Internasjonalt:

 

Skjesnipe er en av verdens mest kritisk truede trekkfugler. Den lille vadefuglen med det unike nebbet hekker på den arktiske tundraen og flyr tusenvis av kilometer sørover til Asia hver høst. På grunn av tap av rasteplasser står arten nå i en ekstrem kamp mot utryddelse. Foto: Butterfly Hunter, Shutterstock.

Hvert år krysser milliarder av fugler landegrenser, kontinenter og hav på sine lange reiser mellom hekkeområder og vinterområder. Men stadig flere av disse fuglene sliter med å finne trygge steder å hekke, raste og finne mat. Det er hovedbudskapet i den nyeste utgaven av rapporten State of the World's Birds, som BirdLife International har lansert under Global Flyways Summit i Nairobi. Rapporten publiseres hvert fjerde år, og årets utgave er den første som er viet trekkfugler og trekkveiene de er avhengige av. 

Rapporten viser at 45 prosent av trekkfuglartene er i tilbakegang, mens én av ni trekkende arter er truet av utryddelse. Dette er et alvorlig signal om tilstanden til naturen. Trekkfuglene er avhengige av natur på tvers av landegrenser, og når viktige områder forsvinner ett sted langs trekkveien, kan konsekvensene merkes langt unna. 

Tap av ett viktig ledd kan dermed svekke hele trekkveien

En trekkvei består av et omfattende og sammenhengende nettverk av viktige lokaliteter og leveområder som støtter trekkfuglene på tvers av kontinenter og årstider. Trekkfuglene er avhengige av tusenvis av steder langs disse rutene for å hekke, hvile og finne mat. Disse områdene og landskapene er sammenknyttet, og hvert eneste sted er viktig. Tap av ett av disse områdene påvirker hele trekkveien.

 Dvergflamingoen opplever en urovekkende bestandsnedgang fordi klimaendringer og forurensning ødelegger de spesifikke saltsjøene den er helt avhengig av for mat og hekking under sine trekk. Foto: Danita Delimont, Shutterstock.

Menneskeskapte trusler

Trekkfuglene er i tilbakegang fordi de møter trusler gjennom hele den årlige livssyklusen, særlig på hekkeplassene og under trekket. Rapporten peker særlig på tap av leveområder, spesielt som følge av lite bærekraftig landbruk, fremmede invaderende arter, overbeskatning, særlig gjennom ulovlig avliving, klimaendringer og påvirkning fra menneskelig infrastruktur. Bygninger og energiinfrastruktur er blant utfordringene. Kollisjoner og elektrosjokk tar livet av hundrevis av millioner fugler hvert år.

Arter som er avhengige av marine miljøer, skoger og kystnære våtmarker, gjør det særlig dårlig. Sjøfugler og vadefugler er blant de mest truede gruppene.

Smalnebbspoven, et sterkt symbol på utviklingen

Smalnebbspoven (Slender-billed Curlew) ble offisielt erklært utdødd i 2025, etter at den sist ble registrert ved en lagune i Marokko i februar 1995. Dette var den første globale utryddelsen av en fugleart på det eurasiske fastlandet og i Afrika i nyere århundrer. I tillegg er seks andre trekkende arter bekreftet eller antatt å ha forsvunnet de siste 150 årene.

Naturvern virker

Det finnes allerede eksempler på at målrettet og koordinert innsats gir resultater. Når tiltak innen jordbruk, fiske og arealforvaltning gjennomføres langs en hel trekkvei, i stedet for bare på enkeltområder, responderer fuglebestandene. For eksempel har innsats i flere land bidratt til å stanse tilbakegangen i den hekkende bestanden av åtselgribb på Balkan. Vi vet mye om hvorfor trekkfuglene går tilbake, og rapporten viser at naturvern virker. Utfordringen er å få løsningene gjennomført i stor nok skala. Det er nettopp dette som er målet med det nye globale arbeidet med trekkveier.

Nairobi-erklæringen: Et felles løft for trekkfuglene

Nairobi-erklæringen slår fast at trekkfugler krysser landegrenser og kontinenter, og at deres overlevelse derfor avhenger av innsats fra mange aktører langs hele trekkveien, ikke bare av isolerte nasjonale tiltak. Trekkfuglene kjenner ikke landegrenser. Derfor krever beskyttelsen av dem at land og organisasjoner samarbeider lokalt, nasjonalt og globalt. BirdLife International, et globalt partnerskap som arbeider for å bevare fugler og alt liv på kloden, har 125 partnere i 120 land. Gjennom Global Flyways Programme samarbeider BirdLife-partnere om å sikre og restaurere hele trekkveier, fra hekkeområder via rasteplasser til områder fuglene bruker utenom hekkesesongen.

Milliardsatsing på trekkveiene

Den nye satsingen støttes også av store internasjonale finansinstitusjoner. Tre multilaterale utviklingsbanker har integrert bevaring av trekkveier i sine lånerammer. Samlet er det siden 2021 mobilisert mer enn seks milliarder amerikanske dollar for tiltak knyttet til trekkveier. Den asiatiske utviklingsbanken skal blant annet mobilisere tre milliarder dollar over ti år for å beskytte minst 50 prioriterte våtmarker langs den østasiatisk-australasiske trekkveien. I Amerika skal mellom tre og fem milliarder dollar mobiliseres fram mot 2050. Verdensbanken og BirdLife International mobiliserer samtidig flere milliarder dollar til tiltak langs trekkveier i Afrika, Europa og Asia. I juni 2026 godkjente Global Environment Facility dessuten en ny finansieringsmekanisme for naturvern og restaurering av våtmarker, med 8,97 millioner dollar i direkte tilskudd og 107 millioner dollar i samfinansiering.

Sammen kan vi snu trenden

Mange av verdens trekkfugler er i dramatisk nedgang, men sammen kan vi snu trenden. Her i landet jobber vi i BirdLife Norge aktivt for å beskytte de kritiske rastestedene fuglene er helt avhengige av for å hvile og finne mat underveis på sin lange og farefulle reise. Ønsker du å støtte vårt livsviktige arbeid for fuglene? Gi et bidrag her.

Tjeld er en velkjent trekkfugl, og dens ankomst regnes som det ultimate vårtegnet langs norskekysten. Arten er nå i nedgang, blant annet fordi utbygging og menneskelige forstyrrelser ødelegger de viktige raste- og hekkeplassene. Foto: Janne Helen Lorentzsen.