Naturforvaltning:

Norge står foran omfattende planer om havvindutbygging. BirdLife Norge er ikke prinsipielt imot havvind, men mener utbygging bare kan skje der det finnes solid dokumentasjon på at naturverdier ikke svekkes, og at sjøfugl, trekkfugl og andre arter ikke utsettes for uakseptabel risiko. Slik dokumentasjon finnes ikke for Utsira Nord.

Klimakrisen kan ikke løses ved å forsterke naturkrisen. Derfor må naturhensyn være styrende for valg av områder, ikke noe som forsøkes avbøtt etter at beslutningene allerede er tatt.

Da Stortinget behandlet havvind i 2022, var signalet tydelig. Utbygging og drift skulle skje på en måte som sikrer «svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid», og natur- og miljøregnskapet skulle være vesentlig bedre enn ved tidligere energiprosjekter i Norge. Likevel viser prosessene rundt Utsira Nord at naturhensyn ikke har fått den vekten Stortinget forutsatte.

Havet er også natur

Et grunnleggende prinsipp i all arealforvaltning er å unngå samlokalisering mellom utbygging og viktige naturverdier. Skal dette være mulig, må man ha kunnskap om hvor naturverdiene finnes, hvilke konsekvenser ulike inngrep kan få, og hvordan hensynene er blitt veid mot hverandre. Nettopp her svikter prosessene rundt havvind.

BirdLife Norge har gjentatte ganger pekt på manglende åpenhet om hvordan naturhensyn faktisk vurderes. Begrunnelsene for valg av områder er ofte svakt dokumentert, og formuleringer om at beslutninger er tatt «etter en samlet vurdering» skjuler i praksis hvilke interesser som er prioritert og hvilke som er nedprioritert. Når konsekvensene kan bli store og irreversible, er dette ikke godt nok.

Særlig tydelig blir dette i Utsira Nord. Området er allerede åpnet for havvind, til tross for at det ligger i et av Norges viktigste områder for sjøfugl og trekkfugl. Utsira er kjent langt utenfor Norges grenser som en sentral lokalitet for fugletrekk. Store mengder fugler passerer området hvert år på vei mellom hekkeområder i nord og overvintringsområder lenger sør. Trekket omfatter både sjøfugler, våtmarksfugler og småfugler.

Fugletrekket ved Utsira har vært dokumentert gjennom generasjoner. Likevel velger myndighetene å legge til rette for storstiltutbygging nettopp her.

Havvind innebærer stor risiko for fuglene

Problemet er ikke bare risikoen for kollisjoner med vindturbiner. Fugler påvirkes også gjennom tap og endring av leveområder, ved at de unngår områder med vindkraftverk, og ved at anleggene fungerer som barrierer i trekk- og bevegelsesmønstre. For arter som allerede sliter med redusert næringstilgang og andre belastninger, kan slike tilleggseffekter få alvorlige konsekvenser.

Det gjør situasjonen ekstra alvorlig at sjøfuglene allerede er i krise. Siden 1950 har verdens sjøfuglbestander blitt redusert med 70 prosent. I Norge har tilbakegangen vært dramatisk, med opptil 80 prosent nedgang de siste 50 årene, og rundt to tredeler av sjøfuglartene står på rødlisten. Krykkje, lomvi og lunde er blant artene som har hatt betydelig bestandsnedgang.

Når bestandene allerede er under press fra klimaendringer, redusert næringstilgang, fiskeri og andre menneskeskapte påvirkninger, må nye belastninger vurderes med stor varsomhet. Det er vanskelig å se hvordan etablering av store havvindanlegg i sentrale fugleområder kan være forenlig med Stortingets mål om svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning.

Utviklingen blir enda mer problematisk når myndighetenes egne vurderinger viser at naturhensyn ikke veier tyngst. NVE har pekt på at Vestavind F, som omfatter Utsira Nord, og Sørvest F kan få alvorlige konsekvenser for sjøfugl og trekkfugl dersom områdene bygges ut. Samtidig anbefales Vestavind B ikke åpnet nå av hensyn til petroleumsvirksomhet, skipsfart og luftfart, selv om naturkonsekvensene der vurderes som mindre. Budskapet er vanskelig å misforstå: Andre samfunnsinteresser kan stanse havvindutbygging. Naturhensyn kan det ikke.

Vi trenger mer vern, ikke mer utbygging

Dette står i direkte motsetning til Stortingets forutsetninger. Dersom områder med dokumentert stor betydning for fuglelivet kan bygges ut til tross for omfattende naturfaglige innvendinger, blir det vanskelig å forstå hvilke områder som faktisk skal skjermes.

Kunnskap fra BirdLife, NINA og andre fagmiljøer peker i retning av at konfliktene ofte blir mindre jo lenger fra kysten man bygger. Denne kunnskapen må være styrende for fremtidige arealvalg. De viktigste områdene for sjøfugl og trekkfugl må holdes utenfor havvindutbygging.

Regjeringen har samtidig vedtatt mål om å bedre situasjonen for sjøfugl innen 2035. Da kan vi ikke tillate at nye industrielle inngrep etableres i noen av de viktigste områdene fuglene bruker til næringssøk, trekk og overvintring. Det som haster, er å få fortgang i marint vern med reell beskyttelse.

Stortingets vedtak om at havvind skal gi svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning, er det tydeligste politiske premisset for norsk havvindpolitikk. Likevel legges det opp til utbygging i et område hvor myndighetene allerede vet at konsekvensene for sjøfugl og trekkfugl kan bli store. Slike prosjekter kan ikke beskrives som naturpositive. De vil tvert imot bidra til å forsterke naturkrisen og undergrave Stortingets egne forutsetninger. Dersom havvind skal ha legitimitet, må de mest verdifulle naturområdene holdes utenfor all utbygging.

• Høringsuttalelse til melding med forslag til utredningsprogram for Utsira Nord – Prosjektområde 2
• Høringsuttalelse til melding med forslag til utredningsprogram for Utsira Nord – Prosjektområde 3