Fuglekunnskap:

Punersteinskvett (Oenanthe hispanica) 1K hann Søgnejordet, Kristiansand 10. september 2026. Kombinasjonen av svart maske, lys strupe og den lyse, varme fargetonen på rygg og bryst utelukker de fleste andre steinskvettarter. Å skille punersteinskvett og tyrkersteinskvett er imidlertid ikke trivielt. De lyse bremmene på blant annet armsvingfjær og hånddekkere gjør at fuglen kan aldersbestemmes til en årsunge, og den svarte masken gjør at det må være en hann. Denne fuglen har en lys og varm beigebrun fargetone på rygg og bryst, og uten noen vesentlig kontrast mellom rygg og bryst, noe som passer best med punersteinskvett. Foto: Frank Holmen.

Onsdag 9. september ble en noe amputert feltdag, med ett unntak kom jeg ikke i gang med registreringer av fugler før litt ut på kvelden. Et par brushaner og en heilo rastet på Årosjordet i Kristiansand, og disse ble lagt inn i Artsobservasjoner før jeg beveget meg videre opp mot Søgnejordet. Klokken 19 ankom jeg Rinneveien ved Søgnejordet. Der møtte jeg flere av mine gode venner fra fuglemiljøet, bl.a. Øyvind Fjeldsgård og Sverre Mørkve-Simonsen. Praten kom fort i gang, og jeg ble fortalt at både tårnfalk og dvergfalk hadde vært innom. Forventningene var derfor skyhøye, og det gikk ikke mer enn 10 minutter før en myrhauk kom på besøk. Den jaktet aktivt en periode, og vi fikk også sett en hønsehauk et kvarter senere. Det var ingen som nevnte noe om en spesiell gjest eller sjelden fugl denne kvelden, utover en generell betraktning om at det var en del steinskvetter og noen buskskvetter i den smale, nypløyde delen av åkeren sør for Rinneveien. Vi satt i området til litt etter solnedgang og reiste deretter hver til vårt.

Dagen etter var jeg tidligere ute, og tradisjonen tro gikk turen først ned til Årosjordet, der syv viper og en heilo havnet på blokka kl. 09.07. I det jeg kjørte over Årosbrua så jeg at det var flo sjø, og jeg droppet derfor turen innom Høllen og Torvesanden som jeg vanligvis pleier. I det jeg ruller inn på Rinneveien på Søgnejordet kl. 09.42, oppdager jeg en tårnfalk som sitter i gresset og spiser på et bytte bare 10 meter fra grusveien. Den fløy opp i et tre rett ved siden av, og jeg fikk såpass gode bilder at jeg tenkte at dette ble dagens høydepunkt. Intetanende beveget jeg mot «bomben» som viste seg å sitte på åkeren bare 80 meter lenger fram.

Etter å ha parkert, legger jeg etter hvert merke til en flokk steinskvetter ute i den nypløyde delen av åkeren, og skimter også et par buskskvetter innimellom dem. Med en magefølelse om at et individ skilte seg litt ut, fant jeg fram teleskopet og begynte å undersøke nærmere hva dette kunne være. Flokken oppholdt seg da ganske samlet sør for grusveien på ca. 40–50 meters avstand.  

Joda, det var en steinskvett som ikke var som de andre, og det første som slo meg var om dette kunne være en ørkensteinskvett. Jeg begynte å ta noen bilder av fuglen, og klokka 10.04 sendte jeg et bilde over til Fredrik Tjessem for en rask vurdering. Fredrik var opptatt på et kurs, men responderte likevel kjapt med «Spennende!» og jeg fortsatte å dokumentere fuglen med fotoapparatet. Klokka 10.06 ringte telefonen, og navnet som kom opp var Gunn Olaug Røiland. Gunn ringer meg sjelden hvis det ikke er noe viktig som har med fugl å gjøre, men denne gangen valgte jeg å ikke besvare siden jeg tenkte at dokumentasjon av denne spesielle gjesten måtte prioriteres først. Etter å ha tatt en del bilder som jeg var brukbart fornøyd med, ringte jeg henne opp igjen. Hun fortalte at jeg måtte være oppmerksom på at det kunne befinne seg en middelhavssteinskvett på Rinneveien. Ifølge henne hadde Klaus Maløya Torland fanget opp denne spennende fuglen i video/bilder som var lagt ut på Facebook av Leif-Harald Lavrantsen dagen før, og det viste seg etter hvert at minst syv personer hadde vært til stede på litt forskjellige tider denne dagen og tatt bilder av fuglen – meg inkludert. Dessverre hadde ingen alarmklokker ringt og ingen varselalarmer gått i forhold til en eventuell sjeldenhet. Noen hadde til og med slettet bildene som var tatt denne dagen. Det var nok flere grunner til at fuglen først ble oversett, flere rovfugler var innom Rinneveien på kvelden og jeg prioriterte gjennomgang av de bildene jeg tok av myrhauk og hønsehauk uten å se særlig nøye gjennom de andre.

Torsdag morgen 10. september hadde Klaus, som på daværende tidspunkt arbeidet med ringmerking i Pasvik sammen med Tor Olsen, bedt Gunn og Vidar Andresen om å forsøke å dokumentere steinskvetten. De var imidlertid helt ute ved Songvår fyr da de ringte meg. Dette er langt ute i skjærgården, og de forsøkte derfor å søke andre i lokalmiljøet som kunne være raskt på banen. Overraskelsen var nok derfor stor da jeg kunne fortelle at jeg allerede satt med fuglen foran meg og at jeg hadde oversendt bilder til Fredrik. Klokka 10.11 sendte jeg over tre nærbilder til Klaus Maløya Torland, som raskt ga en tilbakemelding om at det lignet en punersteinskvett. Etter ti minutters tid ankom Tore Andre Baardsen, som selvfølgelig også ble i fyr og flamme over funnet, og etter hvert kom også Gunn og Vidar tilbake fra sjøen. De var selvfølgelig superivrige i arbeidet med å sikre tilstrekkelig dokumentasjon av fuglen.

Jeg la fuglen ut på Band-kanalen «Birdlife Kristiansand varsler» kl. 10.47 som «Mulig punersteinskvett på Rinneveien nå», samtidig la Gunn den ut på BirdAlarm. Dagens første (!) avreise fra Rinneveien ble kl. 11.45, jeg måtte gå nærmere gjennom det foreløpige bildematerialet og få registrert fuglen inn på Artsobservasjoner. Det var da allerede klart at mange var på vei for å se sjeldenheten, og flere fra nærområdene var allerede på plass da jeg dro. Klokka 12.40 var informasjon og bildedokumentasjon ute på Artsobservasjoner, jeg valgte å legge den inn som «Usikker» siden det etter hvert ble tydelig at dette kunne være et ekstremt sjeldent funn. Jeg reiste tilbake til Rinneveien, men sendte først mine åtte beste bilder over til Klaus Maløya Torland.

Tilbakemeldingen fra Klaus kl. 13.10 var krystallklar: du kan fjerne spørsmålstegnet – det er punersteinskvett (Oenanthe hispanica). Det var et veldig spesielt øyeblikk da bekreftelsen kom. Vidar hadde i mellomtiden også fått et flott bilde av fuglen med åpen stjert, noe som må betraktes som en viktig del av dokumentasjonen. Fuglen ble vurdert til å være en 1K hann.

Andre som var tilstede fra den relativt nyopprettede «Rinneveien fuglevenner» tok tidlig kontakt med lokalavisen N247, da de de skjønte at folk kom langveisfra. Det endte opp med en ganske fargerik artikkel om den sjeldne gjesten.

Innen torsdag 10. september var omme hadde omtrent 70 fugleinteresserte vært innom Rinneveien for å se på sjeldenheten. Hovedtyngden av de besøkende var fra sørlandskysten og Rogaland. En fantastisk dag med mange fine møter, gode samtaler og utveksling av informasjon. Det var også stor glede over de fasilitetene som var på Rinneveien nå. BirdLife Kristiansand lokallag har blant annet bidratt med å sponse to flotte benker på området, og de mest aktive på Rinneveien hadde dagen i forveien hatt dugnad og fått fylt igjen alle de store hullene på grusveien inn til området slik at det nærmest ble en «rød løper» for de som kom på besøk dagen etter. I tillegg har det etter hvert utviklet seg til å bli en flott blomstereng rett på nordsiden av parkeringen, der det stadig er spennende arter av insekter på besøk. De siste par månedene har det bl.a. vært mange av den sjeldne sommerfuglen vandregulvinge innom denne enga.

Fredag 11. september kom det også mange ornitologer. Flere kom helt fra Østfold, Telemark og Oslo. Punersteinskvetten var stabil helt fram til solnedgang denne dagen, men lørdag var den ikke å se lenger. Noen hadde likevel vært optimistiske og satset på at den også var til stede den 12. september, blant annet kom det besøk fra Trøndelag denne dagen. Fuglen var imidlertid borte, og det ble dessverre stang ut for enkelte av våre venner som kom langveisfra. En grov opptelling viser at det antakelig var et par hundre besøkende innom Rinneveien de dagene som fuglen oppholdt seg i området.     

For min del, som ikke har vært aktivt med i BirdLife Norge mer enn et par tre år, ble det noen ekstra hyggelige dager siden jeg fikk muligheten til å møte flere av de dyktigste og ivrigste folka i miljøet. Fine dager som vil bli husket i lang tid framover.

Punersteinskvett

Punersteinskvett Oenanthe hispanica (Western Black-eared Wheatear) er et resultat av at middelhavssteinskvett ble splittet i en vestlig og en østlig art for noen år siden. Punersteinskvett er utbredt i det sørvestlige Europa, med hovedtyngden i Spania. Den finnes også som hekkefugl i Marokko, Algerie og Tunisia. Den østlige arten tyrkersteinskvett Oenanthe melanoleuca (Eastern Black-eared Wheatear) hekker fra det sørlige Italia, Balkan og videre østover til og med Iran. Det foreligger ett funn av tyrkersteinskvett i Norge. En voksen hann ble registrert i Byrkjevågen, Holsøya, Masfjorden i Vestland fylke 10.–13. mai 2018. Punersteinskvetten på Søgnejordet er første funn av arten i Norge. Det foreligger også tre godkjente funn av ubestemte tyrker-/punersteinskvetter hos oss.