BirdLife Vest-Agder

Bestanden på Lista ligger nå nesten på samme nivå som i 2012, men ennå er det langt igjen til de nær 500 parene som utgjorde bestanden for bare 25 år siden. Selv om bestanden øker noe og har re-etablert seg i flere tradisjonelle hekkeområder så sliter vipene fremdeles med å produsere nok flygedyktige unger til å opprettholde eller øke bestanden. Til tross for stor innsats fra frivillige i BirdLife Lister, så vel som mange interesserte bønder og grunneiere, kan verken årets eller fjorårets hekkesuksess betegnes som noe mer enn middels. Vår teori er derfor at den bestandsøkingen vi har sett på Lista de siste årene primært skyldes rekruttering av viper fra andre hekkeområder.

I 2025 brukte vi beskyttelsesbur ("vipebur") på til sammen 25 vipereir, og vi hadde 33 referansereir uten bur. Tilsvarende tall for 2024 var 15 reir med bur og 36 uten bur. De sammenlagte tallene fra disse to første sesongene viser noe forbedret klekkesuksess i reir som ligger i beskyttelsesbur: 70 % av reirene klekt, mot 63 % i de reirene som ligger ubeskyttet. Når det gjelder endelig hekkesuksess, som egentlig er det som betyr noe, er de foreløpige tallene som følger: Gjennomsnittlig 0,73-0,80 flygedyktige ungfugl fra reir som har ligget i beskyttelsesbur, mot 0,69-0,71 ungfugl per reir fra ubeskyttede reir. Altså en svært marginal forbedring. Vi er ennå i en fase hvor vi forsøker å lære hvordan burene skal brukes riktig, men basert på foreløpige resultater ser vi grunn til å mane til forsiktighet ved bruk av slike bur. Ukritisk og ukyndig bruk kan føre til at ulempene overstiger de positive effektene, og da hjelper en ikke vipa i det hele tatt.   

Mangel på gode oppvekstområder for ungene vil nok være den største hindringen med tanke på å re-etablere en livskraftig vipebestand på Lista. Forbedring av klekkesuksess ser ut til å være mulig med enkle grep som bruk av "vipebur", merking av reir, dialog med bønder og predatorkontroll. Dagens moderne jordbrukslandskap er imidlertid dominert av store monokulturer med gress og korn. I tillegg til at næringsforholdene ofte er dårlige i slike områder så er vegetasjonen ofte for høy til at vipene klarer å få oversikt og holde kontroll på unger og predatorer. Vipene er for så vidt tilpasset dette og kan vandre langt med ungene for å finne bedre oppvekstområder, men vi opplever nå at jordene har blitt for store og at enga blir høy og tett tidligere på våren – slik at vipeforeldrene får problemer med å finne passende oppvekstområder og å lede ungene frem til disse. I det driftseffektive jordbruket er det lite variasjon: Store områder blir drevet på samme måte og høstet samtidig. I det tradisjonelle jordbrukslandskapet der jordbruksteigene var mindre og vekslet mellom enger, kornåkre, beiteområder, grønnsakåkre og brakkområder hadde vipene lettere for å finne gode og næringsrike oppvekstområder for ungene. Bedre blir det heller ikke av at obstruksjoner som hindrer vipa i å vandre fritt med ungene blir flere og større: Grøfter og kanaler er dypere og brattere, planteskog og hekker har vokst seg større og stadig nye områder bygges ut mellom jordene. Verneområdene på Lista, som burde ha fungert som oppvekstområder for viper og andre bakkerugende våtmarks- og kulturmarksfugler, er dessverre i altfor mange tilfeller kun smale randsoner som er gjengrodd, overbeitet eller - for Listastrendene sitt vedkommende - fulle av menneskelig aktivitet og forstyrrelse.

I gamle Vest-Agder fylke ser det dessverre nokså helmørkt ut for vipa nå. Utenom Lista finnes det kun hekkende viper i to områder. Ellers står alle de gamle hekkeplassene rundt i hele Vest-Agder tomme:

I Søgne opprettholdes en liten hekkebestand på Årosjordene, takket være stor innsats over mange år fra BirdLife medlemmer i samarbeid med de lokale bøndene. Uten dette samarbeidet hadde det neppe vært viper her fremdeles. I 2025 var det åtte reir her, men kun 5-7 unger vokste opp.  

På Lyngdalssletta er det også en ytterst liten vipebestand som holder ut: 8-10 par er rapportert herfra i år. Hekkesuksessen i dette området er usikker, men enkelte ungekull ble observert og minst et kull på tre unger ble bekreftet flygedyktige.

Årets rapport fra vipeprosjektet på Lista kan leses her:

Hekkende vipe på Lista i 2025

Rapporten fra vipeprosjektet i Søgne kan leses her:

Vipeprosjektet i Søgne sesongen 2025