Naturforvaltning:

BirdLife Norge påklager dispensasjon til 420 kV kraftlinje mellom Skaidi og Lebesby fordi den berører leveområdene til den kritisk truede dverggåsa. Foto: Tomas Aarvak / BirdLife Norge.

Dersom kraftlinja i Stabbursdalen blir bygget kan dalen bli en dødsfelle for flygende fugler. Opptil flere ganger daglig kan dverggåsa (Anser erythropus) trekke fram og tilbake i Stabbursdalen om våren, viser et omfattende forskningsprosjekt i BirdLife Norge. Hver eneste gjenværende dverggås i Europa vil krysse traseen for den planlagte kraftlinja.

Stabbursdalen er et sentralt trekkområde for dverggåsa som binder sammen viktige leveområder mellom rasteplasser ved Valdakmyra og hekkeområdene på Finnmarksvidda.

Kraftlinja gir risiko for kollisjon

– En linje der må aldri realiseres. Det er den absolutt verste plassen i hele Norge å legge en ny, stor kraftlinje på ut fra hensynet til biologisk mangfold, sa fagsjef Ingar Jostein Øien i BirdLife Norge om kraftlinja i Stabbursdalen til NRK i 2023.

Kraftlinjer er en av de viktigste årsakene til ikke-naturlig død hos fugler verden over. Internasjonale studier viser at nesten halvparten av den menneskeskapte fugledøden hos arter som rovfugler, traner og storker, skyldes kraftlinjer og vindkraftanlegg. Gjess er også utsatt for kollisjonsfare. For dverggåsa kan hver enkelt fugl utgjøre forskjellen på overlevelse og utryddelse.

Kraftlinjer er en av de viktigste årsakene til ikke-naturlig død hos fugler verden over. Dersom kraftlinja i Stabbursdalen blir bygget, kan dette utgjøre en betydelig trussel for overlevelsen til dverggåsa. Hekkebestanden har i de siste årene bestått av mellom 25-45 hekkende par i Fennoskandia. Foto: Tomas Aarvak / BirdLife Norge.

Dverggåsa er kritisk truet

Selv om dverggåsa er en prioritert art i norsk lov som skal tas hensyn til og har et særskilt sterkt vern, har Miljødirektoratet gitt dispensasjon (unntak fra lovverket) til kraftlinja på 420 kV i et viktig trekkområde til dverggåsa. Myndighetene har ikke snudd i saken og mener kraftlinja er nødvendig fordi "vesentlige samfunnshensyn" er oppfylt. BirdLife Norge mener dette punktet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Dverggåsa er kritisk truet på rødlista og hekkebestanden i Fennoskandia (Norge, Sverige, Finland, Kolahalvøya og russisk Karelen) er ekstremt liten, med kun 25 til 45 hekkende par. Norge har et særskilt ansvar for å bevare dverggåsbestanden, for alle kjente hekkeplasser for dagens fennoskandiske bestand er i Finnmark.

Med kraftlinje i Stabbursdalen vil dverggåsa presses nærmere utryddelse.

Kritikkverdige forhold i prosessen

Den planlagte kraftlinja innebærer risiko, særlig knyttet til kollisjoner. Miljødirektoratet skriver i vedtaket sitt at jordkabel ville vært et godt tiltak for å skjerme dverggåsa. Men i denne saken er vurderingen av alternative løsninger, som jordkabel, i realiteten avsluttet gjennom konsesjonsbehandlingen i Energidepartementet.

Altså ble tillatelse fra offentlig myndighet innvilget før spørsmålet om dispensasjon ble behandlet. Dette er kjernen i problemet og det bør være omvendt.

Praksisen blir kritisert av Miljødirektoratet selv. Miljødirektoratet skriver i sitt vedtak at de "(...) mener en slik praksis er svært uheldig, og fører til en ubalanse i hvordan ulike interesser faktisk kan ivaretas. Forvaltningsmyndigheten for forskrift om dverggås som prioritert art, som i første omgang skal ta stilling til en dispensasjonssøknad, vil da være låst til kun å vurdere de alternativene som gjenstår etter avveining mot andre interesser enn til en prioritert art."

Med andre ord: Når en søknad om dispensasjon kommer helt på slutten i prosessen, er det svært lite handlingsrom igjen for å ta hensyn til dverggåsa. Prosessen er kritikkverdig og for truede arter som dverggåsa kan det få svært alvorlige konsekvenser. 

En slik fremgangsmåte innebærer at dispensasjonsvurderingen kun reduseres til en enkel formalitet, stikk i strid med lovverkets intensjon, understreker BirdLife Norge i sin klage.

BirdLife Norge har siden 1990 overvåket dverggjess i våtmarksområdet Valdakmyra i Porsanger (Finnmark) der fuglene raster både vår og høst på vei til og fra hekkeområdene. Siden 1995 har BirdLife Norge arbeidet med å kartlegge dverggåsas trekkruter og vinterområder med avansert sporingsteknologi. Foto: Ingar Jostein Øien / BirdLife Norge.

Forskning på dverggåsa

Dverggjessene i Fennoskandia har vært fulgt gjennom internasjonalt forsknings- og bevaringsarbeid siden slutten av 1980-tallet. Etter å ha vært nede på kritisk lavt nivå med kun 10-11 gjenværende hekkepar i 2007-2008 har den fennoskandiske bestanden siden 2010 hatt en positiv bestandsutvikling, men den er fortsatt kritisk truet og i en svært utsatt posisjon, og det skal lite til for å vippe utviklingen i motsatt retning. Les mer om dverggåsprosjektet her.

Hva er løsningen?

Kraftlinja i Stabbursdalen er et inngrep i et av de aller viktigste leveområdene for dverggås i Norge, der konsekvensene kan bli alvorlige for en allerede kritisk truet art. Hensynet til dverggåsas overlevelse må gis avgjørende vekt. Uten strengere tiltak og reelle alternative løsninger risikerer vi å miste en av våre mest truede arter for godt. 

Flygende flokk med dverggjess. Foto: Ingar Jostein Øien / BirdLife Norge.