Organisasjonen:

AviList har blitt til i samarbeid mellom IOC, Clements/eBird og BirdLife International (les mer her). Alle disse organisasjonene har frem til nå hatt sine egne taksonomiske lister, men disse vil i noe ulikt tempo bli utfaset. Fremtiden er med andre ord AviList, og BirdLife Norge har allerede tatt spranget over til denne nyskapningen. Hvilke endringer medfører så det for den norske artslisten?

De som hadde håpet på nye kryss blir nok skuffet i denne omgang. Overgangen fra den nokså progressive IOC World Bird List til samarbeidsprosjektet AviList medfører ingen splittinger som er relevante for norske forhold. Derimot «mister» vi tre arter.

Amerikakrikkand (Anas carolinensis) ble splittet fra krikkand (A. crecca) i 2000 den gang den norske artslisten fulgte taksonomiske anbefalinger fra BOURC. Selv om genetiske studier har vist et relativt dypt skille mellom crecca og carolinensis, har andre publikasjoner påvist omfattende genflyt mellom de to taksonene. Krikkand presenteres derfor som én polytypisk art av AviList.

Oppsplitting av svartkråke (Corvus corone) og kråke (C. cornix) i to arter spores tilbake til BOURC i 2002. Det var en omdiskutert beslutning siden de to underartene av svartkråke, corone i vest og orientalis i øst, ble helt adskilt fra hverandre av grå kråke-underarter. Studier har vist omfattende genflyt både mellom disse to artene, og også med kinakråke (C. torquatus). AviList anser at ytterligere studier er nødvendig for å nøste opp i slektskapet mellom artene og reverserer derfor den drøyt 20 år gamle oppdelingen i to arter.

Den siste arten som forsvinner fra den norske artslisten er av enda nyere dato. Asiasvartstrupe ble splittet til taigasvartstrupe (Saxicola stejnegeri) og russesvartstrupe (S. maurus) av IOC ver. 2.4, og dermed implementert på den norske artslisten ved overgang til IOC taksonomi i 2020. Studier har påvist et markant genetisk skille mellom stejnegeri og maurus, men det finnes andre underarter i det sørlige Asia som enda ikke har blitt sekvensert. AviList anser derfor at oppdelingen er utilfredsstillende dokumentert, og slår sammen de to artene i påvente av nye studier som inkluderer alle taksonene i komplekset. Siden mange av de norske funnene av asiasvartstrupe ikke har latt seg bestemme til den ene eller andre (under)arten kan det paradoksalt nok medføre at enkelte får tilbake et kryss.

En annen «lump» hos AviList kontra IOC er at balearlire (Puffinus mauretanicus) igjen slås sammen med middelhavlire (P. yelkouan). Bare mauretanicus er påtruffet i Norge, men siden yelkouan er nominatunderarten endres det norske navnet tilbake til middelhavslire. AviList gjør også store endringer i den systematiske rekkefølgen på den globale artslisten, både mellom og innad i ordenene, familiene og slektene. Mest åpenbart er gjerne at nattravn- og seilerfamiliene er flyttet langt nedover i systematikken sammenlignet med IOC taksonomien.

Oppsummert medfører overgangen til AviList at den norske artslisten mister tre arter. Dermed er 534 arter, inkludert tre ubestemte taksoner, påtruffet i Norge t.o.m. 2024. Artene er fordelt på kategori som følger:

• kategori A (påtruffet fra og med 1950): 524 arter
• kategori B (bare påtruffet før 1950): 5 arter
• kategori C (forvillede/utsatte bestander): 5 arter

Det nedlastbare excel-arket med AviList v2025 er en veritabel skattkiste som inkluderer et vell av informasjon som aldri tidligere har vært samlet på ett sted, slik som referanser og linker til originalpublikasjon av samtlige taksoner, nøyaktig typelokalitet, IUCN rødlistekategori osv.

En oppdatert norsk artsliste ihht. AviList v2025 vil snart være tilgjengelig på nettsidene til BirdLife Norge. Det jobbes også med å få oppdatert artsobservasjoner.no med den nye taksonomien.