Naturforvaltning:

Vårt lokallag BirdLife Nesna og omegn, samt BirdLife Nordland, er med på klagen. Vi fremhever at begge treslagene har dokumentert stor evne til å spre seg, med betydelige negative følger for naturmangfoldet. Sitkagran er klassifisert som å ha svært høy økologisk risiko, og er allerede i ferd med å trenge inn i viktige hekkeområder for blant annet hubro på Helgelands-kysten.

I området finnes flere sårbare semi-naturlige naturtyper som er avhengige av aktiv skjøtsel, og de trenger absolutt ikke nye trusler. Etter tiår med spredning av fremmede arter er naturen på Dønna sterkt presset, og når slike plantefelt nå hogges, understreker BirdLife Norge at restaurering tilbake til naturtilstand må være førsteprioritet. Å erstatte gamle plantefelt med nye fremmede treslag vil forlenge problemet og øke risikoen ytterligere.

Hubroen, som er sterkt truet, er særlig utsatt for gjengroing av åpne områder. Handlingsplanen for arten peker eksplisitt på skogplanting i åpne landskap som en trussel. For å styrke bestanden må jaktområdene bevares: åpne kulturlandskap, kystlynghei, våtmarker og andre rike biotoper. BirdLife Norge mener derfor at enhver ny planting av sitkagran og sibirsk lerk i regionen er i strid med både faglige anbefalinger og lovverket, som forbyr tiltak som kan gi vesentlig skade på biologisk mangfold.

Vi peker også på at området har stort potensial for naturrestaurering. I stedet for å etablere nye produksjonsskoger med arter som sprer seg ukontrollert, bør forvaltningen benytte anledningen til å forbedre naturtilstanden. Dette er helt i tråd med FNs tiår for naturrestaurering – men BirdLife Norge uttrykker sterk bekymring for at norske myndigheter ikke følger opp sine forpliktelser.

På denne bakgrunn ber BirdLife Norge om at vedtaket omgjøres, og at restaurering blir styrende for framtidig skjøtsel av området.