Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Slik reddet frivillige hundrevis av lomvier

Da hundrevis av utsultede lomvier strømmet inn i Oslofjorden høsten 2025, mobiliserte en gjeng engasjerte fuglevenner seg. Flere hundre lomvi ble reddet fra sultedøden. Nå er erfaringene samlet i rapporten; «Erfaringer fra lomvisesongen 2025». Den er skrevet av Lovinda Ødegården, Cecilie Moen, Siri Tollefsen og Pernille Iser og inneholder anbefalinger til videre arbeid, oppsummeringer og resultater fra innsamlet data.

Av Mette Sandøy

Publisert 21.09.2026

Det var Ødegården og Moen som startet Facebookgruppen “Krisehjelp for lomvien“ i 2021. De store lomviårene har vært 2021, 2023 og 2025, og medlemsbasen har vokst for hvert kriseår. Gruppen har hatt tett kontakt med fagpersoner for råd og veiledning, samarbeidet med flere organisasjoner, og bygget opp gode rutiner for krisehjelp av lomvi. Medlemmene består av frivillige i Oslo og omegn, og innsatsen har vært formidabel. Mange timer har gått med til mating og transport av lomvier, koordinering av frivillige, innsamlingsaksjoner og andre administrative oppgaver som har vært nødvendige for å holde redningsarbeidet i gang. 

Situasjonen høsten 2025

Lomviene som kom til Oslo høsten 2025 var sultne og avmagrede. Av 293 målinger utført av gruppen lå snittvekten på 580 gram. Dette er veldig lav vekt for en lomvi. Etter hvert som mating av lomviene pågikk, tok vekten seg opp. Vektoppgangen har Birdlife Norge sitt eget ringmerkingsteam dokumentert. Gjennomsnittsvekten økte raskt når støttemating av lomvi startet, og stabiliserte seg på omtrent 900 gram. I starten var lomviene slappe og nærgående. Etter hvert som de gjenvant styrke, ble de mer sky, raskere, mer lekne og sosiale med artsfrendene sine. Endringen i atferd var også et tydelig tegn på at matingen virket.

En av de mest populære hypotesene er at det er de sterke sørlige vindene som driver lomviene inn i fjordene og inn på land. Rapporten sammenlignet antall lomvier funnet på land med vindstyrke og vindretning. Resultatene viser ikke en klar sammenheng. Mange spørsmål er fremdeles ubesvart. Hvor kommer lomviene fra? Hvorfor sulter de? Finnes det ikke mat i havet? 

Vil det bli en ny lomvikrise høsten 2026? 

Det vil være lomvi i Oslofjorden hver vinter, spørsmålet er hvor mange og i hvilken tilstand. Det finnes brisling i Oslofjorden, men når ungfuglene allerede er utsultede ved ankomst, kan man tenke seg at avmagring har skjedd over tid og trolig før de kom til indre Oslofjord. 

Lomvien er kritisk truet på rødlista i Norge, og vi har et ansvar for å hjelpe. Vi oppfordrer alle til å ta en titt på rapporten og holde utkikk etter lomvier på land i ukene fremover, da lomvikrisen som regel starter i september. Kommer det sultne lomvier inn til Oslo i høst også?

Erfaringer fra krisehjelpen for lomviene i Oslofjorden for Lomvisesongen 2025

Pingu
Informasjonsplakat illustrert av Ødegården. Finner du en lomvi på land som virker frisk og uskadd, kan du plukke den opp og sette den ut på sjøen
Lomvi
Oslofjorden har vært et overvintringsområde for lomvi siden 1980-tallet, og forekommer ellers langs hele kysten i vinterhalvåret. Artsobservasjoner viser observasjoner av lomvi nesten årlig bakover i tid, men noen år utmerker seg med ekstra stor forekomst med høy dødelighet. FOTO: Mette Sandøy