp, Hå og Time. Bestanden av vipe i de tre kommunene i 2026 ble vurdert til tett oppunder 2000 par. Dette er en samlet nedgang på 3 % siden forrige kartlegging i 2011–2013. Utviklingen har variert mellom kommunene. Klepp har hatt en tilbakegang på 14,5 %, mens Time har hatt en svak nedgang på 1,6 %. Hå kommune viser derimot en økning på 12,4 %. Endringene tilskrives blant annet habitatkvalitet og påvirkning fra intensivt jordbruk. 

Vipas norske kjerneområde

I tillegg til de tre undersøkte Jærkommunene har kommunene Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger gode bestander av vipe. De sju kommunene utgjør kjerneområdet for vipe i Norge, og huser trolig rundt halvparten av den norske hekkebestanden. 

Fuglebestander i utkanten av utbredelsesområdet er mer sårbare enn i kjerneområdene. De har lavere tetthet, lavere genetisk diversitet og dårligere habitatkvalitet. Dette er alle faktorer som øker risikoen for lokal utdøing, og er med på å forklare hvorfor vipene gjør det dårligere andre steder i Norge enn på Jæren. Basert på tall fra perioden 2024–2026 vurderer BirdLife Norge landets hekkebestand til å ligge i intervallet 4 000–5 000 par. Til sammenligning ble antallet hekkepar vurdert til å være 7 500–10 000 i perioden 2011-2013.