BirdLife Vest-Agder

Det er dessverre lite nytt å melde om situasjonen til de hekkende sjøfuglene i tidligere Vest-Agder fylke. De trendene som har vært gjeldende i de siste 15-20 årene har ikke endret seg betydelig. De fleste artene har fortsatt svært lave bestander og det er lite som tyder på noen bedring av situasjonen, tvert imot så fortsetter nedgangen for mange arter.

Av de artene som ikke allerede er utryddet så er situasjonen kritisk for makrellterne, hettemåke, sildemåke og teist - med fortsatt stor nedgang og / eller svært små bestander. Det meste tyder på at det er dårlig ungeproduksjon og lokale forhold i hekketiden som er den viktigste årsaken til den elendige situasjonen. Fiskemåken har nesten forsvunnet fra den ytre skjærgården og sjøfuglreservatene, mens den klarer seg noe bedre enkelte steder i indre skjærgård. Det som i stor grad «redder» fiskemåken er imidlertid bestandsvekst og til dels ganske god hekkesuksess i urbane områder som på hustak, i industriområder og på planerte industri- og boligtomter som har blitt liggende brakk over flere år.

Gråmåkens bestand i reservatene er «bare» halvert i løpet av de siste 30 årene, og det er fortsatt håp for arten da den produserer ganske bra med unger. Mindre tilgjengelighet til mat- og fiskeriavfall kan ha medført at bestanden har tilpasset seg i større grad til mer «naturlige» næringskilder. De positive unntakene fra det triste utviklingen er svartbaken, som har en stabil bestand, samt mellomskarv og toppskarv som fremdeles er i en innvandrings- og vekstfase.

I 2023 erklærte vi tyvjoen som regionalt utryddet, etter at det ikke ble registrert et eneste par i denne sesongen. Det viste seg å ikke stemme helt. I 2024 hekket det nemlig et par på en av de tradisjonelle hekkeplassene og de fikk til og med to unger på vingene. Dette paret var også på plass i 2025, og i tillegg var minst en enslig tyvjo innom i det som tidligere var kjerneområdet for arten. Selv om dette var gledelig så skal det mye til for at tyvjoen skal overleve som hekkefugl i Agder, den lever nærmest på «lånt tid».

Blant en del kysttilknyttede arter, altså det som ikke regnes som sjøfugl i tradisjonell forstand, er situasjonen noe bedre: Hvitkinngåsa utvider hekkeområdet og bestanden vokser, mens arter som grågås, gravand og tjeld virker å ha ganske stabile bestander innenfor omhandlet område. Ærfuglen sliter nok mest i denne kategorien, men det er vanskelig å si noe sikkert om hvor stor nedgangen har vært da den beste metoden er å telle hanner tidlig i rugeperioden over større sammenhengende områder. Dette er kun gjort i Farsund kommune, og tallene herfra viser en reduksjon på 55-65 % de siste 25 årene. Denne utviklingen antas å være representativ for områdene vest for Lindesnes, mens det er mer usikkert hvor stor reduksjonen har vært på østsiden av Lindesnes. På Rauna, den suverent viktigste kolonien, har det heller ikke blitt gjennomført opptelling av ærfuglreir siden 2016.

Av trusler lokalt i sjøfuglreservatene så er det to problemer som går igjen:

Ferdselsforbudet opphører altfor tidlig (15. juli), noe som har hatt negative følger for hekkesuksessen til arter som hekker seint – særlig sildemåken. Høsten 2023 sendte endelig Statsforvalteren i Agder et forslag om å utvide ferdselsforbudet på høring. Miljødirektoratet sende høsten 2024 en tilrådning om å utvide perioden med ferdselsforbud til 15. august og saken ligger nå hos Klima- og miljødepartementet. Vi håper at denne forskriftsendringen snart kan bli politisk behandlet og iverksatt.

Beiting med sauer og geiter er fremdeles svært problematisk i flere reservater. Fravær av tett og høy vegetasjon som fungerer som skjulested for egg og unger er lite gunstig for mange av de fugleartene som sliter mest (f.eks. fiskemåke, sildemåke og ærfugl). Overbeite går også ut over øvrig fauna og flora i våre vernede kystområder. I tillegg er det etter hvert en rekke dokumenterte eksempler fra utlandet på at både sauer og geiter faktisk kan spise egg og unger av sjøfugler og andre bakkerugende fugler. Enkelte forskere mener at dette kan knyttes til manglende næringsstoffer, blant annet kalsium, i vegetasjonen som beites. Det er ukjent i hvor stor utstrekning dette forekommer i vårt område, men dette kan være en forklaring på hvorfor enkelte reservater tømmes helt for fugl - også spurvefugler som både er tolerante overfor forstyrrelser og som ikke er avhengige av ressurssituasjonen i havet. Særlig i sjøfuglreservatene som ligger innenfor Oksø-Ryvingen LVO ser det mange steder ikke bra ut, og det virker som om sauebeite har prioritet foran både sjøfugl og øvrig flora og fauna. 

Det er gjennom flere år lagt ned betydelige ressurser på minkbekjempelse mange steder og det er ikke rapportert om mink eller minkskader i sjøfuglreservatene de to siste sesongene. Det betyr ikke at minken ikke kan forekomme i enkelte reservater, men noe stort problem har det ikke vært på flere år. I enkelte ikke vernede sjøfuglkolonier kan det imidlertid fremdeles være problemer med minkpredasjon.

Her kan du lese hele rapporten fra sjøfuglreservatene i Vest-Agder i 2024 og 2025

Her kan du lese feltrapporten fra SEAPOP arbeidet på Rauna i 2024

Her kan du lese feltrapporten fra SEAPOP arbeidet på Rauna i 2025