Naturforvaltning:
Klima- og miljøministeren vil ikke redde millioner av fugler
Hvert år kolliderer millioner av fugler med glassflater i Norge. Mange dør momentant, mens andre lider en langsom død med indre blødninger. Kollisjoner er en av de største enkeltårsakene til fugledød i landet, og likevel avviser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at myndighetene skal ta grep for å løse problemet.
Av Martin Eggen
Publisert 02.07.2025
Det er ikke fordi løsningen er vanskelig. Det finnes enkle, dokumenterte og effektive tiltak som reduserer kollisjoner dramatisk. Det er heller ikke fordi problemet er ukjent. Organisasjoner, forskere og enkeltpersoner har i årevis varslet om hvor stort og alvorlig dette er. I januar 2025 sendte BirdLife Norge en hevendelse om problemet til Klima- og miljødirektoratet samt Kommunal- og distriksdepartementet, og bad om at det settes inn mottiltak. Svaret fra Klima- og miljødepartementet fikk vi i april, der de kort konstaterer at de ikke har planer om å gjøre noe.
Et stille massemord
De fleste av oss har opplevd det: et smell i ruta, og en liten fuglekropp ligger død eller skadet på bakken. Men få er klar over hvor mange slike hendelser som faktisk skjer daglig. Ifølge estimater dør rundt 10 millioner fugler hvert eneste år i Norge på grunn av kollisjoner med vinduer og glassfasader. Ringmerkingssentralen i Stavanger har rapportert at kollisjoner med glass er en hyppigere dødsårsak for ringmerkede spurvefugler enn katt, som ellers ofte trekkes fram som den største trusselen. Fuglekollisjoner med vinduer overgår trolig alle andre menneskeskapte faktorer i Norge når det gjelder fugledød.
Også internasjonale tall er nedslående: I Tyskland dør anslagsvis 115 millioner fugler årlig på grunn av glass. I USA ble det i 2014 anslått at mellom 365 og 988 millioner fugler dør årlig, og nyere vurderinger peker på at det reelle tallet kan være over én milliard.
Tiltak finnes
Det er et bredt spekter av arter som rammes: spurvefugler, rovfugler, vadefugler – flere av dem rødlistede arter. For mange blir det siste flytur. Skadene er ofte brudd og indre blødninger, og mange av kollisjonene er dødelige. Dette er et dyrevelferdsproblem og et naturvernproblem i enorm skala. Og det skjer rett foran øynene våre, i byer, på husvegger og kontorbygg. Det skjer hver dag, året rundt.
Det mest absurde ved denne situasjonen, er at løsningen er enkel. Fuglevennlig glass finnes i mange former. Det kan være mønstre synlige for fugler, UV-reflekterende belegg, eller små markeringer i glasset som bryter opp refleksjoner. Andre tiltak handler om plassering av vegetasjon, skjerming eller utforming av bygg. Disse løsningene er allerede i bruk i andre land. Det er heller ikke snakk om astronomiske kostnader. Tiltakene kan implementeres allerede i planleggingsfasen av nybygg, og mange har en neglisjerbar kostnad sammenlignet med totalbudsjettet til større prosjekter.
Likevel finnes det ingen krav i det norske byggeregelverket (TEK17) som tar hensyn til dette. Store glassflater reises i by etter by, og det tas sjelden hensyn til hvordan dette påvirker fugler.
Fuglene trenger ikke flere utredninger – de trenger handling
Klima- og miljødepartementet viser til at regelverksendringer krever grundige vurderinger og hensyn til byggekostnader. Men hvor mange millioner fugler må dø før fuglenes liv veier tungt nok? Hvor mange år skal det gå før vi stiller helt grunnleggende miljøkrav til bygninger i et land som skryter av sitt engasjement for naturen?
Ingen forventer at alle eksisterende bygg skal endres over natten. Men det minste vi kan gjøre, er å stille krav til nye bygg. Da vil vi, over tid, få en bygningsmasse som ikke er dødelig for fuglene våre. Det krever ikke ny teknologi. Det krever ikke enorme summer. Det krever politisk vilje, om ikke annet til å sette dette på agendaen sammen med partnere innenfor handel og miljø.