BirdLife Vestfold

Borgeskogen, Djupedal, Gjennestadvannet og Gjennestadmyra i Stokke er et av kommunens og fylkets viktigste naturområder, og utgjør ett sammenhengende økosystem. Her er det kartlagt et enestående biologisk mangfold, diverse rødlistete naturtyper og en rekke arter på rødlisten. Områdets egenart er også framtredende i nasjonal sammenheng. Mesteparten av Borgeskogen er omgjort til et stort industrifelt, men den sørlige delen inneholder forsatt betydningsfulle kvaliteter. Dette området ønsker Sandefjord kommune nå å ødelegge, og planarbeidet har pågått siden november 2023.

Zoologisk hotspot

Det er særlig fuglelivet i og rundt Gjennestadvannet som har gjort området kjent. Våtmarksarter som grågås, knoppsvane, knekkand, stokkand, vannrikse, sothøne, trane, toppdykker, vipe, sivhauk og rørsanger er blant hekkefuglene. Flere av disse er på den norske rødlisten. Ellers opptrer bl.a. sangsvane, krikkand, toppand, kvinand, gråhegre og ulike vadere og måker regelmessig – spesielt i trekktidene. I skogområdene rundt vannet hekker rødlisteartene fiskeørn og lerkefalk, og disse jakter jevnlig i og over våtmarkene. Også rovfugler som vepsevåk, hønsehauk og musvåk søker næring i området. Blant de øvrige skogtilknyttete artene er jerpe, skogdue, rugde, dvergspett og granmeis. Over 210 ulike fuglearter er påvist i denne sentrale delen av kommunen.

Tranepar med unger på et jorde like ved Gjennestadvannet 3.6.2025. Foto: Nils Jakob Brautaset.

Skogarealene, myra og vannet i dette partiet av Stokke er også berømt for forekomsten av bl.a. herptiler og øyenstikkere. Alle Norges slangearter lever i området, og særlig er forekomsten av buorm betydelig. Bestanden av nordpadde er formidabel, og beregninger i år konkluderte med at minimum to millioner individer i juni vandret ut av Gjennestadvannet til de omkringliggende arealene. De to froskeartene spissnutefrosk og buttsnutefrosk sprer seg også til skog- og myrområdene rundt innsjøen – mot nord helt opp mot Borgeskogen industrifelt. Av landets 52 øyenstikkerarter er hele 30 påvist i og ved vannet. Herptilene og insektene er viktige byttedyr for ulike predatorer i økosystemet, bl.a. sivhauk, musvåk og lerkefalk.

Mangelfull konsekvensutredning

Den planlagte utvidelsen av Borgeskogen industrifelt mor sør og sørvest er på rundt 270 dekar, og strekker seg inn i deler av Djupedal og ned til ca. 300 meter fra Gjennestadvannet. Dette omfatter en stor del av hensynssonen for vannet. Det er presentert to alternative arealer med enkelte avbøtende tiltak som f.eks. buffersoner og rensedammer, men begge vil i all hovedsak destruere det eksisterende økosystemet og naturlandskapet. Et null-alternativ med intakte naturkvaliteter er foreslått dersom tiltak etter planen ikke gjennomføres. 

I planprogrammet for Borgeskogen sør blir det i konsekvensutredningen for naturmangfold opplyst at kun tre dager i 2024-25 hadde blitt avsatt til kartlegging i området – to maidager og en novemberdag. Dette utgjør et øyeblikksbilde av forekomstene, og selv med basis i noe av det som er tilgjengelig av tidligere registreringer vil det hefte usikkerhet ved vurderinger av den negative påvirkningen både når det gjelder arealtap og artenes respons. At kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredningen har vært mangelfullt viser resultatet av nye undersøkelser i Borgeskogen sør sommeren 2025. Da påviste fagbiologer både den rødlistete naturtypen rik svartorsumpskog og en betydelig forekomst av amfibier, i første rekke rødlistearten spissnutefrosk, i det planlagte utvidelsesområdet.

Konstaterte omfattende skadevirkninger umulig å overse

Planarbeidet for Borgeskogen sør mangler ikke på signaler om hvor fordervelig denne utvidelsesprosessen er. Dette er avgjørende argumentasjoner som må vektlegges i den videre saksbehandling. I konsekvensutredningen og planbeskrivelsen står det bl.a.:

 «Utbyggingen av Borgeskogen sør vil bidra til økt samlet belastning på naturmangfoldet i området.»

 «Imidlertid vil skogområdet mellom Borgeskogen industriområde og Gjennestadvannet, som fungerer som et økologisk funksjonsområde og buffersone, bli direkte berørt av tiltaket.»

 «I et landskap som i økende grad domineres av tekniske inngrep og infrastruktur, har slike grønne mellomliggende strukturer avgjørende betydning for å opprettholde landskapsøkologisk sammenheng. Reduksjon i areal og kvalitet i dette skogbeltet bidrar til fragmentering, særlig i kombinasjon med øvrige planlagte og gjennomførte inngrep i regionen. Dette kan føre til svekket robusthet for arter som er avhengige av sammenhengende natur, og redusert funksjon for både fugl, pattedyr og amfibier.»

 «At industriområdet også rykker nærmere, vil medføre en økt samlet belastning på dette viktige viltområdet.»

 «Samlet sett vurderes tiltaket å medføre en økt belastning på naturmangfoldet, særlig med tanke på konsekvenser for økologisk sammenheng, funksjonsområder og buffersone mellom industriområdet og Gjennestadvannet.» 

Motarbeidelse av egen miljøprofil – en meningsløs manøver

Den politiske ledelsen og administrasjonen i Sandefjord «vil ivareta biologisk mangfold og markere kommunen som miljøbevisst.» Denne grønne profilen ble spesielt tydelig i 2024 da det i den presenterte kommunedelplanen for natur ble lagt opp til å øke vernet av sandefjordnaturen fra dagens 3 % til minimum 30 % i løpet av de neste seks år – og på lengre sikt i perioden 2026–38. Den samlete vurderingen i plandokumentene er at et utvidet industrifelt i Borgeskogen vil ha stor negativ konsekvens for naturmiljøet. Dersom kommunen ønsker å ivareta sitt omdømme som grønn og miljøbevisst vil det være både fornuftsstridig og meningsløst om de ansvarlige politikere går inn for en ruinering av områdets mest verdifulle natur og biomangfold. Nå må også overordnete miljømyndigheter med Statsforvalteren i spissen ta ansvar for at den egenartete naturen i denne delen av fylket ivaretas for ettertiden.