BirdLife Nordland

Vinteren i nord kan være klaustrofobisk mørk og stormfull, og verdenssituasjonen gjør noe med oss alle. Takk og pris for at lyset og naturen har vært med oss denne vinteren, med mye fint vær. Vi kan finne en stor trøst i at naturen fortsetter sin gang og gir oss gratis tjenester og levelige forhold, selv om klimafornektelse, fremmedfrykt og aggresjon preger nyhetsbildet. Verden går videre. Våren kommer. Kjøttmeisen har begynt vårsangen, og dagene er allerede blitt lengre og lysere.

Ingen natur å miste

Alt naturen gir oss gratis kalles økosystemtjenester – goder og tjenester naturen leverer uten at vi sender faktura i retur. Likevel er det nettopp disse tjenestene som sjelden regnes med når nye veier, hyttefelt, næringsparker og kjøpesentre planlegges. Natur bygges ned som om den var tom. Men den er alt annet enn tom.

Økosystemtjenester finnes overalt rundt oss. Karbonfangst er ikke en teknisk nyvinning, det er noe skogen gjør av seg selv. Myrer lagrer enorme mengder CO₂ og holder tilbake flomvann. Tareskoger langs kysten demper bølger, beskytter mot erosjon og fungerer som oppvekstområde for fisk. Insekter og fugler pollinerer matplantene våre. Rovdyr og rovfugler holder gnagere og skadedyr i sjakk. Mikroorganismer i jord bryter ned avfall og gjør næringsstoffer tilgjengelige igjen. Dette er naturens egen infrastruktur.

Likevel verdsettes den ofte til null i økonomiske regnestykker. Når et våtmarksområde fylles igjen eller en tareskog forsvinner, regnes gevinsten i tomteverdi og arbeidsplasser. Tapet av flomdemping, karbonlagring, biologisk mangfold og fiskerekruttering føres sjelden opp i balansen.

Problemet er at økosystemtjenester er vanskelige å gjenopprette. Å få tilbake komplekse samspill mellom arter er langt vanskeligere enn å asfaltere et område. Derfor må arealforbruket bremses. Naturen må gis en reell verdi i planlegging og budsjettering – ikke bare som pynt i en konsekvensutredning.

Fine fugler er også nyttige

Utenfor holmer og skjær dykker ærfuglen ned i det kalde vannet på jakt etter bunndyr som blåskjell, snegler, krepsdyr og kråkeboller. Kråkeboller beiter på tang og tare, særlig stortare som danner undersjøiske skoger. Blir kråkebollene for mange, kan de spise opp nesten all tare i et område og etterlate det forskere kaller «kråkebolleørken».

Når ærfuglen spiser kråkeboller, holder den bestanden i sjakk. Da kan tareskogen vokse. Tareskoger er blant de mest produktive økosystemene vi har: barnehage for fisk, skjul for krepsdyr og jaktområde for større arter. De binder karbon og demper bølger. Ved å følge sin naturlige appetitt bidrar ærfuglen til å opprettholde balansen i kystøkosystemet. Slik er det med alle arter. Hver og en er en brikke i et intrikat maskineri.

Fugler former også landskapet. De sprer frø og skog. Rødvingetroster som spiser rognebær slipper frø flere kilometer unna. Nøtteskrika gjemmer tusenvis av nøtter i bakken, og mange blir til nye trær. Verdens fugler står for pollinering av rundt fem prosent av plantene mennesker er avhengige av.

Langs kysten frakter sjøfugler næringsstoffer fra hav til land. I fuglefjellene gjødsles vegetasjonen av næringsrik guano. Fugler spiser mellom 400 og 500 millioner tonn insekter globalt hvert år og bidrar til at naturen holder seg frisk. I Norge tar fiskemåkene mye insekter på jordene og bidrar direkte i bondens arealer.

Åtselfugler som havørn, kråkefugler og måker fjerner døde dyr og organisk avfall før det blir et hygienisk problem. De hindrer spredning av sykdommer og bidrar til rask resirkulering av næringsstoffer. I India har forskere beregnet at én enkelt gribb gjennom livet utfører avfallshåndtering tilsvarende en verdi på rundt 11 000 amerikanske dollar. I Norge er det havørna som ligner mest på disse spesialistene. Havørn patruljerer kysten og rydder opp i døde fisk, sjøfugl og pattedyr. Et majestetisk syn og en god renovasjonsarbeider. Hva den økonomiske verdien av havørner, kråker og måker er, har ingen regnet på.

Økosystemtjenester handler heller ikke bare om mat og renovasjon, men også om helse. Studier viser at mennesker som opplever rikt fugleliv og artsmangfold rapporterer høyere livskvalitet. Fuglesang og naturopplevelser virker stressdempende og helsebringende.

Det finnes over 11 000 fuglearter i verden. Hver fyller en nisje og påvirker andre arter. Når en art blir borte, mister vi ikke bare et vakkert innslag i landskapet. Vi mister funksjon, regulering og stabilitet. Det er en regning vi allerede har begynt å betale i form av mer ustabilt klima og fattigere økosystemer.

Står du opp for naturen?

Når artsmangfoldet svekkes, svekkes også naturens evne til å levere stabile tjenester til samfunnet. Flere steder er naturens tåleevne allerede overskredet, og tiden for å snu kursen i areal- og ressursforvaltningen er nå. Det gjelder din kommune. Og det gjelder deg. Fremsnakk naturen. Det fortjener den.

Naturen trenger deg. Og du trenger naturen.

Meld deg inn i BirdLife Norge her.