BirdLife Trøndelag
Vipa holder stand, storspoven på vei ut
Bestanden av vipe og storspove i Trondheim er på et kritisk lavt nivå. Vipa hekker fortsatt på noen få lokaliteter, mens storspoven nesten er borte som hekkefugl i kommunen.
Av Frode Falkenberg og Kjell Stokke
Publisert 04.12.2025
Siden 2022 har BirdLife Norge, med BirdLife Trondheim lokallag i spissen, kartlagt og overvåket viper og storspover i Trondheim. Arbeidet har blitt gjort med støtte fra Klima- og miljøenheten i Trondheim kommune. De to vadefuglartene har begge hatt en dramatisk tilbakegang i Norge de siste tiårene. Vipa er nå klassifisert som kritisk truet (CR) på den norske rødlisten, mens storspoven er sterkt truet (EN). Gjennom kartlegging og overvåking av disse artene i Trondheim har BirdLife Norge fulgt utviklingen nøye de siste årene. Resultatene understreker behovet for målrettede tiltak for å ta vare på de to artene.
Lyspunkt for vipa
I 2025 ble hekkende viper påvist på tre lokaliteter i Trondheim: Våddan i Bymarka, Tonstadkrysset/Okstadbakkan og Aunet på Lysklett i Klæbu. Totalt ble det registrert ti hekkinger, med en hekkesuksess på 2,6 unger per kull – høyere enn gjennomsnittet de siste årene. Spesielt på Lysklett var resultatene gode, med seks hunner som til sammen fikk fram 19 unger. Årets antall hekkinger er en dobling i forhold til fjoråret, og vi må tilbake til 2017 for å finne ti mulige hekkinger i kommunen. Ved alle lokalitetene ble det gjort tiltak for å verne om de hekkende vipene.
Storspoven synger på siste verset
For storspoven er situasjonen enda mer alvorlig. Ingen sikre hekkefunn ble gjort i 2025, men noen få par kan ha forsøkt seg i den sørlige delen av kommunen. Arten har forsvunnet fra mange tidligere hekkeområder i Trondheim, og så sent som i 2013 ble det gjort 9–14 hekkefunn i kommunen. Siden har det gradvis gått nedover.
Avhengige av tiltak
Både vipe og storspove hekker i jordbrukslandskap og er utsatt for mange utfordringer i hekketiden. Tiltak i samarbeid med grunneiere, som skjerming av reir mot rovdyr og tilpasning av jordbruksdrift, har vært avgjørende for at vipene har hatt en viss suksess i kommunen. Videreføring av slike tiltak i hekkeområdene vil være nødvendig for å sikre artens framtid i kommunen. Når det gjelder storpove er utfordringen enda større. Reir er vanskelig å lokalisere, og det er langt på vei usikkert om arten i det hele tatt vil bli en hekkefugl i Trondheim i 2026.
