Naturforvaltning:

Måker er en del av livet rundt oss, også i byene vi har bygget. De er totalfredet i Norge, og det er forbudt å skade reir, egg og unger eller flytte reir med levende innhold. Dette vernet finnes fordi ville dyr skal ha beskyttelse, også når de lever tett på mennesker og passer perfekt inn i vår egosentriske menneskeskapte hverdag. Flere av måkeartene våre står dessuten på Norsk rødliste som følge av betydelige bestandsnedganger. Å fremme tiltak med et tydelig mål om ytterligere bestandsreduksjon er verken en kunnskapsbasert eller framtidsrettet tilnærming.

Alle byer var en gang natur. Det er noe vi mennesker lett glemmer. Vi bygger ned natur bit for bit, og reagerer når dyrelivet fortsatt finnes rundt oss. Noen måker hekker i byene, mens mange har hekkeplassene sine andre steder. De flyr gjerne flere kilometer, og noen ganger flere titalls kilometer, mellom hekkeplassene og områdene der de finner mat. De er svært mobile fugler som utnytter ressursene som er lettest oppnåelig. Byene våre har blitt en del av landskapet de forholder seg til, blant annet fordi menneskelig aktivitet enkelte ganger tilbyr lett tilgjengelig mat.

Måkene spiller en viktig rolle som naturens renholdsarbeidere. De fjerner åtsler, fiskeslo og matrester, samtidig som de holder bestander av blant annet insekter, krabber, smågnagere og andre smådyr i sjakk. De rydder opp i matrester, døde dyr og organisk avfall som ellers ville blitt liggende. De er en viktig del av økosystemets eget renholdskorps, både langs kysten og i byene. At de oppsøker byer, havner og tettsteder skyldes i stor grad at vi mennesker etterlater oss slike ressurser. Konfliktene er derfor i stor grad et resultat av hvordan vi organiserer og forvalter byene våre, snarere enn av måkenes atferd.

Det er også viktig å understreke at utfordringer med mange måker først og fremst er lokale, ofte helt stedspesifikke. Å foreslå nasjonale lovendringer som svekker vernet av måker, fordi noen områder opplever utfordringer sommerstid, er en svært lite treffsikker løsning.

Hvorfor skal naturen alltid vike når det oppstår konflikter? Vi bygger ned leveområder, endrer landskapet og legger til rette for stadig mer menneskelig aktivitet, samtidig som vi forventer at dyrene skal holde seg unna. Når måkene tilpasser seg et endret miljø, blir de framstilt som problemet, fremfor at vi ser på årsakene til konfliktene.

I dagens samfunn omgir vi oss med et mylder av menneskeskapte påvirkninger – trafikk, byggearbeid, kunstig belysning, asfalt, betong og et stadig høyere aktivitetsnivå. Dette tar vi i stor grad for gitt. Samtidig er toleransen ofte langt lavere for naturens egne uttrykk, enten det er fuglesang, måkeskrik eller andre påminnelser om at vi deler omgivelsene med et rikt dyreliv. Det er verdt å spørre hvorfor naturens nærvær oppleves som et større problem enn sporene etter samfunnet vi selv har bygget.

Løsningene finnes, og de handler først og fremst om god byforvaltning. Bedre avfallshåndtering, avfallsbeholdere som holder mat utilgjengelig, rask rydding av bord og matrester ved uteserveringer, overbygg eller andre fysiske løsninger der det er behov, samt informasjon om hvordan mennesker kan opptre nær hekkende fugler, er tiltak som kan redusere konfliktene betydelig. Dette er løsninger som fungerer både for mennesker og fugler, uten å svekke vernet av arter som allerede er i tilbakegang.

Det er mye verdifullt i å dele byen med fuglelivet. Mellom bygninger, asfalt og betong finnes det fortsatt arter som minner oss om at også byen er en del av naturen, og vi en del av den. I en tid der naturmangfoldet er under stadig sterkere press, bør målet være å finne løsninger som gjør det mulig å leve side om side med naturen. Sameksistens krever kunnskap, toleranse og gode løsninger – ikke symbolske lovendringer som svekker vernet av arter som allerede er under press. Det siste vi trenger er å møte naturens tilstedeværelse med å fjerne den.