Naturforvaltning:

Nær 40 prosent av Norges fuglearter står på rødlista eller er i tilbakegang. Likevel åpnes det fortsatt for jakt på flere arter med negativ eller usikker bestandsutvikling. Dette er uforenlig med både naturmangfoldlovens prinsipper og nasjonale miljømål. 

Tid for å revidere lista over jaktbare arter

Artene vi jakter på, skal ha et dokumenterbart, høstingsverdig «overskudd», og det skal legges vekt på om jakten kan påvirke andre arter og naturen på en mer generell basis. Etter vårt syn finnes det ikke noe høstingsverdig overskudd hos arter som er i tilbakegang. Vi kan derfor ikke jakte på fuglearter som er rødlistet. Rødlista har dessuten sine klare begrensninger, blant annet fordi den i hovedsak måler bestandsendringer innenfor en avgrenset tidsperiode. Det finnes derfor arter det ikke bør åpnes for jakt på, selv om de ikke er rødlistet når ny forskrift utarbeides. Når en bestandsnedgang har stanset, vil også mange arter etter hvert falle ut av rødlista, uten at bestandene nødvendigvis har kommet tilbake til tidligere nivåer. Dette er særlig relevant for nøkkelarter i økosystemene, som hare, ryper og andre hønsefugler. Forvaltningen av jakt må i langt større grad ta hensyn til tilstanden til økosystemet som helhet når jakt vurderes. I tillegg kommer dyrevelferden. Småviltjakt innebærer høy risiko for skadeskyting, særlig når det skytes mot fugler i flukt. Mange fugler bærer hagl i kroppen etter tidligere skudd. En del av disse individene blir aldri funnet igjen og kan lide lenge før de dør. Dette må tas langt mer på alvor i forvaltningen.

I vårt innspill har vi gjennomgått en lang rekke arter som i dag står på lista over jaktbare arter. Felles for mange av dem er enten dokumentert bestandsnedgang, usikker kunnskap om bestand og rekruttering, eller høy risiko for feilskyting og skadeskyting. Når kunnskapsgrunnlaget er svakt, eller når bestander allerede er under press, må føre-var-prinsippet være styrende. 

Rødlistet, men fortsatt jaktbar

Svartand er oppført som sårbar (VU) på norsk rødliste, men er fortsatt jaktbar i tidligere Østfold fylke. Usikker kunnskap om bestandene og sårbar status gjør at føre-var-prinsippet må gjelde. Jakt på svartand må detfor stanses i sin helhet.

Ærfugl har hatt en markant og vedvarende bestandsnedgang langs store deler av norskekysten og er rødlistet som sårbar. Ærfugl er en langtlevende art med lav reproduksjon. Jakt er fremdeles tillatt på hannfugl av ærfugl i Vestfold og Telemark fylke. Når voksne individer felles, kan det få store konsekvenser for bestanden over tid. Påstanden om at det finnes et «overskudd» av hanner som kan høstes, er ikke faglig dokumentert. Norsk jakt påvirker også bestander i naboland som Sverige, hvor situasjonen er enda mer kritisk. Videre jakt på ærfugl kan ikke forsvares. 

Egg hører hjemme i reiret

All eggsanking fra hekkende fugl må opphøre. Dagens ordning åpner for begrenset sanking fra blant annet gråmåke og svartbak, men i praksis er dette uten reell kontroll. Eggsanking innebærer aktiv leting etter reir i hekketiden i en periode hvor fuglene er ekstra sårbare. Forstyrrelser kan føre til at hele kull går tapt. I tillegg er risikoen for artsforveksling høy, og vi får jevnlig meldinger om plukking også av rødlistede arter.

Tradisjon kan ikke overstyre hensynet til naturmangfold og dyrevelferd. Når egg og unger er fredet for de fleste fuglearter, finnes det ingen faglig grunn til at måker skal være et unntak.

Gråtrost er ikke en skyteskive

I Sverige er gråtrost klassifisert som nær truet (NT), og også i Norge viser overvåkingsdata en tydelig nedgang over tid. Arten er fortsatt vurdert som livskraftig (LC) av rødlistekomiteen til Artsdatabanken, men ligger i grenseland til nær truet, med en beregnet nedgang på 15–30 % de siste tre generasjonene. Ifølge NIBIOs 3Q-program har gråtrostbestanden gått tilbake med hele 56 prosent siden år 2000, noe som viser at arten allerede er sterkt redusert og sårbar for ytterligere press.

Trostejakt er i hovedsak sports- og rekreasjonsjakt og liten nytte for matauke. Vi mener føre-var-prinsippet må legges til grunn. En stans i jakt på gråtrost vil samtidig innebære at jakt på «småfugler» i praksis endelig avsluttes i Norge. 

Naturens tålegrenser er nådd

Revisjonen av jakt- og fangsttidene er et veivalg. Naturen presses allerede av arealinngrep, klimaendringer og fragmentering, og jakt kan ikke vurderes isolert. Rekreasjonsjakt på arter i tilbakegang eller med usikker bestandsstatus, eller jakt på arter uten reell betydning for matauke, kan derfor ikke forsvares når risikoen for lidelse og feilskyting er betydelig.

BirdLife Norge understreker at fastsettelse av jakttider i for stor grad styres av tradisjon og rekreasjon, og i for liten grad av økosystembasert forvaltning. I en dokumentert naturkrise forsterker jakt på rødlistede arter eller pressede bestander negativ bestandsutvikling. Forvaltningen må baseres på føre-var-prinsippet og helhetlig økosystemtenkning, ikke tradisjon alene.

Bilde forside: Audun Eriksen