Naturforvaltning:
Nok en gang ber Bernkonvensjonen Norge rydde opp rundt nødvergeparagraf
Etter at BirdLife Norge i 2025 sendte klage til Bernkonvensjonen rundt store svakheter med dagens nødvergeparagraf i naturmangfoldloven, retter konvensjonen kritikk mot Norge. Nå ber de om at Norge vurderer lovverket på nytt.
Av Martin Eggen
Publisert 08.01.2026

Det skal være særlig gode grunner til å avlive fredet rovvilt. BirdLife Norge er kritisk til endringene i naturmangfoldloven som gjør det enklere å felle kongeørn (bildet) og annet rovvilt. Foto: Sture Orrhult.
Bakgrunnen for BirdLife Norges bekymring er endringer i naturmangfoldloven som åpner for skadefelling i situasjoner der det anses som «svært sannsynlig» at et angrep på beitedyr er nært forestående. Etter BirdLife Norges vurdering er dette i strid med Norges internasjonale forpliktelser etter Bernkonvensjonen, som skal sikre streng beskyttelse av beskyttede arter – inkludert rovfugler.
På 'an igjen
Dette er andre gang BirdLife Norge klager norske myndigheter inn for konvensjonen på dette temaet. Også første gang fikk vi medhold, og Norge endret praksis. Nå er imidlertid naturmangfoldloven igjen forandret. Bernkonvensjonen har derfor på nytt bedt norske myndigheter om å gjennomgå lovverket og praksisen knyttet til nødvergerett.
Når felling tillates basert på en vurdering av sannsynlighet for fremtidige angrep, åpnes det for vid tolkning og økt bruk av dødelige tiltak. Dette svekker kravet om at felling kun skal brukes som en siste utvei, etter at andre løsninger er forsøkt.
Rovfugler og rovdyr må sikres plass
Bernkonvensjonen ber derfor Norge om å prioritere ikke-dødelige, dokumenterte tiltak for å redusere skader og dempe konflikter mellom mennesker og rovdyr og rovfugler. Slike tiltak er avgjørende for å oppnå langsiktig sameksistens. Videre anbefales det å styrke kunnskapsformidling, organisere opplysningskampanjer og legge til rette for dialog mellom berørte parter, også for å sikre en bedre tilstand og overlevelse for de store rovdyrene, og ulv spesielt.
Ulveforvaltningen i Norge får flengende kritikk. Konvensjonen påpeker at ulven i praksis er utestengt fra rundt 95 prosent av Norges territorium, og lisensfelling brukes fortsatt som det viktigste konfliktdempende tiltaket. Ifølge konvensjonen bidrar denne praksisen, kombinert med ulovlig jakt, til å holde bestanden på randen av utryddelse. Dette bryter med selve kjernen i Bernkonvensjonen, som forplikter medlemslandene til å sikre levedyktige bestander av truede arter.
BirdLife Norge forventer nå at norske myndigheter tar konvensjonens kritikk på alvor, og sørger for at norsk lovverk og praksis igjen bringes i samsvar med den internasjonale naturvernavtalen.