Naturforvaltning:

Jeg blir ofte spurt om hva jeg egentlig jobber med. På papiret har jobben vært den samme en stund, men svaret har endret seg over tid. Nå er svaret at jeg og BirdLife jobber med å redde verden. Alt vi sier, skriver og gjør handler om dette overordnede målet. For fuglevern handler om mer enn fuglene i seg selv. Fugler er avhengige av naturen rundt seg, og naturen er grunnlaget for alt. Alt liv for alle arter, til og med oss mennesker er uløselig knyttet til velfungerende økosystemer og et levelig klima.

For å forstå disse tingene så må naturen oppleves. Derfor starter BirdLife Norges arbeid med å redde verden med å spre naturglede. Å dra ut og oppleve fugler og natur sammen med andre betyr alt. Å få folk flest med ut på fugletur ervår viktigste oppgave. Det er enkelt, og høsten er en fin tid å gjøre det på.

Det hadde vært hyggelig om de som bestemmer i Regjeringen og på Stortinget hadde prøvd å redde verden litt mer de også. I stedet for å bare late som de gjør det, eller i realiteten bare gjøre minst mulig med det. Å påvirke norsk  politikk i naturvennlig retning kan føles som å snakke til stein som ligger under vann. Det man sier når ikke frem, og har ingen betydning. Selv om man har rett. Vi er ikke alene om dette. Nå har det også vist seg at hva norsk Høyesterett mener om dumping av gruveslam i Førdefjorden heller ikke har større betydning. Regjeringen kjører bare på! Prinsippet om fordeling av makt mellom regjering, storting og domstoler går i oppløsning.

Jeg var nylig på reise i Afrika i forbindelse med BirdLifes verdenskonferanse. Det er forfriskende å heve blikket og få nye perspektiver, ikke minst om nasjonalparker. I BirdLife Norges strategi har vi et eget mål om at vi skal jobbe for stans av jakt, fangst og fiske i verneområder. På det afrikanske kontinent har jeg opplevd vernet natur med noe av det rikeste naturmangfoldet jeg noensinne har sett. Nasjonalparker stappfulle av pattedyr og fugler, som man kan oppleve på nært hold uten at de stikker av. Livsfarlige arter som elefant, bøffel, flodhest, nesehorn, løve, leopard eller hyener er noe man faktisk kan se, noen i store mengder.

Noe slikt er ikke mulig i Norge. Vi har masse nasjonalparker, men du skal lete lenge etter pattedyrene som egentlig skulle finnes der. Hvis du til slutt finner dem, så stikker de bare av når de oppdager deg. Ulv, bjørn, gaupe eller jerv ser man i praksis aldri i nasjonalparkene. De har ikke lov til å være der. Dette er på grunn av den norske modellen med bruk og vern, eller som jeg ser det vern uten reelt vern.

Naturvern ser rett og slett ikke ut til å være det primære formålet med norske nasjonalparker. Et hovedformål er derimot utmarksbeite for sau, storfe og tamrein. Et annet viktig formål er storviltjakt, småviltjakt og fiske. Videre ser statlig godkjent skadefelling av rovdyr som kan true sau og tamrein til å være en viktig aktivitet i nasjonalparker. Nasjonalparkene har et ganske velfungerende byggeforbud, og er viktige turområder for folk. BirdLife Norge har mange ganger tatt opp behovet for at det etableres forbud mot beitedyr, jakt og fiske i et utvalg av norske nasjonalparker. Dette er nødvendig for å etablere ekte naturvern. Forslagene har til nå falt på steingrunn. Svaret er at slikt vern ikke er den norske modellen. Vi må jo skjønne at dette ikke går an i Norge.

Men vi gir oss ikke. Erfaringer fra andre land viser at dette er mulig, og at resultatet kan være helt fantastisk. Norge har mye å lære om naturvern fra land i det globale sør. Hvis man slutter å skyte dyrene i nasjonalparkene så blir resultatet bra. Dette er ikke radikalt, det er fasiten. Det enkle er ofte det beste.