Naturforvaltning:

I Norge er det identifisert i overkant av 100 «Important Bird and Biodiversity Area». Disse naturområdene har stor verdi for fugleliv og biologisk mangfold, men ikke alle har formell vernestatus. Samtidig er Norge blant landene i Europa med høyest nedbygging av natur per innbygger. Mye av dette skjer gjennom mange små, lokale inngrep som hver for seg kan virke begrensede, men som samlet gir store konsekvenser. Summen er alvorlig. Fuglene mister leveområdene sine, og stadig flere bestander går tilbake. 

Et område med internasjonal betydning

Et av disse viktige fugleområdene ligger i Herøy kommune i Nordland. Området er spesielt viktig for hvitkinngås og kortnebbgås på vei til og fra Svalbard. Her finner fuglene rike beiteområder der de kan bygge opp energilagrene. Overvåking viser at området samlet huser hele 7,6 prosent av Svalbard-bestanden av hvitkinngås. 

Samtidig er området et svært viktig leveområde for storspove. Arten er klassifisert som sterkt truet i Norge og har hatt en betydelig bestandsnedgang, med rundt 45 prosent reduksjon i perioden 2000–2015, og ytterligere nedgang i årene etter. Også globalt er arten i tilbakegang. På Tenna og i Herøy finnes det fortsatt en god bestand. Her har storspoven tilgang til både egnede hekkeplasser og næringsområder, noe som er avgjørende for artens overlevelse.

Storspoven er en viktig del av naturopplevelsen mange forbinder med kyst og kulturlandskap. Den karakteristiske, melankolske lyden over landskapet om våren er for mange selve lyden av vår, noe kjent og nært, som har vært der i generasjoner. Når arten forsvinner, er det ikke bare et tall i en statistikk som blir borte, men også en del av naturopplevelsen og tilhørigheten til landskapet. Flere steder i landet har storspoven allerede blitt sjeldnere eller forsvunnet helt. Det gjør områder som dette, der arten fortsatt har gode leveforhold, særlig viktige å bevare. 

Et rikt og sårbart fugleliv

Rundt Tenna og nærliggende områder er det registrert 185 fuglearter, hvorav 58 er rødlistet. Dette høye artsmangfoldet vitner om et rikt og variert økosystem med stor verdi. 

Området fungerer som hekkeplass, rasteområde og næringsområde for en lang rekke arter, og er særlig viktig i trekktidene når fuglene er avhengige av faste stoppesteder. Blant artene som hekker her er vipe, som er kritisk truet i Norge etter en dramatisk bestandsnedgang. Dette er sårbart liv som trenger å beholde sine leveområder i fred. Sanglerke har også en god bestand her ute. Steinvender har brukt å hekke her, dette er også en art som det er blitt sjeldnere og sjeldnere å se. Innimellom i trekkperioden møter vi også på svarthalespove, som er kritisk truet og en art Norge har et særlig ansvar for.

På våren kan man oppleve brushane i spill. Med fjærdrakter i varierende farger og et intenst spill ute i våtmarka, fylles landskapet av et naturfenomen som er spektakulært, men stadig sjeldnere å se. 

Dette er et landskap der fuglene fortsatt får være i fred. Roen, kombinasjonen av hekkeområder, næring og skjermede områder, er det som gjør Tenna og Herøy IBA så viktig, men også så sårbart. For hvor lenge har fuglene denne roen? Området er et av få steder i Norge med rik og relativt intakt kystnatur, og gir et sjeldent glimt av hvordan naturen kunne sett ut før årtier med inngrep. Dette må vi kjempe for at fuglene skal få beholde. 

Advarer mot inngrep

Vi har levert inn høringsuttalelse til planene om veiforbindelse mellom Brasøy og Tenna, og advarer mot at prosjektet vil få alvorlige og i stor grad uopprettelige konsekvenser for fuglelivet i området. I uttalelsen peker vi på at begge foreslåtte traséalternativer vil berøre viktige leveområder for sårbare og truede arter, og at inngrepene kommer i direkte konflikt med områdets funksjon som et internasjonalt viktig fugleområde.

BirdLife Norge understreker at det ikke bare er selve veilinjen som utgjør en belastning, men også hele den samlede påvirkningen fra anleggsarbeid, økt ferdsel, støy, lys og aktivitet i et område som i dag i stor grad er relativt skjermet. 

BirdLife Norge forventer at den kommende konsekvensutredningen tar for seg fuglelivet og områdets IBA-status grundig og kunnskapsbasert. Dette må tas på alvor både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. La Tenna og fuglene få leve i fred, det er vårt felles ansvar å beskytte dette viktige området for framtiden.