BirdLife Telemark

Kraftige endringer langs Telemarkskysten

Leder av sjøfuglkomitéen i BirdLife Telemark, Rune Bergstrøm, har nå lagt fram årsrapporten for 2025. Den viser at sjøfuglbestandene langs Telemarkskysten har endret seg dramatisk siden overvåkingen startet i 1974, med kraftig tilbakegang for flere tradisjonelle sjøfuglarter, men også tydelig vekst for noen nye «vinnere».

I 2025 ble hekkebestanden av sjøfugl registrert for 52. året på rad i Telemark. Tellingene omfatter de opprinnelige sjøfuglreservatene, nye verneområder, totaltellinger langs hele kysten og egne undersøkelser av blant annet ternekolonier.

Den lange tidsserien gjør Telemark til et nøkkelområde for å forstå utviklingen til sjøfugl i Skagerrak, og for å motvirke det som ofte kalles «shifting baselines», der vi gradvis mister minnet om hvor rike naturverdiene en gang var.

Halvering av hekkebestandene – men økning for skarv

I 1980 ble det registrert 2872 hekkende par sjøfugl i de 27 opprinnelige reservatene. I 2025 var tallet nede i 1514 par – en nedgang på nær 50 prosent. De siste årene har det likevel vært en svak oppgang, først og fremst fordi noen arter nå øker:

• Mellomskarv (storskarv) er nå den tallrikeste arten i reservatene, med 342 hekkende par i 2025.

• Toppskarv hadde en eksplosiv vekst: fra 21 par i 2024 til minst 109 par i 2025 i Stråholmstein naturreservat.

• Ærfugl viste også en etterlengtet økning, fra 145 til 173 hekkende par, og det ble observert flere ungekull som klarte seg godt gjennom sesongen.

Samtidig viser rapporten at mange tradisjonelle sjøfuglarter fortsatt er i dyp krise.

Småmåker og terner på et historisk bunnivå

Arter som tidligere dominerte skjærgården er nå nesten borte:

• Hettemåke, fiskemåke og makrellterne hadde tidligere kolonier på flere hundre par i Telemark.

• I dag er bestandene nede på et historisk lavmål, og enkelte år har det nesten ikke vært hekking i de klassiske reservatene.

I 2025 var det likevel noen lyspunkter:

• En liten koloni hettemåker og makrellterner hekket i Korset biotopvernområde og på Beverskjæra, og noen makrellterneunger kom på vingene.

Rapporten understreker at disse artene er kritisk truet (CR) eller sterkt presset på nasjonalt nivå, og at Telemark fortsatt har et ansvar for å ta vare på de få gjenværende koloniene.

Verneområdene gjør en stor forskjell

Årets rapport viser tydelig at verneområdene fortsatt er helt avgjørende for sjøfuglene:

• Omtrent 70 prosent av alle hekkende sjøfugler på Telemarkskysten hekker innenfor verneområder.

• For arter som teist, sildemåke og hettemåke foregår nesten all hekking innenfor reservatene.

• Mellomskarv og toppskarv hekker utelukkende i verneområdene.

Samtidig peker rapporten på at flere arter nå sprer seg ut av reservatene, for eksempel grågås og hvitkinngås, som i økende grad hekker i hele skjærgården.

Ferdselsforbudet må styrkes

Et viktig budskap fra årets undersøkelser er at ferdselsforbudet i sjøfuglreservatene ikke er godt nok tilpasset dagens situasjon.

For toppskarv ble det funnet reir med egg og unger helt fram til midt i juli, noe som betyr at forstyrrelser sent i sesongen kan få store konsekvenser for hekkesuksessen. Sjøfuglgruppa anbefaler derfor at ferdselsforbudet utvides i tid, slik at koloniene får nødvendig ro gjennom hele hekkeperioden.

Dugnad, data og videre arbeid

Prosjektet er gjennomført av frivillige i BirdLife Telemark, med støtte fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og NINA. Tellingene skjer etter faste metoder, og alle data legges inn i den nasjonale sjøfugldatabasen.

Rapporten viser tydelig at:

• langsiktige tidsserier er helt avgjørende for å forstå utviklingen

• verneområdene virker, men ikke for alle arter

• noen arter er «vinnere» i dagens kystlandskap, mens mange klassiske sjøfuglarter er på randen.